Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
Åpen tilgang
(side 113-114)
av Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik & Pål Berg Svenungsen
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 115-135)
av Anne-Sofie Schjøtner Skaar
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen ser nærmere på trolldomsprosessen som fant sted i Rendalen i årene 1670–1674, med fokus på rettslig praksis. Målet med artikkelen er å gi et detaljert bilde av hvordan en trolldomssak kunne utspille seg på laveste og høyeste rettslige nivå, i en periode da det norske rettssystemet gikk igjennom store endringer og trolldomsprosesser var på vei ut av rettssystemet. Saken illustrerer at det i denne perioden fantes dommere som hadde svært ulike syn på bevisvurdering, og at enkelte øvrighetspersoner derfor ofte kunne spille helt avgjørende roller for hvordan en rettssak utspilte seg. Denne artikkelen tar også kort for seg forestillingene om heksesabbaten på Blåkulla, som var et sentralt tema i Rendalen-saken, men som også i høyeste grad var karakteristisk for de svenske trolldomsprosessene i samme periode. Kan en mulig påvirkning ha funnet sted over landegrensa?

This article examines the witchcraft trials in Rendalen in the years 1670–1674, with a focus on legal practice. My goal is to give a detailed picture of how a witchcraft trial could unfold at both the lowest and highest level in the legal system, in a period when the Norwegian legal system went through immense changes and the witchcraft trials were gradually coming to an end. There were judges in this period who had quite different views on evidence assessment in court. In this way, individual judges often played a crucial role in affecting the outcome of a witchcraft trial. The article also briefly examines the belief in the witches’ sabbath at Blåkulla, which was a central theme in the witchcraft trial in Rendalen, but which also was a characteristic feature of the Swedish witchcraft trials which took place in the same time period. Is it possible that the judges and people living in Rendalen were influenced by the Swedish trials?

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 136-151)
av Caroline Fredriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Som følge av økende privat bruk av metallsøker, står kulturminnevernet overfor nye utfordringer knyttet til kulturminner i dyrka mark. Nye retningslinjer for privat bruk av metallsøker og fastsettelse av finnerlønn legger grunnlag for ny praksis for håndtering av funn og kulturminner i pløyelaget. Pløyelagsfunn som kulturminner har oppstått som et nytt diskursivt objekt i kulturminneforvaltningen. Dette skjer samtidig som organiseringen av kulturminnevernet er i endring. I denne artikkelen undersøker jeg forvaltningsinstitusjonenes uttalelser knyttet til løse kulturminner og automatisk fredete kulturminner fra høringsrunden til retningslinjene for privat bruk av metallsøker. I diskusjonen om håndtering av kulturminner i dyrka mark har det oppstått en oppfatning om at mange funn representerer automatisk fredete kulturminner. Hvordan oppstod denne forståelsen? Er den basert på eksisterende kunnskap, og hva har dette å si for kulturminnenes potensiale som kunnskapsobjekter?

Increasing hobbyist metal detecting presents new challenges for management of Norwegian heritage sites on arable land. New guidelines for metal detecting and determination of finders’ fee constitute new practice for managing finds and sites in the plough zone. Plough zone finds as heritage sites has emerged as an object of discourse for Norwegian cultural heritage management. Concurrently, Norwegian cultural heritage management is being transformed. Focusing on statements concerning the difference between løse kulturminner (stray finds) and automatically protected sites, this paper aims to explore the current view that many finds represent automatically protected sites. The analysis draws on the empirical data from the public hearing laying out the guidelines on metal detecting. Is this view founded on existing knowledge? And how does it affect plough-zone sites’ potential as scientific source material?

Åpen tilgang
Tuberkulosedød i Nord
En demografisk studie av tuberkulosen i Tromsø kjøpstad 1878 til 1920
Vitenskapelig publikasjon
(side 152-167)
av Marko Kovačević & Hilde L. Sommerseth
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er en nærstudie av tuberkulosedødelighet i Tromsø by i en periode med sterk befolkningsvekst og tettere bosetting. Fra og med 1878 har vi tilgang på en tilnærmet fullstendig registrering av individuelle dødsårsaker i begravelsesprotokollene for Tromsø, og sammenstilt med folketellingene av 1875, 1885, 1900, 1910 og 1920 har vi rekonstruert Tromsøs befolkning etter kjønn og alder for å kunne beregne dødelighetsrater basert på de som til enhver tid var under risiko for å dø i perioden 1878 til 1920. Våre funn viser at kvinner i aldersgruppen 15 til 49 år hadde en høyere dødelighet av tuberkulose, sammenliknet med menn, spesielt i tiårene før århundreskiftet. Hva som forårsaket disse tuberkulosedødsfallene er komplekst, men vi søker her å løfte frem tre forhold som kan bidra til en økt forståelse av både alder- og kjønnsforskjellene, nemlig mangelen på pasteurisering av melk, arvet motstandsdyktighet og migrasjon.

This article is a detailed study of tuberculosis mortality in Tromsø town, in a period of considerable population growth and dwelling density increase. From 1878 we have access to an almost complete list of individual causes of death from the local burial registers, combined with the population censuses of 1875, 1885, 1900, 1910 and 1920; we have reconstructed Tromsø’s population by sex and age in order to estimate the mortality rates of the total population at risk of dying from 1878 to 1920. Our findings show that women aged 15 to 49 were at highest risk for most of this period, but that this gradually changed over time. What caused these tuberculosis deaths is a complex multifaceted topic, but we have chosen to highlight three aspects which can contribute to increased understanding of both age and gender differences: the lack of pasteurization of milk, inherited resistance and migration.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 168-187)
av Knut Grove
SammendragEngelsk sammendrag

Frå 1870-åra vart ei rekke velforeningar til i kommunane rundt hovudstaden. Fram til andre verdskrig speler vella ei viktig rolle i måten desse landkommunane vert til forstadskommunar. Vella var sentrale i middelklassen si modernisering av desse forstadene ved hovudstaden der etableringa av nye villastrøk var eit særleg tydeleg trekk. Artikkelen forklarer og analyser utviklinga i desse nye forstadskommunane, og kvifor det var her vella fekk størst utbreiing og innverknad i denne perioden. Samtidig blir det vist korleis det også blei etablert velforeningar utanfor dei typiske middelklassestrøka, med eit sterkare bygde- eller arbeidarpreg. Innslaga av velforeningar med slike trekk kan vera med å forklara at vella etter andre verdskrig kunne utvikla seg til ein type forening og ei rørsle som i dag famner over foreningar over heile landet, i tillegg til forstadene i så vel bygd som i by.

From the 1870s a new type of neighbourhood association was formed in the municipalities around the Norwegian capital. Until World War II these organizations took part in the transformation of these rural municipalities to suburbs. They played an important role in a middle-class-led modernization of which their new residential areas were a profound feature. The article describes and analyses this process in these suburban municipalities and explains why these neighbourhood associations were most prevalent and had most impact in the examined period. At the same time, some similar organizations with rural and working-class members came about outside the middle-class residential areas of these suburbs. The element of such broader but less numerous neighbourhood associations in this period can help to explain why this kind of association developed into a kind of community association and a neighbourhood movement with member organizations from both the suburbs, the cities and the rural areas.

www.idunn.no/heimen

Heimen er det sentrale vitskaplege tidsskriftet for lokal og regional historie. Tidsskriftet har vore organ for Landslaget for lokalhistorie sidan skipinga i 1922.

Heimen har som mål å publisere studiar over lokale samfunn eller fenomen som kan kaste lys over større einingar eller spørsmål. Redaksjonen har som ambisjon å løfte fram nye tema som er i forskingsfronten innanfor feltet og legg vekt på det nyskapande både med omsyn til teoriar og metode. Gjennom artiklar, debattinnlegg og bokmeldingar avspeglar tidsskriftet heile landet, men redaksjonen held òg ope for relevante internasjonale bidrag. Lokal- og kulturhistorisk interesserte med ulik bakgrunn og frå ulike fag er velkomne som bidragsytarar.

Redaktørar

Oddmund Løkensgard Hoel

Annette Langedal Holme

Yngve Nilsen

Mari Sofie Sandvik

Pål Berg Svenungsen

Redaksjonssekretær

Tina Veronica Bjørk

Redaksjonsråd

Line Grønstad, Bergen

Hans Hosar, Oslo

Berit Eide Johnsen, Kristiansand

John Ragnar Myking, Bergen

Aud Mikkelsen Tretvik, Trondheim

Steinar Aas, Bodø

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1894-3195

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195

  

Heimen blir utgjeve av Landslaget for lokalhistorie i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet mottek støtte frå Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitskap.

  

Framsidebilete: Gullfunnet i Skaun i Trøndelag, gjort med metalldetektor av Magnus Meistad i 2016. Funnet av betalingsgull frå jarnalderen er eit av dei største gullfunna gjort av ein privatperson i nyare tid, og Riksantikvaren utbetalt heile 200 000 kr i finnarløn (NRK 26.8.2016 og 4.5.2021). Om retningslinjene for bruk av metalldetektor, sjå artikkelen til Caroline Fredriksen.

Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.

  

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon