Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
Åpen tilgang
(side 5)
av Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik & Pål Berg Svenungsen
Åpen tilgang
(side 6-7)
av Atle Døssland
Åpen tilgang
I kvar si verd?
Eit prosjekt om norske embetsmenn og bønder 1660–1870
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-33)
av Atle Døssland
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer eit forsøk på samandrag av ei heil rekke undersøkingar knytt til eit større forskingsrådsstøtta historieprosjekt som starta ved Høgskulen i Volda i 2008: «Kulturperspektiv på møte mellom embetsmenn og bønder ca. 1660–1870». Ved sida av å fortelje kva problemstillingar og hypotesar som låg til grunn, presenterer vi også organiseringa av heile prosjektet, og kva avgrensingar dette i seg sjølv innebar i høve til dei nokså vidfemnande målsettingane. Hovudsaka var å sette spørjeteikn ved om det er rett å hevde at dei norske rurale lokalsamfunna bar preg av ei klar sosial og kulturell kløyving mellom embetsmannsmiljø på den eine sida og sjølve bondesamfunnet på den andre. Har vi gjennom dei mange større eller mindre undersøkingane klart å svare på spørsmåla? Svaret er langt på veg ja, men likevel ikkje eintydig. Ikkje alle førehandshypotesane var lette å ta standpunkt til. Likevel var vi påtakeleg ofte i stand til å spore personlege band mellom representantar for embetsstanden og bondestanden, noko som i alle fall inneber ei klar nyansering av den såkalla «tokulturlæra».

The article presents an attempt to sum up a number of investigations linked to a major history project, supported by the Research Council of Norway, which started at Volda University College in 2008: Cultural Perspective on the meeting between civil servants and farmers ca. 1660–1870. In addition to the research questions and hypotheses, we also present the organization of the project, and what demarcation this in itself entailed in relation to the somewhat far-reaching objectives. The main issue was the question as to what degree it is right to argue that the Norwegian rural communities bore the hallmarks of a clear social and cultural division between the civil servants' environment on one hand and the peasant community on the other. Have we, through the number of larger or smaller studies, been able to provide an answer to the hypotheses? The conclusion is to a large extent ‘yes’, but still not unambiguously. Not all the questions were easy to verify. Nevertheless, we were quite often able to trace personal links between the representative of the civil servants and the peasants, which at least represents a clear nuancing of the so-called “two-culture doctrine”.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 34-53)
av Jens Johan Hyvik
SammendragEngelsk sammendrag

Tokulturlæra var en oppfatning særlig i andre halvdel av 1800-tallet om at det norske folket var delt av en samfunnskløft mellom to kulturer, der embetsmannseliten stod på den ene siden og bøndene på den andre. Artikkelen drøfter sentrale trekk ved tokulturlæra på 1800-tallet og følger tankegangen og arven etter denne tankegangen videre innover på 1900-tallet. I den siste delen av artikkelen diskuteres det om tokulturlæra også kan være relevant for vår forståelse av noen sentrale samfunnsdebatter i dag.

A concept of Two Cultures gained attention in the second half of the 19th Century. Its main characteristic was a view that the Norwegian society was separated by a schism between an elite consisting of state-employed civil, religious and military staff running the affairs of the Norwegian State, and on the other side the regular people and in particular the farmers. The article discusses the concept as it grew in the 19th century and follows how it developed in the 20th century. The last part of the article explores to what extent there are lessons to be learned from the history of the concept of the Two Cultures with relevance for some important contemporary debates today.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 54-66)
av Mette Vårdal
SammendragEngelsk sammendrag

Over 100 etterlatte dokumenter etter husmannen Bersvein Hansen og hans familie i Bersveinstuen i Vågå er utgangspunktet for denne studien av en husmanns nettverk i andre halvdel av 1700-tallet. Med kunnskap og initiativ hadde han kontakt med både husmenn, bønder og embetsmenn. Bersvein Hansen skaffet seg kunnskap om å sette opp dokumenter og juridiske prosesser, og var en tid skrivehjelp for sorenskriveren. Dokumentene viser at det på individnivå var stort handlingsrom for relasjoner på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller.

More than 100 documents from the cottager Bersvein Hansen and his family in Bersveinstuen in Vågå are the starting point for a study of a cottager’s network in the second half of the 18th century. With knowledge and initiative, he had contact with both other cottagers, farmers and government officials. Bersvein Hansen acquired knowledge of setting up documents and legal processes and was for a time a writing assistant for the local chief justice. The documents show that at the individual level it was possible to develop relationships despite social, cultural and economic differences.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 67-90)
av Harald Johannes Krøvel
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen freistar å analysere kva posisjon omgangsskulelæraren hadde i norske bygder før midten av 1800-talet i forhold til den påståtte kulturelle todelinga i ein embetsmannskultur og ein bondekultur. Er det rimeleg å seie at skulehaldaren inntok ein posisjon mellom desse to kulturane? Gjennom analysen av ein konflikt mellom bønder og styresmakter i Vågå tidleg på 1800-talet vert maktaspekt ved posisjonen til skulehaldarane tematisert. Sjølv om skulehaldaren kan seiast å stå i ein mellomposisjon i kraft av å vere i ein relasjon til presten, forankra i den såkalla hustavle-ideologien, var denne posisjonen ikkje nødvendigvis stadfesta innanfor bondekommunale arenaer. Førekomsten av ulike ideologiar og maktprinsipp innanfor bygdesamfunnet gjer såleis at posisjonen til skulehaldaren ikkje var nokon eintydig mellomposisjon. For dei fleste var dessutan stillinga som skulehaldar avgrensa i tid til perioden før ein gifta seg og stifta levebrød, noko som gav mellomposisjonen deira ein flyktig karakter. Skulehaldarar som gjorde lærarstillinga til ein livsveg, kunne likevel – gjerne gjennom utviklinga av ein personleg relasjon til presten – akkumulere tilstrekkeleg kulturell kapital til at ein posisjon mellom embetsmanns- og bondekulturen vart fastare og meir stabil. Uansett gjorde førekomsten av ein slik posisjon som skulehaldaren representerte, at forholdet mellom dei to kulturane i det store og heile vart mindre skarpstilt enn det ein gjerne har sett føre seg.

This article attempts to analyze the position of the teachers in ambulatory schools in rural districts in Norway before the middle of the 19th century, in relation to the alleged cultural division into an official culture and a peasant culture. Is it fair to say that the rural schoolmaster occupied an intermediate position between these two cultures? Through the analysis of a conflict between peasants and the government in the parish of Vågå in the early 1800s, the power aspects of the position of the teachers in the ambulatory school are discussed. Although one may regard the rural schoolmaster as in an intermediate position by virtue of being in a formal relationship with the vicar, anchored in official ideology of the government, this position was not necessarily confirmed within self-governing institutions based on communal-egalitarian principles within the peasant society itself. The existence of different ideologies and principles of power within rural communities thus means that the position of the schoolmaster was not an unambiguous middle position. For most schoolteachers in rural ambulatory school, moreover, the occupation as teacher was limited in time to the period before one married and made a proper living, something that gave their middle position a transitory character. Schoolteachers who made the teaching a lifelong calling could nevertheless – often through the development of a personal relationship with the vicar – accumulate sufficient cultural capital so that a position between the official culture and peasant culture was firmer and more stable. In any case, the existence of such a position as the schoolmaster represented meant that the relationship between the two cultures was, on the whole, less sharp-edged than has often been claimed.

Åpen tilgang
Med kall fra Kongen
Presten under eneveldets lover
Vitenskapelig publikasjon
(side 91-108)
av Birger Løvlie
SammendragEngelsk sammendrag

Det dansk-norske eneveldet (1660–1814) ga kongen full råderett over kirkens liv og ordning. Dette førte til spenninger i forhold til den lutherske bekjennelse, som skilte tydelig mellom åndelig og verdslig makt. Eneveldet ble likevel forsvart av pietistiske teologer, som tilkjente kongen guddommelige forutsetninger for absolutt makt som lovgiver for det religiøse så vel som det borgerlige livet.

Eneveldig kongemakt over religionen plasserte geistligheten nær kongen og fjernt fra folket. Prester som Hans Strøm (1726–97) og Andreas Faye (1802–69) framheves som eksempler på at opplysningsinteresserte geistlige så det som sitt kall å føre kirken nærmere folks hverdag.

I Grunnloven av 1814 ble statens offentlige religion videreført som et område for kongens makt. I tida fram til 1870 kan det observeres økt arbeid for å styrke geistlighetens forbindelse til folket innenfor statskirkens rammer. Tiltakene handlet både om forbedringer i presteutdannelsen og i teologisk arbeid for en ekklesiologi med basis i den lokale menighet.

The autocratic regime ruling Denmark and Norway (1660–1814) gave the king full control over the life and structure of the church. This led to tensions regarding the Lutheran confession, which clearly distinguished between spiritual and secular power. The autocracy was, nevertheless, defended by pietistic theologians, who granted the king divine right to absolute power as legislator for religious as well as civil life.

Autocratic royal power gave the clergy a place near the king and distant from the people. Pastors such as Hans Strøm (1726–1797) and Andreas Faye (1802–1869) are highlighted as examples of clergy interested in enlightenment, seeing it as their divine calling to bring the church closer to people's everyday lives.

In the Constitution of 1814, the state’s public religion was prolonged as an area within the king's power. In the period up to 1870, increased efforts can be seen to strengthen the clergy’s links with the people within the framework of the state church. The measures involved both improvements in the education of the clergy and in theological work for an ecclesiology anchored in the local congregation.

www.idunn.no/heimen

Heimen er det sentrale vitskaplege tidsskriftet for lokal og regional historie. Tidsskriftet har vore organ for Landslaget for lokalhistorie sidan skipinga i 1922.

Heimen har som mål å publisere studiar over lokale samfunn eller fenomen som kan kaste lys over større einingar eller spørsmål. Redaksjonen har som ambisjon å løfte fram nye tema som er i forskingsfronten innanfor feltet og legg vekt på det nyskapande både med omsyn til teoriar og metode. Gjennom artiklar, debattinnlegg og bokmeldingar avspeglar tidsskriftet heile landet, men redaksjonen held òg ope for relevante internasjonale bidrag. Lokal- og kulturhistorisk interesserte med ulik bakgrunn og frå ulike fag er velkomne som bidragsytarar.

Redaktørar

Oddmund Løkensgard Hoel

Annette Langedal Holme

Yngve Nilsen

Mari Sofie Sandvik

Pål Berg Svenungsen

Gjesteredaktør for dette nummeret

Atle Døssland

Redaksjonssekretær

Tina Veronica Bjørk

Redaksjonsråd

Line Grønstad, Bergen

Hans Hosar, Oslo

Berit Eide Johnsen, Kristiansand

John Ragnar Myking, Bergen

Aud Mikkelsen Tretvik, Trondheim

Steinar Aas, Bodø

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1894-3195

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195

  

Heimen blir utgjeve av Landslaget for lokalhistorie i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet mottek støtte frå Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitskap.

  

Framsidebilete: Adolph Tidemand (1814-1874) sitt bilete frå 1846 ber tittelen Anmældese til Konfirmation. Ein velfødd prest gjev audiens for ein vordande konfirmant og mor hans. Guten rettar fram eit stort og fint forma smørstykke som gåve, venteleg for å sleppe lettare gjennom konfirmasjonen og få plass langt framme på kyrkjegolvet. Liksom mange innanfor den norske eliten dyrka Tidemand ein feststemd bondekultur som nasjonalt symbol, men likevel måtte bonden kjenne sin plass i samfunnshierarkiet. I enkelte av Tidemands folkelivsbilete finst det såleis ein snev av spott mot bønder som truga overklassens tradisjonelle posisjonar, men dette biletet har likevel ein klar brodd mot presten. Biletkjelde: Wikiemedia commons.

  

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon