Ragnhild Hutchison viser at hun er en kompetent fagperson i sin bok om Norges økonomiske historie på 1700-tallet. Hutchison omtaler det lange 1700-tallet, som strekker seg fra 1680 til 1840. Hun velger tidsepoken på grunnlag av historiske hendelser som førte til at norsk økonomi gikk gjennom betydelige endringer i form av modernisering. Disse gjorde at landet, etter forfatterens mening, var klart for et endelig gjennombrudd for vekstøkonomien i ca. 1840.

Hutchison beskriver og langt på veg dokumenterer en norsk økonomi i vekst i denne perioden, som gjorde at man kunne brødfø en betydelig økende befolkning. Bakenfor lå en rekke organisatoriske, teknologiske og institusjonelle fremskritt, som gjorde at Norge var modent for å ta steget inn blant industrinasjonene fra 1840-årene. Hun konkluderer at det handler om «Den sakte men sikre veien til markedet». Gårdenes selvberging var i retur, og det samme gjaldt den nasjonale selvforsyningen. I stedet deltok bønder stadig mer i en gryende integrert markedsøkonomi og Norge i større grad i en tilsvarende internasjonal økonomi, som hadde sterk vekst i perioden.

For å underbygge sine konklusjoner tar Hutchison, mer enn andre som har skrevet om samme periode, i bruk kvantitativt kildemateriale, der handelsstatistikk, skiftebøker, kirkebøker, matrikler, skattelister, branntakster, husholdningsregnskap, bedriftsregnskap og ikke minst priskuranter fra en rekke byer, står sentralt. De siste reflekterer, eksportpriser, importpriser, produksjonspriser og forbrukspriser, og gir således et nyansert bilde av prisutviklingen i perioden.

Dette har gjort at Ragnhild Hutchison bedre enn noen historiker før henne har kunnet dokumentere med relevante kvantitative parametre hvordan utviklingen i norsk økonomi så ut og utviklet seg i perioden 1680–1840. Og akkurat det makter hun på en utmerket måte. Etter å ha lest boken, føler man seg ganske overbevist om at Hutchison gir en god beskrivelse av perioden, både på mikroplan, i husholdningene, og mer på makroplan, i den norske økonomien. Samtidig som bearbeiding av kvantitative kilder for perioden inntar nye høyder, er forfatteren i stand til å løfte blikket utover kildene og lage en oversiktlig historie over fremveksten av en mer markedsbasert norsk økonomi i perioden. Samtidig makter hun å sette dette inn i et relevant internasjonalt perspektiv.

Hutchison makter også å angripe den historiske økonomien både fra tilbuds- eller produksjonssiden og etterspørselssiden, og viser overbevisende at det skjedde en betydelig utvikling i perioden. Hun illustrerer til og med ganske så overbevisende regionale forskjeller innad i landet. Kvantitative kilder og argumenter er godt underbygget med kvalitative kilder og andre historikeres forskningsresultater.

Dersom det er noe undertegnede savner i boken, er det en mer eksplisitt drøftelse av konjunkturforløpet i perioden, noe som kunne ha vært vurdert med eksisterende prisserier (Klovland, 2013; Grytten, 2004) og reallønnsserier for perioden (Grytten, 2009). Det savnes også en klarere kopling til nyere forskning på norsk økonomi de første tiårene av 1800-tallet, slik den fremgår for eksempel i historien om Norges Bank (Lie, 2016) og norsk pengepolitikk (Eitrheim, Klovland & Øksendal, 2016). Således kunne boken ha tjent på å være koplet bedre til forskning om norsk økonomisk historie på 1800-tallet. Med det kunne forfatteren også unngått underkommuniseringen av hyperinflasjonen og de pengemessige utfordringene i tiden rundt unionsoppløsningen i 1814. Dette ville også hatt innflytelse på hennes tolkning av hendelsene de første tiårene av 1800-tallet, som kan fremkomme som noe problematisk i skjæringspunktet mellom nominelle og reelle økonomiske størrelser.

Når det er sagt, er hovedfokus i den relativt korte boken tross alt 1700-tallet, og her har Hutchison helt klart gitt et bidrag til å flytte forskningsfronten i Norge et stykke fremover med et solid stykke forskningsarbeid.

Litteratur

Eitrheim, Øyvind, Klovland, Jan Tore & Øksendal Lars Fredrik (2016). A Monetary History of Norway, 1816–2016. Cambridge: Cambridge University Press.

Grytten, Ola Honningdal (2004). A Consumer Price Index for Norway 1516–2003. I Eitrheim, Øyvind, Klovland, Jan Tore & Qvigstad, Jan (red.). Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003 (s. 47–98). Oslo: Norges Bank.

Grytten, Ola Honningdal (2009). Purchasing Power of Labour: Norwegian Real Wages, 1726–2006, Scandinavian Economic History Review, 57(1), 48–87. DOI: https://doi.org/10.1080/03585520802700256

Klovland, Jan Tore (2013). Contributions to a history of prices in Norway: Monthly price indices, 1777–1920. Working Paper, Norges Bank 23/2013.

Lie, Einar, Kobberød, Jan Thomas, Thomassen, Eivind & Rongved, Gjermund F. (2016). Norges Bank 1816–2016. Bergen: Fagbokforlaget.