Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

«Alle grunde taler for at disse embeder nu ophæves» – Alfred Eriksens framlegg om å oppheve bispeembeta i den norske kyrkja

f. 1964, cand.theol. 1990, professor i norsk kyrkjehistorie ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO).

Alfred Eriksen, kjend som Karlsøypres-ten, var Det norske Arbeidarpartiets første parlamentariske leiar på Stortinget. Valet i 1903 representerte partiets gjennombrot i norsk politikk, då dei fire første representantane kunne ta sete i nasjonalforsamlinga – alle valde inn frå Troms. Eriksen var kjernen i dette politiske gjennombrotet. Denne artikkelen tek for seg eitt av framlegga Eriksen fremja på Stortinget. I 1904 gjekk han inn for å oppheve bispeembetet i Den norske kyrkja. Ordninga var gammaldags og hadde overlevd seg sjølv, meinte han. Dessutan ville ei oppheving medverke til å spare pengar for staten. I grunngjevinga av framlegget stod Eriksen fram både som politikar og liberalteolog. Framlegget møtte stor motstand blant dei kyrkjelege høyringsinstansane, men i fleire kyrkjelydar i Nord-Noreg fekk det støtte – i dei same områda der Arbeidarpartiet stod sterkast ved valet i 1903. Det er rimeleg å tolke dette resultatet i samanheng med det politiske gjennombrotet til partiet.

Alfred Eriksen’s Proposal for the Abolition of Episcopal Offices of the Church of Norway

Alfred Eriksen, known as the ‘Karlsøy vicar’, was the Labour Party’s first parliamentary leader in Norway. His election in 1903 heralded the party’s breakthrough in Norwegian politics, with the first four representatives taking their seats in Parliament (Stortinget), and all elected from Troms. Eriksen was at the core of this political breakthrough. The article discusses one of Eriksen’s proposals in Parliament. In 1904, he proposed to abolish the office of bishop in the Church of Norway, believing that both visitation and the episcopate were old institutions that had outlived their time and that to abolish them would save money for the state. In this, Eriksen proved himself both as a politician and as a liberal theologian. His proposal brought strong opposition from the ecclesiastical authorities, but in Northern Norway, where the Labour Party was strongest, several congregations supported it. It is reasonable to see this in context just with the party’s political breakthrough.

Keywords: Alfred Eriksen, episcopate, the Church of Norway, the Labour Party
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon