Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
Åpen tilgang
(side 265-266)
av Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik & Gunnar Yttri
Åpen tilgang
Regulert rettshjelp i Romsdals Amt
Lov og praksis for «sjølvlærde bygdesakførarar» i eit landdistrikt før 1850
Vitenskapelig publikasjon
(side 267-286)
av Eli Morken Farstad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen ser på praksisen til bønder i det norske rettssystemet før 1850, og spør om det var mogleg for dei å verke som forsvarar utan juridisk eksamen og løyve frå kongen. Empiri frå ei straffesak i Romsdals Amt blir samanlikna med lovene. Artikkelen viser at sakførarpraksis var eit resultat av det lokale behovet for rettshjelp heller enn statsmakta sine lovreguleringar, og at denne praksisen bidrog til å presse rettskulturen og den politiske kulturen i liberal retning.

The article examines to what extent farmers in rural Norway had the opportunity to act as lawyers within the legal system before 1850. Laws which regulated people’s freedom to give and receive professional legal support are compared to empirical data from counties in Romsdals Amt. The article argues that laymen who acted as lawyers without a law degree or a certificate from the king contributed to a liberal shift in Norwegian political and judicial culture.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 287-299)
av Anita Wiklund Norli
SammendragEngelsk sammendrag

Det førmoderne samfunnet var preget av rettspluralisme, og enkelte samfunnsgrupper kunne være underlagt flere parallelle rettssystemer. Da Larvik grevskap ble organisert som eget jurisdiksjonsområde på slutten av 1600-tallet, kom arbeiderne ved grevskapets jernverk til å være underlagt både bergjurisdiksjonen i Norge og grevens birkejurisdiksjon i tillegg til den overordnede kongelige jurisdiksjonen. Rettsordningen ved Fritzøe jernverk ble således uryddig og uklar. Derfor ble rettsapparatet i grevskapet omorganisert før midten av 1700-tallet, en omorganisering som førte til en fastere og tydeligere struktur der forholdet mellom grevens jurisdiksjon og bergretten, ble avklart. Grevens juridiske maktområde ble styrket på den måten at han i siste del av århundret, gjennom sin lokale administrasjon, kunne utøve en tilnærmet ubeskåret birkejurisdiksjon over sine undersåtter ved jernverket. I denne prosessen spilte byfogden en sentral rolle.

Legal pluralism was characteristic of pre-modern society, and social groups could be subject to several parallel legal systems. The organization of Larvik County, with its own area of jurisdiction in the late 1600s, caused the workers at the county’s ironworks to become subject to both the mining jurisdiction in Norway and the county birch jurisdiction, in addition to the overall state jurisdiction. The court system at Fritzøe ironworks thus became confusing and unclear. Therefore, the legal system in the county had to be reorganized, and this happened before the mid-1700s, a reorganization that led to a firmer structure and a clearer distinction between the county's jurisdiction and the mining jurisdiction. This strengthened the count's legal sphere by the fact that in the latter part of the century, through his local administration, he was able to execute an almost unrestricted birch jurisdiction over his subjects at the ironworks. In this process the bailiff played a central role.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 300-316)
av Atle Steinar Langekiehl
SammendragEngelsk sammendrag

En aften i begynnelsen av januar 1653 brøt det ut en brann i Fredrikstad, som hurtig la mesteparten av den nordlige del av byen i aske. Der bodde de fleste av byens ledende borgere, og de led store økonomiske tap på grunn av brannen. Byhistorien fra 1960 skildrer hvordan brannen førte til en trolldomsprosess mot de to døtrene til byens avdøde skarpretter. De var marginalisert og foraktet og ble derfor ofre for den hatske stemningen som rådet i byen etter brannen. En av søstrene fikk en dødsdom og endte sitt liv på bålet. Den andre søsteren måtte forlate byen og lenene under Akershus innen tre dager og ville miste sitt liv hvis hun viste seg der igjen. Andre, som har skrevet om bybrannen, har siden gjenfortalt historien om Anne Rimers dødsstraff og død på bålet som trollkvinne som et historisk faktum. En av de ledende ekspertene på de norske trolldomsprosessene hevdet i 1998 at Anne ble dømt til døden for å være skyld i brannen, men ikke for trolldom. Da andre forskere har akseptert denne tolkningen, er den nå gjeldende forskningsstatus. Denne artikkelen vil se nærmere på de kildene som kan belyse trolldomsprosessen mot søstrene Anne og Marte Rimer.

On an evening at the beginning of January 1653, a fire erupted in Fredrikstad, which quickly laid the bulk of the northern part of the city in ashes. There, most of the city's leading citizens lived, and they suffered major economic losses due to the fire. The urban history from 1960 portrays how the fire led to a witchcraft trial against the two daughters of the city's deceased executioner. They were marginalized and shunned and therefore became victims of the hateful atmosphere that prevailed in the city after the fire. One of the sisters got a death sentence and ended her life on the fire. The second sister had to leave the city and the counties under Akershus within three days, and she would lose her life if she showed up there again. Others who have written about the fire of the city, have since recounted the account of Anne Rimer’s death penalty and death at the stake as a sorceress as a historical fact. One of the leading experts on the Norwegian witchcraft trials stated in 1998 that Anne got a death sentence for causing the fire, but not for witchcraft. As other researchers have accepted this interpretation, it is now current research status. This paper will take a closer look at the sources that can elucidate the witchcraft trial against the sisters Anne and Marte Rimer.

Åpen tilgang
Lokale frivillige: mer nyttig enn sentrale profesjonelle?
Frivillige organisasjoners samvirke i lokalt beredskapsarbeid
Vitenskapelig publikasjon
(side 317-332)
av Tora Aasland & Geir Sverre Braut
SammendragEngelsk sammendrag

Samvirke er et kjernebegrep i beredskapsarbeidet og redningstjenesten i Norge. Vår hypotese er at grunnlaget for samvirke mellom offentlige og frivillige ressurser i beredskapsarbeid og krisehåndtering blir skapt lokalt, og ikke kommer som en følge av pålegg eller prinsipper gitt av overordnete instanser. Mulige forklaringer på dette kan være at den kunnskapen som samvirket bygger på, finnes i lokal historie og tradisjoner, eller at frivillige er en integrert del av selve lokalsamfunnet. I denne artikkelen presenteres funn fra en undersøkelse av kommuners erfaringer fra samarbeid med frivillige organisasjoner i beredskapsarbeid.

    Studien er gitt et kvalitativt design, basert på intervjuer med ledelsen i ni utvalgte kommuner. Gjennom intervjuene har vi ønsket å se nærmere på kommunenes forventninger til samvirket med frivillige organisasjoner, deres egne oppfatninger om sin rolle, bruken av kompetanse hos frivillige ressurser samt erfaringer med og tillit til samvirket.

    Lokale samvirkeerfaringer før og nå drøftes i lys av fortidens erfaringer og dagens situasjon for lokalsamfunnene. Arbeidet er forankret i teorier om arbeid og arbeidsfellesskap, først og fremst knyttet til lokalsamfunn og kommunalt ansvar.

The aim of this article is to study the cooperation between the municipalities and voluntary organizations in search and rescue services and crisis management on the local level, and to place this in a historical context. The Norwegian word ‘samvirke’ is a core concept. It encompasses a broader set of connotations than the word ‘cooperation’ in English. We claim that the foundation for ‘samvirke’ between public and voluntary resources in the search and rescue services and the crisis management is created locally and is not a result of decisions by central authorities. Our hypothesis is that the knowledge behind and empirical basis for current forms of cooperation on the local level is based upon long lasting traditions, or even further, that volunteers are integrated in the local community.

    The study has a qualitative design. It is based on interviews with leaders in nine selected municipalities in Norway. We wanted to look into the expectations, the leaders’ own role, use of skill and experiences with, and trust towards, ‘samvirke’. The theoretical anchoring is based on publications about work and cooperation, concentrating on local responsibility, local knowledge, and local actions.

Debattartikkel
Åpen tilgang
(side 333-337)
av Folke Forfang

www.idunn.no/heimen

Heimen er det sentrale vitskaplege tidsskriftet for lokal og regional historie. Tidsskriftet har vore organ for Landslaget for lokalhistorie sidan skipinga i 1922.

Heimen har som mål å publisere studiar over lokale samfunn eller fenomen som kan kaste lys over større einingar eller spørsmål. Redaksjonen har som ambisjon å løfte fram nye tema som er i forskingsfronten innanfor feltet og legg vekt på det nyskapande både med omsyn til teoriar og metode. Gjennom artiklar, debattinnlegg og bokmeldingar avspeglar tidsskriftet heile landet, men redaksjonen held òg ope for relevante internasjonale bidrag. Lokal- og kulturhistorisk interesserte med ulik bakgrunn og frå ulike fag er velkomne som bidragsytarar.

Redaktørar

Oddmund Løkensgard Hoel

Annette Langedal Holme

Yngve Nilsen

Mari Sofie Sandvik

Gunnar Yttri

Redaksjonssekretær

Tina Veronica Bjørk

Redaksjonsråd

Line Grønstad, Oslo

Hans Hosar, Oslo

Berit Eide Johnsen, Kristiansand

John Ragnar Myking, Bergen

Aud Mikkelsen Tretvik, Trondheim

Steinar Aas, Bodø

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1894-3195

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195

  

Heimen blir utgjeve av Landslaget for lokalhistorie i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet mottek støtte frå Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitskap.

  

Framsidebilete: Frå rasulykka i Jølster i juli 2019, sjå artikkelen til Tora Aasland og Geir Sverre Braut om frivillige i lokalt beredskapsarbeid. Foto: Sølve Kiviranta, Eid Røde Kors Hjelpekorps

  

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon