Hefte 4 i 2007-årgangen av Historisk tidsskrift inneholder tre artikler med emner fra norsk 1900-tallshistorie, to debattartikler om henholdsvis vikingtid og norsk utenrikstjeneste etter 1905 og endelig 14 bokmeldinger av 16 bøker utført av 17 personer.

I artikkelen «Et nytt forskningspolitisk regime?» tar Edgeir Benum for seg organiseringen av og tenkningen om grunnforskningen i Norge i åra 1965–1972. Han viser at denne virksomheten skjedde i overensstemmelse med utformingen av en ny internasjonal diskurs om forskningspolitikk med sentrum i OECD. Grunnforskningssystemet ble kolonisert av normer som før midten av 1960-åra hørte til i det anvendte forskningssystemet. Det institusjonelle mangfoldet ble redusert, og denne homogeniseringen har fortsatt i tida etter. Samfunnsrelevant forskning ble gitt prioritet, med økende vekt på anvendt forskning, først mest etter politisk formulerte behov, seinere i økende grad etter industrielle behov, slik som i andre land.

Hilde Gunn Slottemo setter i artikkelen «Lønnskamper og likeverdsdebatter» søkelyset på arbeidernes strev ved AS Norsk Koksverk i Mo i Rana med å oppnå samme rettigheter som funksjonærene ved bedriften. Arbeiderne traktet i begynnelsen av 1970-åra etter å sikre seg de symbolske uttrykkene for likeverdigheten. Likhet mellom menn var det uttrykte målet, mens kvinner og kjønnsmessig likestilling var nesten fraværende i diskusjonene. Arbeiderne tok sikte på å skape seg et arbeidsliv med ære, verdighet og stolthet. Det ville de oppnå ved å se seg som likeverdige med sammenliknbare grupper – likhet mellom mannlige arbeidstakere var det sentrale for dem.

Tore Helseth retter i artikkelen «Norsk film i krig» søkelyset på følgene av den tyske filmimperialismen under okkupasjonen 1940–45. Han sammenlikner utviklingen i Norge med den i andre okkuperte land for å finne i hvilken grad organiseringen av den norske filmbransjen var et særnorsk fenomen, eller om den passet inn i en overordnet strategi for det okkuperte Europa. I Norge stod den nasjonale filmkulturen svakt, men NS-regimet utgjorde en buffer mot okkupasjonsmakten. Likevel kunne ikke norsk film på samme måte som i Frankrike og Danmark fylle tomrommet som oppstod som følge av forbudet mot engelskspråklige filmer.

I debattartikkelen «Kaupang i Skiringssal» drøfter Knut Helle resultatene av den siste arkeologiske Kaupang-undersøkelsen, med utgangspunkt i Dagfinn Skres rapport, der han hevder at Kaupang var en av de fire første virkelige byene i Norden. Helle tar utgangspunkt i forskningshistorikken om Kaupang fram til Skres teori om at disse byene var politisk-militære støttepunkt og knutepunkt for vareutveksling i det danske kongedømmets grenseområder. Helle har motforestillinger til Skres kronologiske beregning basert på Ynglingatal, og han stiller seg framfor alt tvilende til om Kaupang virkelig var en by.

Helge Pharo kommer med en avsluttende replikk til Iver Neumann og Halvard Leiras svar i HT 2007/3 på hans kritikk i HT 2007/2 av deres framstilling av utenrikstjenestens historie. Han fastholder at de to har ignorert den utenrikspolitiske forskningen, og han finner det særlig kritikkverdig at de postulerer linjer i norsk utenrikspolitikk uten å ha noen dekning i litteratur og empiri for det. Endelig finner han det svært uheldig at de to har underkastet seg oppdragsgivers retningslinjer på en måte som har grepet inn i faglige vurderinger.

De første tre bokmeldingene dreier seg om norske doktoravhandlinger: den første om gjeldsforholdene i Nordland 1780–1865, den andre om framveksten av en antirasistisk bevegelse i Norge 1975–1988 og den tredje om en studie av norske relasjoner til Eritrea, særlig fra slutten av 1970-åra.

Så følger en felles melding skrevet av tre meldere om trebindsverket Vestlandets historie. Meldingen tar dels for seg hele verket sett under ett og er dels kronologisk ordnet om stoff som tar for seg periodene mellomalderen, tidlig nytid og tida etter midten av 1800-tallet.

To meldinger om tidlig nytids-bøker tar så for seg henholdsvis en avhandling om den rettslige behandlingen av duellsaker i Sverige 1700–1740 og ei bok om beslutningsprosessen som førte fram til det britiske «flåteranet» i København 2. september 1807.

Så følger seks meldinger av bøker om ulike emner fra de siste hundre åra, først om husmødrene og husmorrollen i det 20. hundreåret, videre om Vidkun Quislings Universismen, om Det Norske Videnskaps-Akademi 1945–2007, om Norsk Lærarlags historie 1966–2001, om forbrukersamvirkets historie, og endelig om mobiltelefoniens historie i Norge.

Mot slutten kommer omtalen av ei bok om det første folkemordet i det 20. hundreåret, i Namibia 1903–1908. Og aller sist i årgang 2007 står meldingen av ei bok om problemene med etnosentrisitet i vestlig ikke-vestlig historie.

Alt til leserens videre ettertanke.

Redaksjonen