Årets første nummer åpner med en dobbeltartikkel om pestepidemier. Lars Walløe diskuterer spørsmålet om pestepidemiene i middelalderen var samme sykdom som pest i moderne tid, identifisert ved bakterien Yersinia pestis under epidemier på slutten av 1800-tallet. På grunnlag av en gjennomgang av argumentasjonen fra ulike forskere og på grunnlag av nye undersøkelser av skjeletter fra pestgraver, konkluderer han med at det er samme sykdom, forårsaket av samme bakterie. Han konkluderer imidlertid med at smitteveiene var forskjellige. Mens svarte rotter og rottelopper var ansvarlige for smitteoverføring i de moderne pestepidemiene, var menneskelopper og menneskelus smitteoverførere i middelalderen. Sammen med osteologen Anne Karin Hufthammer går Walløe grundigere inn på smitteoverføringen i den andre artikkelen. På grunnlag av rottenes atferd og arkeologiske undersøkelser av rotteskjelettrester konkluderer de med at det er mulig at pesten kom til middelalderbyene med skipsrotter, men de utelukker at rottene kan ha vært ansvarlig for spredningen av pestepidemiene i landdistriktene i Norge.

I artikkelen «Mentalhygiene og barnepsykologi. Vitenskapeliggjøring av barneoppdragelsen i Norge 1910–1950» analyserer Bjørnar Mortensen Vik hvordan barneoppdragelsen vokste fram som et vitenskapelig undersøkelsesområde der barnepsykologer som Nic Waal og Åse Gruda Skard ble toneangivende. Ved bruk av metoder for metafor- og begrepsanalyser lånt fra filosofen Georges Canguilhem vil han vise hvordan «mentalhygiene» var et viktig utgangspunkt i etableringen av barneoppdragelse som fagfelt i Norge. Ved overgangen fra det mentalhygieniske begrepsapparatet til barnepsykologenes konsentrasjon om barnet som utgangspunkt, ble enkelte av elementene i det mentalhygieniske begrepsapparat, som arve- og smittemetaforer, eliminert eller omformet.

Spenningen mellom økonomisk og teknologisk vekst på den ene siden og ulike former for vern av naturen på den andre siden er utgangspunktet for artikkelen «På terskelen til den ’levende natur’. Landskapsarkitekten Knut Ove Hillestads virke i NVE 1963–1990» av Yngve Nilsen. Gjennom analyse av spørsmålet om vassdrag i spennet mellom utbygging og naturvern vil forfatteren vise hvordan landskapsarkitekten Hillestad etablerte et «tredje standspunkt», som handlet om gjenskaping av et levedyktig miljø etter en utbygging, i kontrast til på den ene siden en estetisk reparering av skader etter utbygging, på den andre siden mest mulig bevaring av det opprinnelige miljø, alle tre standpunkt i kontrast til en ren ingeniør-teknokratisk utbygging.

Bokmeldinger kan utløse kommentarer fra forfatteren av boka – eller fra andre. Ett slikt svarinnlegg har vi med i dette nummeret. Jón Viðar Sigurðsson svarer på Jo Rune Ugulens melding av hans bok Det norrøne samfunnet: Vikingen, kongen, erkebiskopen, bonden, som sto i HT nr. 3/2009.

Bokmeldingsseksjonen åpner med en omtale av en bok om tekst og historie, med artikler skrevet av et flerfaglig humanistisk forfatterkollektiv som vil utdype, utforske og understreke teksters historisitet, her vurdert fra en historikers ståsted. Deretter følger omtaler av tre bøker som går inn på tanke- og følelsesliv i førmoderne tid. Først en omtale av en doktoravhandling om middelalderens følelsesliv, der to typer emosjonell atferd, den heroiske og den høviske, utforskes og sammenlignes i spansk og norrøn kultur. Omtalen er skrevet av en av opponentene ved disputasen. Den andre meldingen i denne bolken tar for seg en bok med bidrag fra en konferanse om seinmiddelalderens fornaldersagaer. Artikkelsamlingen diskuterer kildeverdien av disse sagaene som inneholder sterke elementer av «ren» fiksjon, og nærmer seg dem med ulike innfallsvinkler. Den tredje omtalen tar for seg en svensk artikkelsamling om førmoderne livsholdninger, dvs. menneskenes vilkår og tanker i tidligmoderne tid. Forfatterne studerer menneskenes syn på verden, moral og forholdet mellom mennesker, og flere av bidragene har utgangspunkt i antikkens tenkning.

Deretter følger omtale av en doktoravhandling om kvinnelig entreprenørskap i 1800-tallets London, der småskala næringsvirksomhet inngikk i kvinners liv i spennet mellom den offentlige økonomiske verden og viktoriatidens private kvinnelighet. Neste omtale gjelder et oppdragsarbeid, historien om et norsk sinnssykeasyl i den geografiske og vitenskapelige periferi, en bok som samtidig er et utsyn over norsk psykiatrisk historie på 1900-tallet.

Til slutt følger fire meldinger av bøker om politisk historie i bred forstand og i ulike epoker. Første bind av Finlands svenske historie presenteres. Det spenner fra kontakt mellom det som skulle bli Sverige og de baltiske områder til svensk landnåm og kolonialisering i sammenheng med svensk statsdannelsesprosess og Gustav Vasa. Den andre omtalen i denne bolken er en biografi om Karl den store, med ambisjoner om å vise karolingerperioden som formende for europeisk identitet. Deretter følger en sterkt kritisk omtale av en bok om det stockholmske blodbad i 1520, og til slutt en bok om sudettyskernes skjebne, der 1938, som var kriseåret i de tysk-tsjekkiske forbindelser, er hovedfokus.

Redaksjonen