Den driftige Minnesmerkekomitéen i Fyllingsdalen har utgitt det tredje av fem planlagte bind i den lokalhistoriske bokserien: Fyllingsdalen før i tiden. Første bind: Forhistorien, den eldste historien og tiden fremover kom i 2015. I 2017 kom: Mørke skyer over dalen – krig og innlemming. Dette var egentlig tredje bind i serien, men utgivelsen ble framskyndet på grunn av 70-årsjubiléet for frigjøringen i 2015. Og nå foreligger bind to: Liv og arbeid gjennom historien. Som før består redaksjonskomitéen av Magne Angvik, Svend-Ove Kristiansen, Kåre Kvinge, Lillian Therese Kvinge, Olaug Sælen Solheim og Kjell Sælensminde. Stein Ugelvik Larsen er fortsatt redaktør og viktigste forfatter, men han har denne gangen med seg Kari Hoffmann som medredaktør og bidragsyter til de fleste kapitlene i boken.

Liv og arbeid gjennom historien består som de tidligere bindene av omfattende kapitler, som hver for seg dekker et avgrenset tema i Fyllingsdalens historie. Som tidligere har det nye bindet en rekke bidragsytere til tekst, bilder, kart og annet kildemateriale. Nytt er imidlertid selve omfanget av bidrag og bidragsytere, hvor mer enn 100 personer er navngitt i forordet. Framstillingen i de enkelte kapitlene blir dermed en kombinasjon av redaktørstemme og navngitte bidragsytere til tekst eller kildemateriale.

Boken dekker historisk 1800- og 1900-tallet, og er inndelt i 10 kapitler. Det overordnete perspektivet er levekår og samfunnsutvikling i Fyllingsdalen, og spenner fra infrastruktur som veibygging, handel og næringsliv, via lokalpolitikk til sosialt liv gjennom lag, foreninger og annen kulturell aktivitet.

Første kapittel: «Veier og kommunikasjon», er med sine drøyt 70 sider bokens mest omfattende. Det er et velvalgt førstekapittel, fordi en beskrivelse av veiutviklingen også gir et bilde av endringer i bosettingsmønsteret; hvordan «gamle» Fyllingsdalen langsomt utviklet seg til en ny bydel i det som etter hvert skulle bli storkommunen Bergen. Rikt illustrert beskriver Kari Hoffmann de ulike veitraséene gjennom Fyllingsdalen, og hvordan dalen etter hvert ble knyttet sammen med naboområdene. Kapitlet beskriver konflikter mellom jordbruksinteresser og veiutbygging, og gir leseren innblikk i de kompliserte politiske prosessene som oppstår når flere kommuner – ofte med ulike interesser – skal utvikle veinett og annen samferdsel på tvers av kommunegrensene. I tillegg til veiene gir første kapittel et innblikk i hvordan demninger, broer og brygger har vært en viktig del av samferdselsutviklingen i et lokalsamfunn mellom fjord og fjell. Interessant er også beskrivelsen av transportmidlene, fra hest og kjerre til bane, buss, bil og båt.

Andre kapittel: «Politikk og politiske profiler frem til 2. verdenskrig», er disponert på en for lokalhistoriske bøker original måte. Som forventet er store deler av kapitlet viet lokalpolitiske saker og ledende politikere, men redaktøren tilfører samtidig en spennende tilleggsdimensjon, ved å gi stor plass til en innledende gjennomgang av skiftende valgordninger i det selvstendige Norge, både nasjonalt og lokalt. Dermed får beskrivelsen av politikk og politikere i Fyllingsdalen et historisk bakteppe, som gir perspektiv til saker i kommunale styrer og råd. Mye av kapitlet er ellers viet Fyllingsdalens største politiker: stortingsmann og statsråd Ivar B. Sælen. Marie Grøn Sælen skrev som ungdomsskoleelev i 1995 en særoppgave om oldefaren. Deler av hennes interessante beskrivelse er inkludert i framstillingen, som også har summariske biografier av andre sentrale politikere fra Fyllingsdalen.

Tredje kapittel: «Lokalt næringsliv. Tett på jordbruket, men nær byen», tar sitt utgangspunkt i 1800-tallets jordbrukssamfunn, hvor det etter hvert ble utviklet håndverksvirksomhet basert på lokale råstoffer som tømmer og vannkraft. Her beskrives sagbruk, mølledrift og smier i dalen, før det fra mellomkrigstiden og for alvor etter den andre verdenskrigen vokste fram en rekke lokale håndverks- og industribedrifter. Disse blir grundig presentert i kapitlet, som avslutningsvis dokumenterer endringer i befolkning og yrkessammensetning i perioden.

Fjerde kapittel: «Handel og lokal økonomi», beskriver utviklingen av den lokale detaljhandelen i Fyllingsdalen. Et interessant utgangspunkt er faksimiler av regnskapsoversikter fra tidlig 1900-tall, som viser hvilke varer og tjenester lokalsamfunnet var avhengig av. Deretter gir kapitlet detaljert informasjon om framveksten av butikker og kaféer, inkludert et omfattende billedmateriale.

Femte kapittel: «Kirke, religiøse organisasjoner og kristen tradisjon», er til dels en historisk oversikt som viser hvordan Fyllingsdalen og fyllingsdølene på grunn av sin geografiske beliggenhet i perioder ble en kasteball mellom ulike kirkesokn. Kapitlet beskriver strabasiøse kirkeveier, framveksten av misjonsforeninger og søndagsskole. Stor vekt blir også lagt på den kirkelige markeringen av konfirmasjon og bryllup, med en rekke eksempler som viser hvordan bryllupsfeiringen i Fyllingsdalen utviklet seg: fra bondesamfunnets tradisjon med bunader og spillemann, til hvite brudekjoler og moderne dans.

Sjette kapittel: «Ungdomslaget og Husmorlaget, to av de viktigste organisasjonene i dalens kulturliv», viser hvordan Fyllingsdalen på 1900-tallet utviklet et meget aktivt foreningsliv. Denne utviklingen er felles for de fleste bygdesamfunn i Norge, og skyldtes i stor grad det omfattende folkeopplysningsarbeidet som skjøt fart i siste halvdel av 1800-tallet, som en del av de nasjonale strømningene fram mot unionsoppløsningen i 1905. Som i mange andre bygdesamfunn var det også i Fyllingsdalen ungdomslaget og husmorlaget som var hjørnesteinene i foreningslivet. Bygdeungdomslagene sto gjerne bak byggingen av et forsamlingshus, som i Fyllingsdalen sto klart i 1933. Ungdomshuset ble et samlingssted og utgangspunkt for en rekke av kulturaktivitetene i dalen. Etter andre verdenskrig ble Fyllingsdalens Husmorlag stiftet, med stor aktivitet på mange fronter.

Syvende kapittel: «Frivillig arbeid for helse og velferd», er en naturlig forlengelse av det foregående, etter som både husmorlag og ungdomslag var viktige bidragsytere. Her beskrives nærmere foreninger med spesielle innretninger, som menighetspleie, helselag og blindeforening. En særlig omtale gis «Fyllingsdalens mor», Aslaug Sælensminde, en av stifterne av husmorlaget og på mange områder en ildsjel for det frivillige arbeidet i dalen gjennom store deler av 1900-tallet.

Åttende kapittel: «Sport og idrett», er også en del av det etter hvert rike foreningslivet i Fyllingsdalen. Her gis nærmere beskrivelser av idrettslag og skytterlag, og av idrettsutøvere som markerte seg langt ut over dalens og landets grenser. Ikke minst gjaldt dette Kråkenesbrødrene, som med OL-medalje og en lang rekke andre topp-plasseringer ble et internasjonalt begrep i rosporten på 1940-, 50- og 60-tallet. Kapitlet gir også omtaler av maratonløperen Rasmus Fyllingen og sleggekasteren Erik Huus.

Niende kapittel: «Hytter og friluftsliv», innledes med en grundig gjennomgang av Fyllingsdalens speiderbevegelse. Her beskrives organisering og leirsamlinger, og hvordan speiderne fra 1920-tallet kunne overta Christian Michelsens romslige og velutstyrte hus «Guldstølen». Hoveddelen av kapitlet er viet hytter og hyttebygging i ulike deler av Fyllingsdalen fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til andre verdenskrig. Teksten er krydret med bilder og kart, og viser den nære sammenhengen mellom hyttebygging og samfunnsutvikling.

Tiende kapittel: «Velforeningene», handler om lokale sammenslutninger for å fremme lokalsamfunnets interesser, i første rekke overfor kommunale myndigheter. Dette kunne gjelde utbedring av veier og opprettelse av bussruter, bygging av skole og barnehage, styrking av posttjenester og telekommunikasjon, og etablering av idrettsplass eller lekeplass for barna. I 1955 – etter at Fyllingsdalen ble innlemmet i Bergen kommune – ble Fyllingsdalens Vel stiftet. Ambisjonen om å bli et felles talerør for hele dalen møtte imidlertid motstand hos de mange etablerte organisasjonene, og førte ikke fram.

Liv og arbeid gjennom historien er som de andre utgitte bindene et imponerende arbeid, som ved hjelp av mange ulike stemmer kaster lys over livet i Fyllingsdalen på 1800- og 1900-tallet. Stein Ugelvik Larsen trekker sammen med Kari Hoffmann det tyngste lasset, men den øvrige redaksjonen, sammen med et stort antall lokale bidragsytere, har også æren for at boken får den bredde og detaljrikdom som bør prege god lokalhistorie. En mulig svakhet ved boken, og bokserien for øvrig, er at disposisjonen i en rekke frittstående emner lett gir tematiske overlapp. Når bøkene dessuten bare i begrenset grad er kronologiske, får leseren lett et inntrykk av at dette er mer en artikkelsamling enn en konsistent lokalhistorisk framstilling. Likevel kan en slik mulig svakhet samtidig være en styrke: Gjennom det store antallet frittstående emner – hvor viktig tematikk finnes igjen, men behandles ulikt i forskjellige kapitler – får leseren en frihet til å velge sitt stoff som er langt større enn i tradisjonelle historieverk. Og når vi står overfor et fembindsverk i stort format på til sammen kanskje 2000 sider, er det antakelig klokt av redaksjonen å velge en disposisjon som gir leseren mulighet til å lese mer selektivt enn en strengt kronologisk framstilling ville invitert til. Sist, men ikke minst, er det grunn til å framheve de meget omfattende illustrasjonene. Gjennom fotografier, kart, tegninger og faksimiler av ulikt arkivmateriale er også det tredje bindet i Fyllingsdalens historie blitt en innbydende bok av stor interesse først og fremst for fyllingsdøler, men også for andre bergensere som vil vite mer om en viktig del av sitt nærområde.