Hefte 3 av HT bringer tre artikler om henholdsvis folkemord i de europeiske koloniene, rettsutviklingen for bruk av norske høgfjellsområder og kirkeutviklingen i Stavanger-området i mellomalderen. Dessuten inneholder heftet en debattartikkel om sørsamisk historie og 15 bokmeldinger.

I artikkelen «Folkemord i et komparativt koloniperspektiv» gir Tore Linné Eriksen en historiografisk inn-føring i og analyse av litteratur om folkemord. Han tar til orde for at man ikke bare bør ta utgangspunkt i Holocaust og totalitære regimer i det tjuende hundreåret, men at det bør gjennomføres bredere globale komparasjoner, der urfolk- og koloniperspektivet kommer sterkt inn. Han skriver at de ugjerningene som ble begått i Europa i 1930–40-åra, langt fra var ukjente for ofrene for kolonisering og slavehandel over et tidsspenn på 500 år. Da bør det også undersøkes om det var noen forbindelseslinjer mellom de fenomenene som blir studert. Denne oppford-ringen forankrer han i en redegjørelse for viktige arbeid om europeisk kolonipolitikk, der eksempel fra tysk, fransk og britisk imperialisme trekkes fram: Rasistisk og sivilisatorisk begrunnet masseutrydding var et virkemiddel i etableringen av det europeiske verdensherredømmet. Til slutt viser Linné Eriksen hvordan nyere litteratur åpner for et komparativt koloniperspektiv, særlig ved systematisk sammenlikning av kriger mot den opprinnelige befolkningen.

Svein Ivar Angell tar for seg framveksten av et klart lovverk for høgfjellsområdene i Norge. Skogsområdene hadde i mange hundreår vært omfattet av et vidtrek

kende reguleringssystem. Det som nå ble regulert var rettigheter i forhold til statens grunn over tregrensa. Regler for jakt på vilt var gamle, men høgfjellsstrekningene hadde ellers hatt liten verdi. Det ble annerledes rundt 1900, med ny interesse for vasskraft og malmforekoms-ter. I 1908 vedtok Stortinget loven om høgfjellskommisjonen og i 1920 fjelloven, der forvaltningsansvaret for statsallmenningene ble lagt til de tilgrensende kommunene. Innbyggerne der fikk en privilegert tilgang til ressursene i fjellet. Artikkelen analyserer denne lovgivningen i forhold til annen ressurslovgivning i perioden, den drøfter hvordan tradisjoner for ressursbruk påvirket det systemet som ble etablert og hvilken rolle Høyesterett spilte. Og ikke minst tar den for seg den politikken som på 1900-tallet påvirket utviklingen av lovverket.

I artikkelen «Fra Stavanger-kirkens tidligste historie» belyser Eldbjørg Haug et problemkompleks som dreier seg om etableringen av Utstein kloster, Olavsklosteret i Stavanger og forståelsen av et privilegium til Stavanger, nevnt i et dokument som Håkon Håkonsson utstedte til Stavanger-kirken. Haug gjør dette med utgangspunkt i Knut Helles artikkel i HT 2008/4 der han kritiserte Haugs «radikale omvurderinger» av kildene til denne historien. Haug tilbakeviser at Magnus Lagabøte grunnla Utstein, men åpner for flere muligheter for at det skjedde på 1100-tallet, og hun framfører indisier på at St. Svithun-relikvien ble overført til Stavanger domkirke tidlig på 1000-tallet. Videre drøfter hun en rekke moment ved den kirkelige utviklingen i Stavanger på grunnlag av sin nytolkning av kildene, men hun gir Helle rett i at Baglersagaene reflekterer en oppfatning av innbyggerne i Stav-anger som byfolk. For øvrig hevder hun de dokumen-tariske kildenes primat i forhold til litterære kilder.

I debattartikkelen «Sørsamisk historie» svarer Håkon Hermanstrand på debattinnlegget fra Ida Bull og Ola Svein Stugu i HT 2008/4. Hermanstrand krever en klar avvisning av innvandringsteorien. Han viser til at den ble lansert på 1800-tallet på grunnlag av et uakseptabelt tanke-gods. Han skriver at teorien har preget lokalhisto

risk litteratur, og den har ført til at en har sett bort fra muligheten av at det kan ha vært samer som har drevet med utmarksnæringer, for eksempel jernutvinning. Hermanstrand etterlyser flere arkeologiske undersøkelser, og han framfører indisier på at samer ble fortidd i skriftlige kilder på 16–1700-tallet.

Bokmeldingsseksjonen starter med meldingen av en doktoravhandling om Christiania-eliten 1680–1750. Så følger tre meldinger av bøker med emne i mellomalderen, først om den påståtte krisa i styringsforholdene i europeiske land på 1100-tallet, så om det norrøne samfunnet fra 800-tallet til 1300-tallet og endelig om handelsforholdene i Bergen i seinmellomalderen.

De tre neste meldingene gjelder ei bok om forbudet mot import av slaver fra Afrika til de danske vestindiske øyene i 1792, ei bok om nasjonal identitet hos embetsmenn i Norge 1807–20, og ei bok om etableringen av Bernadotte-dynastiet under Karl Johan.

To bøker i Samlagets Utsyn&innsikt-serie blir omtalt, den ene om bruk av historie, den andre om barndomshistorie. Etter dette kommer to meldinger om religiøse følelser i Norge, den ene om vekkingskristendommen på 18–1900-tallet, den andre om den særstillingen opinionen har tildelt Israel etter at staten ble opprettet i 1948.

Dernest følger to meldinger av vidt forskjellige bøker: ei bok om ulike faser i norsk elektrisitetsforsyning fra 1890 til 2007, og ei annerledes bygdebok, en samtidshistorie om «bygdepolitikk» i Randaberg på Jæren.

De to siste bokomtalene tar for seg ei bok om svensk lovgivning for vern mot smittsomme sjukdommer og ei bok om manglende ideologisk smittevern i dansk idrett under den tyske okkupasjonen 1940–45.

Redaksjonen