Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Såpekrigen 1930–31 – lilleborgsaken, venstrestaten og norsk økonomisk nasjonalisme



f. 1967, Ph.D. i historie 2008, førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag (IHK), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

  • Side: 389-424
  • Publisert på Idunn: 2010-11-10

Lilleborgsaken var mellomkrigstidens mest intense konsesjonsstrid og førte til regjeringen Mowinckels fall i 1931. Spørsmålet var: Hvordan skulle norske myndigheter håndtere storkonsernet Unilevers forsøk på å erverve kontroll over norsk såpe- og margarinindustri? Valget sto mellom en pragmatisk regulering eller en kamplinje. Flere konfliktlinjer ble her vevet inn i hverandre. Det gjaldt forhold som norsk økonomisk selvstendighet, forholdet mellom stat og marked, regulering av ’storkapitalen’, vern av vitale eksportnæringer og beskyttelse av forbrukerinteressene. Vektleggingen av disse ulike hensynene gir derfor innblikk i nye dimensjoner ved mellomkrigstidens venstrestat og venstrekapitalisme.

The soap war 1930-31; Unilever, Lilleborg and Norwegian economic nationalism

The article explores interwar Norwegian economic nationalism, the increasing politicisation of the economy and the question of foreign ownership. This case study of the so-called «Lilleborgsaken» (the Lilleborg debacle) concerns Unilever’s attempt to gain control over the Norwegian company Lilleborg and thereby the domestic soap and margarine industry. The article explains the industrial background for Unilever’s expansion into Norway and the opposition it encountered. Foreign ownership was a very sensitive issue in interwar Norway, but vital Norwegian interest groups depended on sales to Unilever. The Anglo-Dutch multinational was almost the sole buyer of Norwegian whale oil and a large purchaser of seal oil, herring oil and other fish products. The Liberal -Mowinckel government therefore negotiated a compromise with Unilever and in the heated political atmosphere that ensued the government resigned in May 1931. Two months later, the next government, from the nationalistic Farmers’ party, grudgingly accepted the compromise. The article is an in-depth analysis of the political handling of Unilever and the Lilleborg debacle and gives important insight into the political economy of interwar Norway.

Keywords: Economic nationalism, margarine industry, soap industry, Unilever, whaling history
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon