Problemstillingen er: Hvordan var den økonomiske situasjonen for bøndene i Nord-Østerdalen, og hadde denne situasjonen betydning for utskiftning av sameieskogene? Tidsrammen er 1770 til 1819. Den geografiske avgrensingen er Nord-Østerdalen i Norge. Hovedkilder er forliksprotokoller og tinglyste dokumenter. Jeg undersøker en hypotese om sammenheng mellom pengeøkonomi hos bøndene og behovet for utskiftning. Analysen viser at bøndenes gjeldssituasjon førte til et behov for utskiftning av skogsameiene. Bøndene ble tidlig selveiere, og dette gav muligheter for bruksdelinger. Bøndene var avhengige av inntektsgivende arbeid ved bergverkene for kjøp av nødvendige matvarer. Dårlige tider førte til stor gjeld. Bøndene ble presset til inngåelse av mangeårige kullkontrakter til faste priser i en urolig økonomisk tid. Dette til sammen gav et behov for utskiftning. Nord-østerdalsbøndene forsøkte inngå avtaler om utskiftning av sameieskogene i minnelighet, men de søkte også hjelp hos forlikskommisjonen.

Tidligere analyser av historiefaget og historieskrivingens utvikling har vært basert på nærlesning av et begrenset utvalg tekster. Nå har Nasjonalbibliotekets omfattende digitaliseringsprosjekt gjort det mulig å bruke datamaskinelle metoder til å gjøre kvantitative analyser av større tekstmengder. I denne artikkelen undersøker vi om kvantitative innholdsanalyser basert på datamaskinell fjernlesning kan representere et supplement eller korrektiv til klassisk nærlesning. Artikkelen retter søkelyset mot hvordan kvinners liv og virke har vært behandlet i by- og bygdeboklitteraturen. Bygdebøkene vi analyserer handler om 1800-og 1900-tallets historie, og er skrevet mellom 1970 og 2015. Dataprogrammene vi bruker er opprinnelig utviklet for å kartlegge ordforekomster og narrative strukturer i skjønnlitterære verker, men har også vist seg egnet til å analysere og sammenligne historiefaglige tekster. I løpet av perioden vi har studert, er det i by- og bygdeboklitteraturen skjedd en målbar økning i bruk av ord og fraser som refererer til kvinners liv og virke. Dette er særlig tydelig i bøker skrevet av kvinner. Datamaskinell fjernlesning representerer et svært effektivt heuristisk verktøy og resultatene har høy grad av etterprøvbarhet. Men vi er mer usikre på hvor godt resultatene faktisk måler signifikante endringer i by- og bygdeboklitteraturens behandling av kvinners historie.

Historisk befolkningsregister, HBR, er et register over den norske befolkningen fra 1801 frem til Det sentrale folkeregisteret fra 1964. Det lages ved å lenke sammen personforekomster av samme person i folketellinger og kirkebøker og koble sammen nære familiemedlemmer.

    Vi viser hvordan algoritmer brukes til å finne lenker og koblinger. Vi har funnet familierelasjoner i alle de nominative folketellingene, også der familiestilling ikke er beskrevet i folketellingen. Alle algoritmene baserer seg på likhet i navn, fødselsår, fødested, yrke, bosted og tilsvarende egenskaper hos familiemedlemmer. I tillegg sjekker vi at alle hendelsene gir et naturlig livsløp. Algoritmene må tilpasses de ulike kildene for å holde feilraten under en teoretisk målsetning på 1 % – noen fasit fins imidlertid ikke. Vi må for eksempel ha strengere kriterier for likhet i store kommuner som Oslo, enn i mindre kommuner og strengere i 1865-folketellingen enn i den mer nøyaktige 1891-folketellingen. Vi har funnet samme person i etterfølgende folketellinger på nasjonalt nivå ved å bruke sjeldne etternavn. Vi har også søkt etter lignende personforekomster i samme kommune og fylke i Digitalarkivet for alle personer i en av de nasjonale folketellingene.

    Det er laget maskinelle lenker ved Registeringssentral for historiske data, UiT og Norsk Regnesentral. Ved nettstedet histreg.no er det også mulig å lage manuelle lenker. Vi viser utviklingen av bidragsytere, lenker og koblinger i databasen i den fireårige perioden til registeret.

Norge har et sentralt landsdekkende folkeregister som ble startet opp i 1964, og for mange personer inneholder data som går lenger tilbake. For tida bygger vi et Historisk befolkningsregister (HBR) tilbake til 1801. Målet er å konstruere en nasjonal database for også å håndtere innenlandsk migrasjon, som er dårlig dekket i de nominative kildene til langt ut på 1900-tallet. HBR bygger primært på folketellingene og kirkebøkene i perioden, siden det har vært for arbeidskrevende å utnytte de kommunale folkeregistrene som ble ført for et økende antall steder til de ble landsdekkende etter krigen. For den åpne perioden fram til 1920-tallet er HBR tilgjengelig via tre nettbaserte grensesnitt. For det ene, par av lenkede folketellinger, hvor data om samme person på to ulike tidspunkt er sammenstilt, for det andre «Tidslinjer», der innførsler fra flere folketellinger og kirkebøker er lenket sammen, og histreg.no, der brukerne selv kan bidra i lenkingen basert på alle kildene i Digitalarkivet. Disse er godt egnet for genealogi og lokalhistoriske studier. HBR gjøres òg tilgjengelig som datafiler gjennom Intermediate Data Structure (IDS), som gir datagrunnlag for kvantitative studier. Denne artikkelen vil beskrive hovedpunkter i disse fire grensesnittene til det historiske befolkningsregistret, som er åpne for alle typer brukere.