Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
Åpen tilgang
(side 185-186)
av Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik & Gunnar Yttri
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 187-200)
av Maren Kværness Halberg
SammendragEngelsk sammendrag

Problemstillingen er: Hvordan var den økonomiske situasjonen for bøndene i Nord-Østerdalen, og hadde denne situasjonen betydning for utskiftning av sameieskogene? Tidsrammen er 1770 til 1819. Den geografiske avgrensingen er Nord-Østerdalen i Norge. Hovedkilder er forliksprotokoller og tinglyste dokumenter. Jeg undersøker en hypotese om sammenheng mellom pengeøkonomi hos bøndene og behovet for utskiftning. Analysen viser at bøndenes gjeldssituasjon førte til et behov for utskiftning av skogsameiene. Bøndene ble tidlig selveiere, og dette gav muligheter for bruksdelinger. Bøndene var avhengige av inntektsgivende arbeid ved bergverkene for kjøp av nødvendige matvarer. Dårlige tider førte til stor gjeld. Bøndene ble presset til inngåelse av mangeårige kullkontrakter til faste priser i en urolig økonomisk tid. Dette til sammen gav et behov for utskiftning. Nord-østerdalsbøndene forsøkte inngå avtaler om utskiftning av sameieskogene i minnelighet, men de søkte også hjelp hos forlikskommisjonen.

Which role did the farmers play in the replacement of the jointly owned forests between 1770 and 1819 in Northern Østerdalen in Norway? The task at hand is testing a hypothesis regarding the relationship between the farmers’ financial status and the need for replacement. The main sources of information are settlement minute books and registered documents. The farmers in this area became freeholders historically early, a fact that provided opportunities for shared use. They needed income-generating work to purchase the necessary food and other commodities. Hard times resulted in high levels of debt. The farmers were pressured to enter into long-term, fixed-price coal contracts during financially unstable periods. In sum, this created a need for replacement. The farmers attempted to amicably negotiate agreements for the replacement of the jointly owned forests, but they also requested assistance from the conciliation board.

Åpen tilgang
Historiografi møter algoritmer
Maskinell fjernlesning av lokalhistoriske framstillinger av kvinnehistorie, et supplement til nærlesning?
Vitenskapelig publikasjon
(side 201-215)
av Ola Alsvik & Marthe Glad Munch-Møller
SammendragEngelsk sammendrag

Tidligere analyser av historiefaget og historieskrivingens utvikling har vært basert på nærlesning av et begrenset utvalg tekster. Nå har Nasjonalbibliotekets omfattende digitaliseringsprosjekt gjort det mulig å bruke datamaskinelle metoder til å gjøre kvantitative analyser av større tekstmengder. I denne artikkelen undersøker vi om kvantitative innholdsanalyser basert på datamaskinell fjernlesning kan representere et supplement eller korrektiv til klassisk nærlesning. Artikkelen retter søkelyset mot hvordan kvinners liv og virke har vært behandlet i by- og bygdeboklitteraturen. Bygdebøkene vi analyserer handler om 1800-og 1900-tallets historie, og er skrevet mellom 1970 og 2015. Dataprogrammene vi bruker er opprinnelig utviklet for å kartlegge ordforekomster og narrative strukturer i skjønnlitterære verker, men har også vist seg egnet til å analysere og sammenligne historiefaglige tekster. I løpet av perioden vi har studert, er det i by- og bygdeboklitteraturen skjedd en målbar økning i bruk av ord og fraser som refererer til kvinners liv og virke. Dette er særlig tydelig i bøker skrevet av kvinner. Datamaskinell fjernlesning representerer et svært effektivt heuristisk verktøy og resultatene har høy grad av etterprøvbarhet. Men vi er mer usikre på hvor godt resultatene faktisk måler signifikante endringer i by- og bygdeboklitteraturens behandling av kvinners historie.

The purpose of this article is to investigate to which extent quantitative content analyses based on computerized distant reading can supplement or correct a more traditional close reading. Earlier analyses of the way Norwegian history has been written have been based on the close reading of a limited number of texts. At present, the National Library of Norway’s ongoing extensive digitization project has made computer-assisted quantitative analyses of larger text corpora a viable and interesting avenue for research into this subject. In this article we focus on how the lives of women have been treated in works of local history. The texts that form the basis of our study focus on 19th and 20th century history and were written between 1970 and 2015. The programs we are using were originally developed in order to map word frequencies and narrative structures in works of literary fiction but have also proved to be well suited for analyzing and comparing parallel issues in historical studies. Our analyses show that between 1970 and 2015, there has been a measurable increase in the frequency of words and phrases that refer to women’s lives and women’s work. This is especially prevalent in texts written by female authors. Distant reading represents an effective heuristic tool and gives highly reliable results. We are less certain of how well the results actually reflect significant changes in how women’s history has been treated in Norwegian local histories.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 216-229)
av Lars Holden, Svetlana Boudko & Gunnar Thorvaldsen
SammendragEngelsk sammendrag

Historisk befolkningsregister, HBR, er et register over den norske befolkningen fra 1801 frem til Det sentrale folkeregisteret fra 1964. Det lages ved å lenke sammen personforekomster av samme person i folketellinger og kirkebøker og koble sammen nære familiemedlemmer.

    Vi viser hvordan algoritmer brukes til å finne lenker og koblinger. Vi har funnet familierelasjoner i alle de nominative folketellingene, også der familiestilling ikke er beskrevet i folketellingen. Alle algoritmene baserer seg på likhet i navn, fødselsår, fødested, yrke, bosted og tilsvarende egenskaper hos familiemedlemmer. I tillegg sjekker vi at alle hendelsene gir et naturlig livsløp. Algoritmene må tilpasses de ulike kildene for å holde feilraten under en teoretisk målsetning på 1 % – noen fasit fins imidlertid ikke. Vi må for eksempel ha strengere kriterier for likhet i store kommuner som Oslo, enn i mindre kommuner og strengere i 1865-folketellingen enn i den mer nøyaktige 1891-folketellingen. Vi har funnet samme person i etterfølgende folketellinger på nasjonalt nivå ved å bruke sjeldne etternavn. Vi har også søkt etter lignende personforekomster i samme kommune og fylke i Digitalarkivet for alle personer i en av de nasjonale folketellingene.

    Det er laget maskinelle lenker ved Registeringssentral for historiske data, UiT og Norsk Regnesentral. Ved nettstedet histreg.no er det også mulig å lage manuelle lenker. Vi viser utviklingen av bidragsytere, lenker og koblinger i databasen i den fireårige perioden til registeret.

A population register enables us to follow persons and ancestries over time. The Norwegian Historical Population Register follows the Norwegian population from 1801 until the Central Population Register takes over from 1964. It is created by linking together records about the same person in censuses and church books, making family relations explicit.

    We explain how to use computer algorithms in order to find links and family relations. We have found family relations in all the nominative censuses, also in the censuses where the family position is not registered. The record linkage algorithms are based on similarities in names, birth year, birthplace, occupation, address and relations with family members. In addition, we also check that the events make up a probable life course. The algorithms must be adapted to the characteristics of each source in order to keep the error rates low. For example, it is necessary to require stronger similarities for large municipalities such as Oslo, than in smaller municipalities.

    Computer algorithms for record linkage and the encoding of family relations have been created both at the UiT – Arctic University of Norway and the Norwegian Computing Center. At the internet site histreg.no, developed by the Norwegian Computing Center and maintained by the National Archives, genealogists may see the current links and family relations and manually create new ones or change the existing ones.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 230-243)
av Gunnar Thorvaldsen, Hilde L. Sommerseth & Lars Holden
SammendragEngelsk sammendrag

Norge har et sentralt landsdekkende folkeregister som ble startet opp i 1964, og for mange personer inneholder data som går lenger tilbake. For tida bygger vi et Historisk befolkningsregister (HBR) tilbake til 1801. Målet er å konstruere en nasjonal database for også å håndtere innenlandsk migrasjon, som er dårlig dekket i de nominative kildene til langt ut på 1900-tallet. HBR bygger primært på folketellingene og kirkebøkene i perioden, siden det har vært for arbeidskrevende å utnytte de kommunale folkeregistrene som ble ført for et økende antall steder til de ble landsdekkende etter krigen. For den åpne perioden fram til 1920-tallet er HBR tilgjengelig via tre nettbaserte grensesnitt. For det ene, par av lenkede folketellinger, hvor data om samme person på to ulike tidspunkt er sammenstilt, for det andre «Tidslinjer», der innførsler fra flere folketellinger og kirkebøker er lenket sammen, og histreg.no, der brukerne selv kan bidra i lenkingen basert på alle kildene i Digitalarkivet. Disse er godt egnet for genealogi og lokalhistoriske studier. HBR gjøres òg tilgjengelig som datafiler gjennom Intermediate Data Structure (IDS), som gir datagrunnlag for kvantitative studier. Denne artikkelen vil beskrive hovedpunkter i disse fire grensesnittene til det historiske befolkningsregistret, som er åpne for alle typer brukere.

Norway has a nationwide Central Population Register that was started in 1964, and which for many persons contains data extending backwards in time. Currently, we are building a Historical Population Register (HPR) back to 1801. The goal is to construct a national database which also handles domestic migration, an aspect poorly covered in the nominative sources well into the 20th century. We base the HPR primarily on the censuses and church books during the period, since it has been too laborious to utilize the municipal population registers that were kept for an increasing number of municipalities until they became nationwide after World War II. This article presents the user interfaces to the Historical Population Register and how they are used for quantitative and qualitative purposes.

Debattartikkel
Åpen tilgang
(side 244-247)
av Audun Dybdahl

www.idunn.no/heimen

Heimen er det sentrale vitskaplege tidsskriftet for lokal og regional historie. Tidsskriftet har vore organ for Landslaget for lokalhistorie sidan skipinga i 1922.

Heimen har som mål å publisere studiar over lokale samfunn eller fenomen som kan kaste lys over større einingar eller spørsmål. Redaksjonen har som ambisjon å løfte fram nye tema som er i forskingsfronten innanfor feltet og legg vekt på det nyskapande både med omsyn til teoriar og metode. Gjennom artiklar, debattinnlegg og bokmeldingar avspeglar tidsskriftet heile landet, men redaksjonen held òg ope for relevante internasjonale bidrag. Lokal- og kulturhistorisk interesserte med ulik bakgrunn og frå ulike fag er velkomne som bidragsytarar.

Redaktørar

Oddmund Løkensgard Hoel

Annette Langedal Holme

Yngve Nilsen

Mari Sofie Sandvik

Gunnar Yttri

Redaksjonssekretær

Tina Veronica Bjørk

Redaksjonsråd

Line Grønstad, Oslo

Hans Hosar, Oslo

Berit Eide Johnsen, Kristiansand

John Ragnar Myking, Bergen

Aud Mikkelsen Tretvik, Trondheim

Steinar Aas, Bodø

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1894-3195

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195

  

Heimen blir utgjeve av Landslaget for lokalhistorie i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet mottek støtte frå Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitskap.

  

Framsidebilete: Kolmile. (Anno Musea i Nord-Østerdalen. MINØ.022594)

  

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon