Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

«Ikke bare kanoner, men også avisrotasjoner»: Produksjon av trykkpresser ved Kongsberg Våpenfabrikk

«Not Just Cannons, but Also Web Rotary Presses»: Manufacturing of Printing Presses at the Kongsberg Weapons Factory
Faglig ansvarlig for Norsk grafisk museum, Museum Stavanger AS

Fra 1951 til 1967 produserte Kongsberg Våpenfabrikk (KV) trykkpresser. I historiske fremstillinger er verken omfanget av eller konteksten rundt denne produksjonen utforsket i dybden. En gjennomgang av ulike kilder viser at KV produserte to dyptrykkpresser og minst 13 høytrykksrotasjonspresser til aviser. En tredjedel av høytrykkpressene ble bestilt av norske aviser. Høytrykkpresse-produksjonen var del av etterkrigstidens politikk rundt gjenreisning, industrireisning og sysselsetting, og av storpolitikk som norsk medlemskap i Nato. KV siktet seg først og fremst inn på det nordiske markedet, men til tross for politisk vilje og økonomiske bidrag fra Arbeiderparti-regjeringene kom fabrikken aldri helt inn i verken det norske eller det nordiske markedet. Salgsinnsatsen gav ikke de forventede resultatene. KVs presser kan ha vært både for dyre og for store for avisene, og de foretrakk fabrikkene de allerede hadde brukt i flere tiår. Da KV fikk problemer med noen av pressene, kan rykter om dette ha forhindret flere ordrer. I 1965 fikk offset-teknikken gjennombrudd i Norge, da 13 arbeideraviser kjøpte offset-presser. Selv om Arbeiderparti-regjeringene støttet norsk industri, valgte arbeideravisene utenlandske presser. De sammenfallende problemene med salg, montering og testkjøring, konkurranse fra offset-teknikken, og til slutt at lisensavtalen for produksjonen av avispresser gikk ut i 1966, førte til at produksjonen ble avviklet.

Nøkkelord: etterkrigstid, gjenreisning og økonomi, avistrykkpresser, offset

From 1951 to 1967 The Kongsberg Weapons Factory (KWF) produced printing presses. In historical representations the size of this production is incomplete, and the circumstances are not investigated. A review of various sources shows that KWF produced two intaglio presses and at least thirteen letterpress newspaper rotary presses. A third of the latter were commissioned by Norwegian newspapers. The newspaper press production was part of post-war politics for reconstruction, industry revival, and employment, and of foreign politics like the Norwegian membership in NATO. The factory aimed first at the Nordic market. Despite political will and economic commitment from the Labour governments, the factory never really entered either the Norwegian or the Nordic market. The sales efforts were unsuccessful. KWF’s presses may have been too expensive and too large, and newspapers preferred the factories they had used for decades. When KWF experienced problems with some of the presses, rumours of this may have prevented more orders. In 1965 offset printing technique broke through in Norway, when thirteen labourer’s newspapers chose offset. So even though the Labour governments supported the Norwegian industry, the newspapers chose printing presses from abroad. These coinciding problems with sales, assembly and test-running, competition from the offset-technique, and finally the expiration of the license agreement for production in 1966, led to discontinuation of production.

Keywords: post-war reconstruction and economy, newspaper presses, offset

Innledning

I 1950- og 1960-årene produserte Kongsberg Våpenfabrikk trykkpresser for det sivile markedet i Norden. Dette omtales lite i tidligere historieskriving om våpenfabrikken og etterkrigstiden. Var produksjonen dermed av liten størrelse og interesse? I 1958 uttalte våpenfabrikkens direktør Bjarne Hurlen at:

En har nå fått så stor erfaring innen denne produksjonsgren at vi anser oss kapable til ikke bare å ta over produksjonen (…) for hele Skandinavia, men mener også at det er mulig å ta opp konkurransen med andre europeiske land på dette området1

så en viss forventning må ha vært knyttet til produksjonen. I denne artikkelen vil jeg se på omfanget av produksjonen, hvordan den inngår i pressehistorie, gjenreisningspolitikk og storpolitikk etter andre verdenskrig, og peke på hvordan blant annet utvikling av markedssituasjonen og nye teknologier førte til at produksjonen til slutt ble avviklet.

Historisk bakgrunn, forskningsspørsmål, kilder og metode

Kongsberg Våpenfabrikk (heretter også kalt KV eller våpenfabrikken) sprang ut fra Kongsberg Sølvverk (1624) og Bergseminaret (1757). I 2014 kom det nyeste historieverket i tre bind om fabrikkens historie. I første bind, Troskap og flid. Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814–1945 forteller Christine Myrvang hvordan fabrikken ble kjent for Krag-Jørgensen-geværet og annet militært materiell, men også i perioder måtte vende seg mot det sivile markedet.2 I andre bind, Moderniseringslokomotivet. Kongsberg Våpenfabrikks historie 1945–1987 omtaler Knut Øyangen produksjon av blant annet verktøy, eltemaskiner, jaktgeværer, hvalkanoner, skipsutstyr og trykkpresser i etterkrigstiden.3 Øyangen ser den sivile og militære produksjonen i sammenheng med økonomi og politikk, men går ikke nærmere inn på produksjonen av dyptrykkpresser og rotasjonspresser for avistrykk.4 Erling Popperud, redaktør for våpenfabrikkens internavis Bedrifts-Avisa, skrev i 1981 en historikk om fabrikken.5 Han fortalte kort, men ikke utfyllende, om trykkpressene. Boktrykker og skribent H. Durban-Hansen skrev i 1955 at det ikke fantes noen fabrikk for trykkpresser i Norge.6 Heller ikke i historieverket Norsk presses historie omtales produksjonen,7 selv om historiker og medforfatter Tor Are Johansen i et senere publisert forskningsarbeid til verket forteller at en norsk avis kjøpte trykkpresse derfra.8 Temaet virket dermed interessant å undersøke nærmere fordi det er lite utforsket både i våpenfabrikkens historie og i pressehistorisk sammenheng.

Den følgende artikkelen forsøker å svare på spørsmål rundt produksjonens omfang, kontekst og betydning. Hva var den samfunnsmessige og politiske konteksten for produksjonen, og hvem var pådrivere for oppstarten? Hvor omfattende var produksjonen, og hvilken betydning hadde den for antall ansatte og det totale salget? Hvorfor ble den til slutt avviklet? Hovedkildene i undersøkelsen har vært Kongsberg Våpenfabrikks bedriftsarkiv om rotasjonspresser og årsberetningene som befinner seg i arkivet, Bedrifts-Avisa til fabrikken og bransjebladet Dagspressen, og alle skulle vise seg å bidra med viktige opplysninger. For å si noe om grunnen til oppstart og avvikling av produksjonen, var det nødvendig å undersøke både Bedrifts-Avisa og bedriftsarkivet. I Bedrifts-Avisa talte jeg opp hvor mange trykkpresser som var omtalt, for å finne omfanget av trykkpresseproduksjonen og hvem kjøperne var.9 Dette ut fra en antakelse om at produksjonen ville bli trukket frem i internavisa, som et «utstillingsvindu» for det de var stolte av. Men Popperuds historikk tydet på at ikke alle kontraktene var nevnt i Bedrifts-Avisa. Jeg lette derfor etter opplysninger om andre kontrakter i våpenfabrikkens bedriftsarkiv om rotasjonspresser, som inneholdt blant annet avisutklipp og korrespondanse.10 Det ble også klart at mange norske aviser kjøpte både brukte og nye presser fra utlandet. Hvor mange gjaldt det og hvorfor ble de ikke bestilt hos våpenfabrikken? For å få et inntrykk av dette undersøkte jeg anskaffelser omtalt i den månedlige bransjeavisen Dagspressen, som ser innhold, teknologi og økonomi fra avisenes eget perspektiv.11 Den sikreste informasjonen finnes i avisenes egne årsberetninger i perioden, men en undersøkelse av disse ville være for omfattende for denne artikkelen. Jeg har derfor lagt til grunn at Dagspressen mest sannsynlig ville dekke de viktigste sakene for avisene i denne perioden, og videre at en norsk trykkpresseprodusent ville bli ansett som viktig, med tanke på utstyrssituasjonen for avisene og økonomien i etterkrigstiden. Kildene jeg har brukt er dermed ikke uttømmende, men antas å gi tilstrekkelig grunnlag for å utlegge noen generelle tendenser.

Litteratur om samfunn, økonomi og politikk i etterkrigstiden setter funn i kildene i bredere sammenhenger. Knut Øyangen (2014) gir funnene bakteppe i form av annen produksjon og fabrikkens utvikling i bind 2 av verket om Kongsberg Våpenfabrikk, mens Olav Wicken (1987) har gått spesifikt inn i den forsvarspolitiske utviklingen i perioden frem til 1957 i «Norske våpen til Natos forsvar». Norsk presses histories (Hjeltnes 2010) bind tre gir oversikt over teknologiske og økonomiske endringer i avisbransjen i etterkrigstiden. For en mer generell historisk inngang til norsk økonomi, politikk og industri i etterkrigstiden har jeg brukt Berge Furres Norsk historie 1914–2000 (1999). Om norsk industripolitikk i etterkrigstiden har jeg støttet meg på Tore Grønlies Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945–1965 (1989), mens jeg har brukt Tore Jørgen Hanisch, Espen Søilen og Gunhild Ecklunds Norsk økonomisk politikk i det 20. århundre. Verdivalg i en åpen økonomi (1999) som referanse om økonomisk politikk i perioden. Analyser av den politiske styringen av Norge i den første etterkrigstiden har blant annet Trond Bergh gjort i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 5 (1987). Jeg har også sett trykkpresseproduksjonen i lys av økonomihistorikeren Alfred D. Chandler Jr.’s begreper «economies of scale and scope». Chandler utviklet disse begrepene i verket Scale and scope. The dynamics of industrial capitalism (1990) der han utvikler et omfattende analyseverktøy for bedriftshistorie, gjennom empiriske undersøkelser av større bedrifter i USA, Storbritannia og Tyskland i perioden ca. 1870–1940. Chandlers teori er kritisert av mange,12 men kan likevel gi kontekst til trykkpresseproduksjonen. Begrepene «scale» og «scope» tilsvarer i grove trekk stordriftsfordeler og produktomfang på norsk, som Chandler mente at suksessfulle, store bedrifter utnyttet gjennom investering i produksjonsfasiliteter, kompetanse og innovasjon innen teknologi og produkter samt salgs-/distribusjonsledd, noe som ved riktig ledelse og koordinering gav best mulig utnyttelse av fasilitetenes kapasitet. Slik oppnådde de et produksjonsvolum som gav lavest kostnad per produserte enhet, og dermed langsiktig avkastning og økonomisk vekst.

Illustrasjon 1

Kongsberg Våpenfabrikks første dyptrykkpresse, levert til A/S Hjemmet i 1953.

Forfatters avfotografering av Bedrifts-Avisa nr. 2, 1953.

Situasjonen i etterkrigstiden

Perioden 1945–1952 defineres som gjenreisningstid i Norge. Etter fem års okkupasjon og ødeleggelse skulle landet gjenreises og forbedres. Arbeiderpartiet satt i regjeringsposisjon fra 1945 til 1965.13 De satset på industrireisning som «veien til ‘Arbeid og velstand for alle’».14 Slik vant industrien i denne perioden økonomisk og politisk hegemoni.

Norge hadde underskudd på valutabalansen med utlandet. For å rette opp balansen ble det satset både på såkalt hjemmeindustri for å minske behovet for import, og på eksportindustri for å få valuta og varer fra utlandet.15 Importen måtte minimeres og prioriteres nøye. Mange fabrikker måtte legge om driften, for eksempel begynte Den Norske Automobilfabrikk å lage badekar.16 Våpenfabrikken bidro de første årene til gjenoppbygging av norsk industri, blant annet gjennom å produsere maskindeler som var umulige å importere.17 KV hadde frem mot krigen gått stadig mer over til sivile produkter, og utviklingen fortsatte etter krigen.18 Norge ble medlem av Nato i 1949, og ble del av hjelpeprogrammer for økonomisk oppbygging og vekst.19 Da produserte KV ikke våpen fordi behovet ble dekt av hjelp fra USA, men da gjenreisningen gikk mot slutten måtte den omstille seg til nye markeder.20

Etter krigen var mye produksjonsutstyr i norske aviser ødelagt, nedslitt, beslaglagt eller omplassert av okkupasjonsmakten. Nytt utstyr var vanskelig å skaffe, fordi nærmest alt måtte importeres.21 Bransjeutvalget for de grafiske fag som ble opprettet i 1945 vurderte alle søknader om valuta til import. Først og fremst skulle gamle aviser gjenreises, men nye ble også etablert.22 Før krigen kom svært mye av utstyret fra Tyskland, som nå var ute av stand til å levere. Manglende valutareserver vanskeliggjorde import fra land som kunne tilby grafisk utstyr, som Amerika, England, Sveits og Sverige, og leveringstiden var lang.23 England og Amerika var mest aktuelle, men ifølge Hanisch et. al. hadde Norge akutt mangel på dollar i valutabalansen, og bare en liten pundreserve.24 Til presser fra Frankrike kunne man få valuta, men leveringstiden var uviss og prisene høye.25

Omstilling og optimisme

Firmaet Jens Aanesen, forhandler og importør av grafisk utstyr, hadde fått bestilling på en ny dyptrykkpresse fra A.S Hjemmet, og mente dette var noe våpenfabrikken kunne utføre i stedet for å vente på valutatildeling.26 Dette innledet KVs epoke som trykkpresseprodusent i 1951.27 A.S Hjemmet produserte blant annet «Familiens fire favoritter»: ukebladene Hjemmet og Alt for damene, månedsheftet Det Beste og seriebladet Donald Duck & Co. på sin nye presse.28 Om pressen ble det meldt at den «… var blitt tatt i bruk samme dag som den var blitt ferdigmontert, og man hadde bare hatt et minimum av makulatur, en ‘barnesykdom’ som det på andre presser har tatt 2–3 måneder å overvinne».29 A/S Hjemmets dyptrykkbestyrer hadde hatt betenkeligheter, men etter å ha tatt pressen i bruk berømmet han fabrikkens presisjonsarbeid.30 Også trykkeriet til Fabritius & Sønner trengte en ny dyptrykkpresse, men hadde fått avslag på valutasøknaden. Fabritius hadde prøvd flere andre muligheter før de inngikk kontrakt med KV om det som skulle bli «… landets hittil største dyptrykkspresse».31 Den nye pressen trykte blant annet ukebladet Kvinner og Klær og NRKs programblad med flotte fargetrykk.32 Fabritius’ sjefssekretær fremhevet pressens betjeningsmuligheter og at de hadde hatt minimalt med startproblemer.33 Våpenfabrikkens administrerende direktør fra 1955, Bjarne Hurlen, mente veien lå åpen for en ny norsk industri, Industridepartementet var positive, og kundene var tilfredse.

Illustrasjon 2

Den såkalte MONA-pressen, den første avisrotasjonen levert fra Kongsberg Våpenfabrikk (1958).

Foto: Statsarkivet i Kongsberg, fra produktkatalogen Kongsberg/Wifag Rotasjonspresser [1961].

I 1955 startet en ny fase i produksjonen. Våpenfabrikken inngikk avtale med det Göteborg-baserte firmaet Grafiska Maskin-Aktiebolaget (GMA) om produksjon av høytrykkrotasjonspresser for aviser på lisens fra den sveitsiske fabrikken Winkler, Fallert & Co A.s. (Wifag ).34 Gjennom avtalen med GMA forpliktet KV seg til å levere et visst antall trykkverk, men det skulle ikke være til hinder for fortsatt dyptrykkpresse-produksjon.35 Stockholms-Tidningens ingeniør Bruno Alm ser ut til å ha vært sterkt medvirkende til å få i gang produksjonen hos GMA. Alm jobbet i 1940-årene for generell standardisering av trykkpresser for å oppnå lavere produksjons- og anskaffelseskostnader, billigere reservedeler, anledning til å bytte mellom avisene og enklere utbygging av pressene.36 Lokalavisen Laagendalsposten beskrev GMA-trykkpressen slik:

Det var noe avgjort nytt på området, for det første fordi den var beregnet på å fremstille en ganske bestemt sort aviser av en ganske bestemt størrelse. … Hvis man ville ha større aviser, var det bare å anskaffe flere elementer. Pressen kunne med andre ord påbygges etter hvert som behovet vokste.37

Pressene kunne trykke 16–48 sider og opptil 50 000 aviser per time.38 Det var en standardisert produksjon våpenfabrikken gikk inn på, i Bruno Alms ånd. I 1950- og 60-årene var Alm direktør for GMA, og var med på internasjonal kartlegging av avisers maskiner og formater. Han hadde derfor interesse av en videre standardisering.39 KV markedsførte at standardiseringen gav gunstige priser og leveringstider.40 Arbeiderbladet bekreftet konkurransedyktigheten ved å oppgi pris som en hovedgrunn for å velge KV som leverandør.41

KVs tekniske ekspertise gjorde trykkpresser til et aktuelt produkt. De hadde erfaring med kanonproduksjon, og produksjon av rotasjonspresser stilte omtrent samme krav til nøyaktighet og fremstillingsteknikk.42 Fra 1951 av ville USA at Europa skulle produsere våpen, og det ble da jobbet hardt for at KV skulle få kontrakt på kanoner av typen L/70 antiluftskyts til USA, både for å få modernisert fabrikken og for å sikre seg dollar til valutabalansen.43 I løpet av 1950-årene ble det investert mer enn 35 millioner statlige kroner.44 Fabrikken kunne med dette investere i produksjonsfasiliteter til både kanon- og trykkpresseproduksjon. Sterkt medvirkende her var direktør Hurlen, som av Øyangen beskrives som en karismatisk og autoritær leder som lett fikk politisk gjennomslag for sine planer.45 Begrunnelsen var konkurransedyktighet og å kunne ta på seg mer langsiktige oppgaver, men også opprettholdelse av arbeidsplasser i perioder hvor det ble lite militærproduksjon på grunn av Nato-avtalen.46 Med lisensavtalen på trykkpresser skulle KV kunne utnytte den nye produksjonskapasiteten mer systematisk og rasjonelt.47 I 1955 jobbet 25 ansatte med trykkpresseproduksjon. Troen på fremtiden var sterk, og fabrikken antok at det i 1957 ville være behov for minst 40 mann, og at antallet ville øke.48 Den første avisrotasjonen som omtales i KVs historikk er Tønsbergs Blad, som Popperud skriver ble produsert av KV i 1955.49 Men produksjonen foregikk ifølge Bedrifts-Avisa hos GMA i Sverige, hvor KV på et besøk så en prøvekjøring før de startet opp egen produksjon.50 Ifølge Nationen var folk fra KV med på montering av denne pressen hos Tønsberg Blad, og dette kan være årsaken til feilen.51

I 1956 leverte KV sitt første trykkverk.52 I 1958 leverte de den første komplette avisrotasjonen til en norsk avis, den såkalte MONA-pressen. Dette var et samarbeid mellom Morgenbladet og Nationen, og «… ble regnet for en teknologisk begivenhet for norsk industri og norsk presse».53 Våpenfabrikken var opptatt av å vise at de kunne levere kvalitet, og mange potensielle kunder forholdt seg avventende frem til denne første pressen kunne kjøres i gang og demonstreres for dem. 54 Selv om mulighetene for salg av rotasjonspresser ennå var uvisse, ble MONA-pressen sett som et bevis på at en hadde « … fått relativt sikkert innpass på det norske marked».55 Som nevnt i innledningen mente direktøren at våpenfabrikken nå var kapabel til å produsere for hele Skandinavia og konkurrere med andre europeiske produsenter.56 Rotasjonspresser og bildeler skulle ha en betydelig andel av produksjonen for det sivile markedet.57 Det ble også antydet at våpenfabrikken skulle bli Skandinavias eneste hovedleverandør av avisrotasjoner.58 Dette ville i så fall blitt drivende i valutaskapende industri, siden dette var dyre varer. Optimismen ser ut til å ha vært stor og stigende. Det var stor etterspørsel etter avistrykkpresser i kjølvannet av verdenskrigen. GMA hadde allerede produsert mer enn 20 slike trykkpresser, og ifølge en markedsanalyse kunne det bli behov for 20 til i Norge frem mot 1960.59 I 1957 ble det friere import av grafisk utstyr og maskiner, med unntak av rotasjonspresser.60 Den økonomiske situasjonen og de politiske tiltakene og forventningene om fremtidige salgsmuligheter bygget opp under optimismen, og i 1957 hadde GMA overlatt hele produksjonen av denne typen presser til KV.61 Forholdene så ut til å ligge til rette for en industrisuksess, men var optimismen realistisk?

Salgsproblemer

Selve innsalget av pressene skulle gå gjennom GMA, som allerede hadde på plass en organisering av denne oppgaven.62 I årene etter MONA-pressen kom det bestillinger fra Norge, Sverige og Finland. Pressen til finske Kaleva var den første KV bygde på egen hånd, helt uten deltakelse fra GMA.63 Videre og gjennom 1959 jobbet KV med 10–12 mulige kunder i Norge og Sverige, deriblant dyptrykkrotasjoner til A.S Hjemmet og Aas & Wahls Boktrykkeri. Ingen av disse forhandlingene gav resultat, og KV så ingen muligheter til flere salg de nærmeste årene. Gjennom 1959 fikk de mindre og mindre å gjøre i produksjonslokalene for trykkpresser. Det ble også forhandlet med Wifag om å produsere rotasjonspressedeler til dem 1961–63, men jeg har ikke gjort funn som bekrefter om dette ble realisert.64 Trykkpresser var fortsatt et produkt «… som en regnet med ville gi beskjeftigelse og lønnsomhet på sikt».65 I 1961, etter å ha produsert fem presser, var direktør Hurlen åpen om at markedet var vanskelig, selv om tidligere kunder var fornøyde, og fabrikken vektla konkurransedyktighet på trykkvalitet, driftssikkerhet og service:

En av hovedårsakene ligger i en tradisjonsbunden innstilling hos kjøperne, som alltid har vært vant til å henvende seg til tyske, engelske, sveitsiske og amerikanske firmaer for innkjøp (…). Det er derfor for Våpenfabrikken en vanskeligere oppgave å selge enn å produsere presser.66

I denne konkurransen var det vanskelig for KV å oppnå gode nok priser på sine innsalg.67 I 1961–62 var presser til to svenske og en dansk avis under produksjon.68 Ikke før i 1962 kom det igjen bestilling fra en norsk avis. Etter den ble ikke flere trykkpresser omtalt i Bedrifts-Avisa, og ifølge Popperuds historikk var dette den siste KV produserte.69 Men avisutklipp i bedriftsarkivet inneholder opplysninger om flere bestillinger. I 1964 kom bestillingen på den største pressen KV produserte.70 Den aller siste bestillingen jeg har funnet kom sent i 1966.71 Totalt viser kildene leveranser av tretten avisrotasjoner eller deler av slike (ref. tabell 1).72 Av disse var kun fire til norske aviser, og to til samme avis. Sett opp mot markedsanalysen fra 1955 som hadde antydet behov for ca. 20 slike presser i Norge, var dette lite.

Tabell 1

Trykkpresser produsert hos Kongsberg Våpenfabrikk. I tillegg kommer noen trykkverk levert til GMA, hvor bestiller ikke er oppgitt.

BestillerPressetypeBestiltLevert
A.S HjemmetDyptrykkrotasjon19511953
Fabritius & SønnerDyptrykkrotasjon19531957
Norra Västerbotten (Sverige)Høytrykkrotasjon – delerAnt. 19551956
Morgenbladet og Nationen («MoNa»)Høytrykkrotasjon1958
Arbeiderbladet/AktietrykkerietHøytrykkrotasjon19581961
Gefle Dagblad (Sverige)Høytrykkrotasjon – deler Ant. 1958
Kaleva (Finland)HøytrykkrotasjonAnt. 19581959
Eskilstuna-Kuriren (Sverige)HøytrykkrotasjonAnt. 1959
Arbeiderbladet/AktietrykkerietHøytrykkrotasjon – deler1961?
Upsala Nya Tidning (Sverige)Høytrykkrotasjon19611963
Nerikes Allehanda (Sverige)Høytrykkrotasjon – deler1962
Ringsted Folkeblad (Danmark)Høytrykkrotasjon – deler1962
Drammens Tidende og Buskeruds Blad Høytrykkrotasjon19621964
Göteborgs-Posten (Sverige)Høytrykkrotasjon1964Ant. 1966
Västerbottens-Kuriren (Sverige)Høytrykkrotasjon – deler1966Ant. 1967

Kilder: Kongsberg Våpenfabrikks bedriftsarkiv, Bedrifts-Avisa og Dagspressen.

Reklamasjoner og ordretørke

I tillegg til innrømmelser av problemer med å komme inn på markedet, viser dokumenter i bedriftsarkivet fra 1956 til 1963 flere problemer med avisrotasjonene, og at kjøperne krevde økonomisk kompensasjon. Tre av pressene hadde problemer med fargesøl, blæredannelse på papiret og feil ved falsingen. Våpenfabrikken mente de fleste problemene skyldtes feil bruk. De fryktet at trykkeriansatte skulle spre misnøyen til andre trykkerier, og dermed virke negativt inn på salget. Ved et annet tilfelle ble det større forsinkelser i forbindelse med monteringen av en presse, og deretter problemer med innkjøringen. Her mente KV at forsinkelsene kun skyldtes forhold hos trykkeriet selv, mens trykkeriet mente at KV ikke hadde nødvendig fagkunnskap og erfaring.73 I 1962 fastslås det at forsinkelsen «… har skadet KV’s renommé»,74 og etter disse reklamasjonsdiskusjonene bestilte kun én norsk avis presse fra KV.75

En antok i 1963 at det i KVs marked var planlagt anskaffelse av 15–20 trykkverk de neste 2–3 årene, og at KV i absolutt beste fall kunne få halvparten av disse kontraktene. Dette ble sett som for lite til å drive økonomisk rasjonelt, og rotasjonspresseproduksjonen var kommet til et kritisk punkt.76 I 1964 ga en uvanlig høy prisstigning fabrikken 5 millioner i økte omkostninger, og lønnsomheten sank fordi inntjeningen på eksporten var bundet av tidligere inngåtte kontrakter, og ikke dekte inn de økte lønnsutgiftene.77 I 1965 hadde de kun en bestilling inne, og flere problemer meldte seg.

Offset inntar banen

En medvirkende grunn til våpenfabrikkens salgsproblemer, var at avisbransjen stod overfor et teknologisk skifte. Siden 1400-tallet hadde man satt tekst med blybokstaver, såkalt blysats, og trykt i høytrykk, der blysatsen «stemplet» trykksverten på papiret. Dette var også prinsippet for avisrotasjonene KV produserte. En side ved det teknologiske skiftet var at såkalt fotosats ble utviklet i 1950-årene. Fotosats innebar at bokstavene ble «satt» på film med fotografisk teknikk.78 Den andre siden var at trykkemetoden offset inntok avistrykkeriene. I motsetning til høytrykkets stempelfunksjon, ble trykksverten i offset satt av via en gummidekt valse til papiret. Frem til fotosats og offset ble vanlig ville den europeiske trykkekunstens far, Johann Gutenberg, i prinsippet ha kjent igjen metodene i setteriet og trykkeriet i en avis.79

I 1960-årene inntok fotosats og offset grafisk bransje, spesielt i USA, og Norge fulgte utviklingen nøye. Det var delte meninger om offsetmetodens kvalitet og hensiktsmessighet. Noen mente høytrykk og offset ville brukes parallelt i fremtiden.80 Hovedargumenter for overgang til offset var mye bedre trykkvalitet på fotografier, og billigere og enklere produksjon. Gamle typografer var ikke like begeistret. Noen mente at offset var «bare å klippe og klebe».81 I en sammenligning sies det at offset er som om en jente kysser lommetørkleet sitt og presser det mot leppene til en gutt, mens høytrykk er et ekte kyss lepper mot lepper! Det vitner om den lidenskapelige yrkesstoltheten blant blysetterne.

Etter andre verdenskrig markedsførte utenlandske produsenter større offsetrotasjons-presser inn mot norske aviser, men ingen av dem som anskaffet presser det første tiåret etter krigen, kjøpte offset. Valutasituasjonen og importbegrensningen var blant grunnene til dette, og mange valgte flattrykksrotasjoner og rotasjonspresser, gjerne brukte. Rana Blad gikk i 1965 som den første norske avisen over til trykk på offsetrotasjon.82 Samme år anskaffet 13 norske aviser offsetpresse. Dette markerte et gjennombrudd for offset-teknikken i Skandinavia.83

GMA, våpenfabrikkens samarbeidspartner, hadde allerede produsert offsetpresser i flere år, og inngikk i 1962 lisensavtale med et amerikansk firma om serieproduksjon av offsetmaskiner.84 GMA konkurrerte dermed med Kongsberg Våpenfabrikk ved å satse på en annen, fremtidsrettet teknologi. Arbeiderpressen, de norske arbeideravisene, hadde de første ti årene etter krigen klart å skifte ut de trykkpressene de hadde ved krigens slutt, og satt derfor i 1960-årene med nedbetalt og utskiftningsklart utstyr. Når offset samtidig var på vei inn, valgte de den nye teknologien. KV konstaterte at «Trenden i rotasjonspressesektoren går raskt i retning av offsettpresser [sic] for mindre aviser, og våre konkurransemuligheter på dette marked er relativt små».85 Ifølge Tor Are Johansen var offset «… en komplisert trykkteknologi, og det tok tid før produsentene klarte å konstruere presser med stabile funksjoner i et høyt tempo».86 Selv om KV kunne ha produsert offset-presser på lisens, kan det tenkes at de vurderte det som for risikabelt på grunn av de tidligere reklamasjonene. Fra 1965 til 1971 gikk hele 29 arbeideraviser over til offset. Arbeiderparti-regjeringene støttet trykkpresseproduksjonen ved KV, men politikken ble samtidig motvirket av arbeiderpressens anskaffelser av offsetpresser fra utlandet. Med andre ord jobbet både GMA og markedet «mot» våpenfabrikken, slik at produksjonen av avisrotasjoner ikke lenger var liv laga. I tillegg ser det ut til at lisensavtalen med Wifag gikk ut i 1966, og at de ikke så noen hensikt i å fornye avtalen.87 KV gikk aldri inn på offsetmarkedet og sluttet snart å produsere avisrotasjoner.

Teknologi- og kompetansebygging – vekst, men ikke lønnsomhet

H. Durban-Hansen hadde rett i at det ikke fantes noen spesialisert trykkpresse-fabrikk i Norge, men det ble altså i en periode produsert trykkpresser ved Kongsberg Våpenfabrikk. Min gjennomgang av kildene har vist at omfanget av produksjonen var større enn omtalt i tidligere historikk og i Bedrifts-Avisa. Data fra våpenfabrikkens bedriftsarkiv, Bedrifts-Avisa og Dagspressen viser at Kongsberg Våpenfabrikk i perioden 1951–1967 produserte og leverte to dyptrykkpresser og minst tretten avisrotasjoner, både hele presser og trykkverk. Av avisrotasjonene var fire til norske aviser.

Chandler inkluderer lisensproduksjon i sin teori om det store firmaet, og investering i fasiliteter som legger til rette for økt produktivitet er en viktig komponent i teorien.88 Produksjonen av avisrotasjoner kunne starte etter de store investeringene i produksjonsfasiliteter i 1955 i forbindelse med at KV inngikk kontrakt om lisensproduksjon av L/70 antiluftskyts til USA/Nato. Investeringen la til rette for at KV også skulle få nye ordrer i militær sektor.89 Pressene var en standardisert produksjon, men ingen masseproduserbar lagervare, og det kom ikke inn nok bestillinger til å holde en jevn belastning på produksjonsfasilitetene. At disse fasilitetene ble brukt til produksjon av gassturbiner da L/70-produksjonen begynte å dale, handler både om fasilitets-/kapasitetsutnyttelse og produktutvikling. Også fabrikkfasilitetene for et annet våpen, Terne-systemet, ble etter hvert benyttet til nye produkter, nemlig elektroniske styringsenheter som var ny teknologi på denne tiden.90 KV klarte på denne måten å utviklet et produktomfang eller «scope» som gav en viss utnyttelse av fasilitetene.

Ifølge Chandler er produktutvikling den viktigste avdelingen i høyteknologiske bedrifter, hvis man vil sikre seg en førstetrekkfordel i et marked gjennom unike teknologiske produkter eller en unik kombinasjon av teknologi.91 L/70-kanonene og rotasjonspressene krevde avanserte styrings- og kontrollsystemer, og dette økte kravene til kompetanse og kapasitet i bedriften.92 I 1959 opprettet KV en egen utviklingsavdeling for nye produkter.93 I de påfølgende årene økte antall funksjonærer mer enn antall arbeidere (se illustrasjon 3), og det var trolig både for å øke produksjonskompetansen og utvikle nye produkter.

Men de statlige midlene som ble satset på KV skulle også sikre langsiktighet og opprettholdelse av arbeidsplasser. Dette faller inn under det Terje Grønlie har skrevet om statens engasjement i industrien: staten «… konsoliderte den virksomhet den allerede hadde satt i gang, den bidro til ekspansjon innen valutaskapende industri, og den engasjerte seg for å sikre eller skape industriarbeidsplasser».94 Satsningen er også representativ for blandingsøkonomien Hanisch et.al. beskriver i perioden 1950–1970, hvor staten påtok seg å holde aktivitetsnivået oppe for å sikre tilnærmet full sysselsetting.95 Bevilgningene til KV var dermed i tråd med tidens industri- og sysselsettingspolitikk. Både salget og antall ansatte økte fra 1960 og fremover, men i salgstoppåret 1966 sank antall ansatte, hovedsakelig fordi kantinedriften ble skilt ut fra KV.96 Fra 1967 økte antall ansatte igjen, selv om det militære salget gikk ned. Ut fra tallene i beretningene er det vanskelig å se at trykkpressene i seg selv hadde noen særlig betydning for sysselsetting og økonomi i Kongsberg Våpenfabrikk.

Illustrasjon 3

Antall ansatte ved Kongsberg Våpenfabrikk fra 1955 til 1968.

Kilder: KVs beretninger 1955–1968.

I 1960-årene hadde Hurlen ambisjoner om internasjonal konkurransedyktighet gjennom å bygge høyteknologisk kompetanse. Likevel sank eksporten fra 76 prosent i 1964 til 39 prosent i 1970.97 Bortfallet av trykkpresseproduksjonen, som for det meste gikk til eksport, kan bare forklare en liten del av denne nedgangen. Ifølge Chandlers teori om det suksessrike store firmaet, henger satsning på kompetanse tett sammen med investering i innovasjon gjennom satsning på ny teknologi og nye produkter. Lisensproduksjonen av trykkpresser innebar nye produkter for KV selv om teknologien i seg selv ikke var ny, men den kom for sent i gang til å få førstetrekkfordeler i markedet, og var ikke helt tilpasset det norske/nordiske markedet. Produksjon av L/70 og trykkpresser var en grunn til å investere i kompetanse på styringssystemer, og ut fra omtalen i beretningene for årene 1966–1968 dreide satsningsområdene for det sivile markedet seg mot gassturbiner og industriell elektronikk som datamaskiner og styringssystemer. Disse produktene «overtok» produksjonsressursene og -kapasiteten da produksjonen av L/70 og Terne gikk nedover fra 1965. Lisensavtalen for trykkpresser ser ut til å ha gått ut i 1966, men den kraftige økningen i den nye teknologien elektronikk kan ha medvirket til at de ikke så det hensiktsmessig å fornye lisensavtalen.98 Med i ligningen var også det faktum at offset ble et reelt alternativ til høytrykkrotasjon. At markedet såpass brått dreide seg mot fotosats og offset hadde man ikke kunnet forutse. Derfor var KVs satsning et velment forsøk, men på feil tidspunkt i forhold til markedets behov: etter at det mest presserende behovet for fornying etter krigen var dekket, og like før offset inntok markedet. Det er også interessant at selv om arbeiderpartiregjeringene ville bygge opp norsk industri og satset millioner på opprustning av KV til trykkpresseproduksjon, ble satsningen deretter (sannsynligvis ubevisst) motvirket ved at arbeiderpressen valgte overgang til offset. I tillegg ble KV i 1966 omorganisert til produksjonsavdelinger,99 og avviklingen av trykkpresseproduksjon kan ha vært en del av beslutningsprosessen rundt omorganiseringen.

Trykkpresseproduksjonen var som vist del av etterkrigstidens gjenreisnings- og industrireisningspolitikk, og hang samtidig sammen med storpolitiske strømninger. Men i praksis ble det vanskelig for KV å komme inn i markedet. Til tross for positiv oppstart ble det kun produsert to dyptrykkpresser. Disse bestillingene kom helt i slutten av gjenreisningsperioden, men var ikke noen storsatsning. Produksjonen av disse kombinerte det å utnytte produksjonskapasitet i eksisterende anlegg og å tjene penger, med å avhjelpe et behov, der man ikke fikk valuta til å kjøpe fra utlandet. I den undersøkte perioden hadde de fleste magasiner og ukeblader gått fra høytrykk og litografi til offset eller dyptrykk,100 så det var fortsatt et visst marked for dyptrykkpresser i Norge. Likevel var salgsarbeidet KV gjorde på dyptrykkrotasjoner så «sent» som i 1958/59 en viss feilsatsning, da det førte til en del utgifter uten å oppnå nye kontrakter.

Chandler påpeker investering i salgs- og distribusjonsledd som en viktig faktor, som sammen med god ledelse skal utnytte produksjonskapasiteten optimalt for å få lavest mulig pris per produserte enhet.101 Dette slet KV med å få til. Basert på beretningene jeg har hatt tilgang til for årene 1956–1968 hadde salget av trykkpresser vist seg å være en ujevn og uforutsigbar inntektskilde (se illustrasjon 4). Fra 1960 økte det militære salget,102 og i 1966 hadde både militært og sivilt salg en topp. Deretter gikk det militære salget ned i 1967, og enda mer i 1968. Det sivile salget holdt seg på et høyt nivå. Det var til en stor del fordi salg av industriell elektronikk ble en faktor i 1960-årene. Det økte fra 1965 og fremover, og ble mye større enn salget av trykkpresser hadde vært. Selv om trykkpresseproduksjonen ble avviklet, utgjorde sivilt salg i 1967 og 1968 en høyere andel av det totale salget enn før.

Illustrasjon 4

Salg ved Kongsberg Våpenfabrikk fra 1955 til 1968.

Kilder: KVs beretninger 1955–1968.

Salget av trykkpresser nådde aldri opp til tallene i markedsanalyser og ambisiøse satsninger og budsjetter, og KV kom aldri skikkelig inn i det norske markedet. Etter de første tilbakemeldingene å dømme, var man klar til å innta markedet basert på kvalitet og leveringsevne, men uten at salgsarbeidet gav resultater. Hans J. Riddervold, disponent i Aftenposten og leder av Norske Avisutgiveres Landsforbund, påpekte allerede i 1955 at samarbeidet mellom GMA og KV burde ha kommet i gang straks etter krigen, for flere norske aviser hadde allerede kjøpt presser fra Tyskland og England,103 fra produsenter som de kjente og følte seg trygge på. Basert på opptelling i mine kilder anskaffet norske aviser i perioden 1955–1967 minst 71 trykkpresser. Nesten ¾ av dette var høytrykkpresser, og 20 var nye offsetpresser fra utlandet.104 Avisrotasjonene fra våpenfabrikken utgjorde ca. 5,5 prosent av alle anskaffelser og 8,5 prosent av høytrykkpressene. Under importrestriksjonene kjøpte mange norske aviser brukte presser, og pris spilte nok også en rolle. For mange var antakelig KVs presser både for dyre og for store.105 Flere norske aviser som i utgangspunktet hadde høye nok opplag til å bruke KV-presser anskaffet likevel høytrykkrotasjon fra utlandet, mens de som anskaffet offset hadde langt lavere opplag.106 Satsningen på avisrotasjoner viste seg å være feilslått. Etter hvert gav nok også reklamasjonene KV et dårlig rykte, selv om jeg kun har funnet én eksplisitt uttalelse om det. De siste årene kom alle bestillinger fra Sverige og Finland. Da ble inntjeningen usikker i forhold til pris- og lønnsstigning og tollavgifter, og det ble antakelig for risikofylt å fortsette produksjonen. De store investeringene som var blitt gjort kom likevel annen produksjon til gode.

Etter Chandlers teori skal investering i ledelse og organisasjon for koordinering av produksjonskapasitet, produktutvikling og -omfang, og salg/distribusjon sikre best mulig produktivitet, lavest mulig kostnad per produserte enhet og dermed langsiktig avkastning som kan investeres tilbake i vekst for bedriften. I 1955 gjorde KV en omorganisering og rasjonalisering av produksjonsprosessene for å øke produktivitet, redusere kostnader og øke kvaliteten. Midlene til oppgradering av fabrikken gav rask vekst og økt omsetning, hovedsakelig gjennom militært salg.107 KV oppnådde kvalitetsheving, kompetanseheving og vekst, men økte aldri sin lønnsomhet og avkastning, og ble avhengig av statlige bevilgninger for å finansiere veksten. Ifølge Øyangen hadde KV for stort spenn i produktomfanget i forhold til sin størrelse og ressurser, og dette førte til koordinasjonsproblemer.108 Produktiviteten var ikke høy nok, for eksempel brukte KV 30 prosent flere arbeidstimer på trykkpressene enn svenske bedrifter.109 Koordinasjonen av produksjon og salg var ikke god nok til å ta ut potensialet i bedriften, og en av grunnene var at salgskontoret lå i Oslo.110 KV begrunnet sine utvidelser og fornyelser med ambisiøse mål om produksjon og salg – både av våpen og trykkpresser – men salgsinnsatsen nådde ikke disse målene og salgsinntektene uteble. Da søkte KV om stadig nye statlige bevilgninger, og finansierte slik en stadig omstilling og tilrettelegging som førte til vekst, men ikke uttelling i økt lønnsomhet.111 Fra midten av 1960-årene mistet Hurlen troen på rasjonaliseringen, og ønsket heller å omorganisere for å utnytte kapasiteten bedre. Han ville satse på utviklingsarbeid, langtidsplanlegging og markedsføring.112 En slik omorganisering kan minne om Chandlers divisjonalisering og desentralisering av beslutningsmakt som viktige faktorer for mer effektiv drift, utnytting av kapasitet og lavere enhetspris.113 Styret stod imidlertid fast på rasjonalisering for å gi bedre resultater,114 og divisjonalisering av KV ble ikke gjennomført før i 1973. Frem til da kan det sies at KV var flerdivisjonal i form av at de spredte seg på flere ulike produkttyper, men ikke i form av delegering av operative beslutninger.

En epoke tar slutt

Blant medie- og trykkehistorikere er den danske litteraturkritikeren Georg Brandes (1842–1927) særlig kjent for aforismen «Ringe er makten i det bly som ble til kuler, mot makten i det bly som ble til skrift». Brandes sikter her til språkets og det trykte ordets makt, og ikke minst til Johann Gutenbergs løse blytyper som fra 1400-tallet gjorde det mulig å masseprodusere og spre tekst i langt større omfang enn med håndkopiering. Om Gutenberg er det sagt at «med 25 soldater av bly har han erobret verden».115 Dette er to av mange koblinger som er gjort mellom krutt, krigføring og trykkekunst gjennom historien. De får dobbel betydning når man vet at Kongsberg Våpenfabrikk produserte «ikke bare kanoner, men også avisrotasjoner», og faktisk produserte også settemaskin-fabrikker våpen under andre verdenskrig.116 Investeringene i KV var med på å oppfylle etterkrigstidens satsninger på å bygge industri, få økonomien i gang igjen og bygge valutareserver. Sammen med svenske pådrivere for standardisering av avisformater og -presser arbeidet våpenfabrikken for å få i gang trykkpresseproduksjonen. Optimismen og satsningen rundt dette er et uttrykk for gjenreisnings- og etterkrigstidens tro på å bygge samfunnet og fremtiden. Men våpenfabrikken klarte ikke å erobre markedet slik de hadde ambisjoner om – mislykket salgsarbeid og nye teknologier satte bremser på produksjonen – og lisensavtalen på avisrotasjoner ble ikke fornyet fra 1966. I den aktuelle perioden ser det ikke ut til at produksjonen har hatt noen stor betydning for antall ansatte og sysselsettingen ved fabrikken. Salgsinntektene var uforutsigbare og lavere enn budsjettert, og det KV måtte tape på å avvikle trykkpresseproduksjonen, tok de igjen med industriell elektronikk. I 1970- og 80-årene gjorde KV igjen et forsøk på å erobre den grafiske bransjen i Norge ved å utvikle grafiske systemer som fotosats- og dataanlegg til avisproduksjon. 117 Her konkurrerte de med A/S Nordata, senere Norsk Data (ND), men slet med å følge den teknologiske utviklingen.118 ND fikk godt fotfeste i grafisk bransje, og våpenfabrikken avsluttet sin produksjon. Med det var Kongsberg Våpenfabrikks engasjement inn mot grafisk bransje et avsluttet kapittel.

Kilder

Bedrifts-Avisa (Kongsberg: Kongsberg Våpenfabrikk), årgangene 1950–1968

Dagspressen. Organ for Norske Avisers Landsforening, årgangene 1945–1968

Kongsberg Våpenfabrikks bedriftsarkiv (Statsarkivet i Kongsberg), arkivserier med emneord «rotasjonspresser»:

SAKO/P-1081/L/Ld/L0007, spesialnummer av Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 15. april 1964

SAKO/P-1081/L/Le/L0014/0006, avisutklipp 1955–1968

SAKO/P-1081/L/Le/L0014, Diverse dokumenter. Korrespondanse vedr. rotasjonspresser m.v.

SAKO/P-1081/Y/Yd/L0005/0002, Produktkatalog Kongsberg/Wifag Rotasjonspresser, 1961

SAKO/P-1081/Y/Yi/L0003, Korrespondanse vedr. rotasjonspresser m.v. 1956–1962

Kongsberg Våpenfabrikks bedriftsarkiv (Statsarkivet i Kongsberg), arkivserier med årsberetninger og regnskap:

SAKO/P-1081/A/Ad/L0001, Årsberetninger og regnskap

SAKO/P-1081/A/Ac/L0019, Styret og representantskapet – Korrespondanse

SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, L0115–L0118, Korrespondanse – Organisasjon, administrasjon, personalforvaltning

Kongsberg Våpenfabrikks Årsberetning 1967, Nasjonalbiblioteket

Litteratur

Bastiansen, H.G. (2010). Partipressen gjenreises. I G. Hjeltnes (red.): Imperiet vakler 1945–2010. Bd. 3 i Norsk presses historie 1660–2010 (s. 27–44). Oslo: Universitetsforlaget.

Bergh, T. (1987). Storhetstid 1945–1965. Bd. 5 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Oslo: Tiden.

Chandler, Jr., A.D. (1990). Scale and scope. The dynamics of industrial capitalism. Cambridge, Mass.: Belknap Press.

Durban-Hansen, H. (1955). Trykk og teknisk utvikling i de grafiske fag. Volund 1955, s. 85–112.

Furre, B. (1999). Norsk historie 1914–2000. Oslo: Samlaget.

Grønlie, T. (1989). Norsk industripolitikk 1945–65. I T. Bergh (red.), K.E. Eriksen, T. Grønli, G. Lundestad, H.Ø. Pharo (red.), O. Rovde og Ø. Stenersen: Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945–1965 (3. utg., 2. oppl.) (s. 99–166). Oslo: Universitetsforlaget.

Hanisch, T.J., Søilen, E. og Ecklund G. (1999). Norsk økonomisk politikk i det 20. århundre. Verdivalg i en åpen økonomi. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Hjeltnes, G. (red.) (2010). Imperiet vakler 1945–2010. Bd. 3 av Norsk presses historie 1660–2010. Oslo: Universitetsforlaget.

Johansen, T.A. (2010a). Offset – ny teknologi fra USA. I G. Hjeltnes (red.), Imperiet vakler 1945–2010. Bd. 3 av Norsk presses historie 1660–2010 (s. 207–218). Oslo: Universitetsforlaget.

Johansen, T.A. (2010b). Blyet forsvinner. I G. Hjeltnes (red.), Imperiet vakler 1945–2010. Bd. 3 av Norsk presses historie 1660–2010 (s. 101–112). Oslo: Universitetsforlaget.

Johansen, T.A. (2013). Et produksjonssystem i støpeskjeen. Pressehistorisk tidsskrift nr. 19, 2013, s. 6–165.

Koch, F. (1976). Brødre i sortekunsten. Aftenbladet, 28. august 1976.

Kongsberg Våpenfabrikk (1965). En kort presentasjon av Kongsberg Våpenfabrikk. Kongsberg: Kongsberg Våpenfabrikk.

Mosley, J. (2007, 14. mai). With twenty-five soldiers of lead he has conquered the world. Hentet fra http://typefoundry.blogspot.no/2007/05/with-twenty-five-soldiers-of-lead-he.html

Myrvang, C. (2014). Troskap og flid 1814–1945. Bd. 1 av Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814–2014. Oslo: Pax.

Overrein, P. (2010). Nationen. I I. Flo (red.), Norsk presses historie 1610–2010 bd. 4 Norske aviser fra a til å (s. 233). Oslo: Universitetsforlaget.

Popperud, E. (1981). Streiftog gjennom Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814–1975. Kongsberg: [Kongsberg Våpenfabrikk].

Qvenild, R. (1984). A/S Kongsberg Våpenfabrikk’s virksomhet hjemme og ute – erfaringer, tilpasninger og muligheter. Foredrag i Den Polytekniske Forening 21. februar 1984. [Kongsberg: Kongsberg Våpenfabrikk].

Schumpeter, J.A. (1994). Capitalism, Socialism and Democracy. London: Routledge.

Sejersted, F. (2002). Demokratisk kapitalisme. Revidert utvalg. Oslo: Pax.

Stat- og pressekomiteen (1967). Innstilling om tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse. [Oslo]: [Stat- og pressekomiteen].

Stav, I.E. og Wyller T. (2008). Kambo – Norges Detroit. Østfoldmuseenes skriftserie 2.

Sørensen, L. (1981). Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Bind II 1900–1945. [Drammen]: [DT & BB].

Wicken, O. (1987). Norske våpen til Natos forsvar. Norsk militærindustri under Koreakrigens opprustning. Forsvarsstudier 1/1987.

Wilson, J. F. og Toms, J.S. (2012). Revisiting Chandler on the theory of the firm. I M. Dietrich og J. Krafft (eds.), Handbook on the economics and theory of the firm. Cheltenham: Edward Elgar. DOI: https://doi.org/10.4337/9781781002407.00033

Øyangen, K. (2014). Moderniseringslokomotivet 1945–1987. Bd. 2 av Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814–2014. Oslo: Pax.

1 Bedrifts-Avisa, nr. 1, 1958, s. 5–7.
2Myrvang 2014.
3Øyangen 2014.
4Ved dyptrykk blir det som skal trykkes gravert eller etset ned i metall. Deretter påføres metallet trykkfarge, og fargen strykes av så den bare blir sittende igjen i «furene». Denne fargen trykkes på papiret. Avisrotasjonspresser brukte høytrykk-teknikk, hvor det som skal trykkes er forhøyet, som i et stempel. De forhøyede delene påføres farge som avsettes på papiret. Rotasjonspresser bruker papir på rull i stedet for enkeltark.
5Popperud 1981.
6Durban-Hansen 1955.
7Hjeltnes 2010.
8Johansen 2013.
9 Bedrifts-Avisa utgitt av Kongsberg Våpenfabrikk. Årgangene 1950 til 1968 er undersøkt.
10Se kildeoversikt over arkivserier hos Statsarkivet i Kongsberg registrert med rotasjonspresser som emneord. Alle referanser til dagsaviser eller fådagsaviser er til utklippsarkivet SAKO P-1081/L/Le/L0014/0006. I tillegg finnes serien SAKO/P-1081/G/Gd rotasjonspresser, men den inneholder kun register over tegninger, som ikke var relevant her.
11 Dagspressen. Organ for Norske avisers landsforening, årgangene 1945 til 1968.
12Blant annet Wilson og Toms (2012) har pekt på at Chandlers teori om store firmaer er ufullstendig og må videreutvikles, og ifølge Francis Sejersted (2002) har Michael J. Piore og Charles F. Sabel kritisert at store firmaer kan være for lite fleksible til å tilpasse seg markedsendringer.
13Med unntak av en måned i 1963.
14Bergh 1987, s. 162.
15Furre 1999, s. 188 og 206.
16Stav og Wyller, 2008.
17 Nationen, 4. november 1958.
18 Kongsberg/Wifag rotasjonspresser [1961], s. 2, SAKO/P-1081/Y/Yd/L0005; Wicken 1987, s. 24 og 32.
19Wicken 1987, s. 11.
20Qvenild 1984, s. 4.
21I Dagspressen nr. 5 1946 etterlyses mer selvhjulpenhet innen grafiske maskiner, materiell og forbruksvarer. Hos enkelte aviser var imidlertid mangel på faglært arbeidskraft et større problem enn utstyrssituasjonen, ifølge Dagspressen nr. 3, 1946. Norsk boktrykkerforening mente at det var behov for 1500 flere faglærte typografer, ifølge Dagspressen nr. 8, 1946.
22Bastiansen 2010, s. 27.
23 Dagspressen nr. 6, 1946.
24Hanisch et. al. 1999, s. 162.
25 Dagspressen nr. 7, 1946.
26 Nationen, 4. november 1958.
27 Bedrifts-Avisa nr. 3, 1952, s. 14.
28 Bedrifts-Avisa, nr. 2, 1953, s. 1 og 5.
29 Morgenposten, 27. februar 1958.
30 Bedrifts-Avisa nr. 2, 1953, s. 1 og 5.
31 Nationen, 27. februar 1958; Bedrifts-Avisa nr. 1, 1955, s. 21; Bedrifts-Avisa nr. 1, 1956, s. 7.
32 Bedrifts-Avisa nr. 4, 1957, s. 27.
33 Dagspressen nr. 3, 1958.
34Verken GMA eller Wifag var helt ukjente i Norge. I 1946 annonserte Grafisk Kompani A.s i Dagspressen at de gjenopptok forbindelsen de hadde hatt med Wifag før krigen. GMA produserte presser på lisens fra Wifag fra 1945 (Bedrifts-Avisa nr. 2, 1955, s. 3–6), og i 1950 annonserte Gjestvangs Grafiske Fagforretning A/S for avisrotasjoner fra GMA (Dagspressen nr. 9, 1950). I 1953 leverte GMA til Bergens Arbeiderblad (Dagspressen nr. 3, 1950).
35 Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 16. juli 1958.
36 Dagspressen nr. 2, 1946.
37 Laagendalsposten, 1. august 1958.
38 Kongsberg/Wifag Rotasjonspresser, produktkatalog, [1961].
39 Dagspressen nr. 3, 1950; nr. 10, 1952; nr. 3, 1961.
40 Kongsberg/Wifag Rotasjonspresser, produktkatalog, [1961].
41 Laagendalsposten, 15. mars 1961.
42Kongsberg Våpenfabrikk 1965, s. 2; Øyangen 2014, s. 105.
43Wicken 1987, s. 28 ff.
44Investeringsmidler som i sin tur ble omgjort til «gaver», Øyangen 2014, s. 99–100.
45Øyangen 2014, s. 14–15 og 85. KV leverte dårlige økonomiske resultater, men fikk hyppige tilførsler av statlig kapital under lovnad om at den negative trenden var i ferd med å snu.
46 Bedrifts-Avisa nr. 1, 1955, s. 5.
47 Kongsberg/WIFAG rotasjonspresser [1961], s. 4.
48 Dagspressen nr. 3, 1955. I 1955 jobbet 25 av 949 ansatte med trykkpresseproduksjon. Slike spesifikke tall nevnes ikke i årsberetninger eller andre kilder jeg har undersøkt, og jeg har derfor ikke sammenlignbare tall for flere år.
49Popperud 1981, s. 114.
50 Bedrifts-Avisa nr. 2, 1955, s. 3.
51 Nationen, 4. november 1958.
52Til avisen Norra Västerbotten, ref. Nationen, 4. november 1958.
53Overrein 2010, s. 233.
54Årsberetning for 1957, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0115; Årsberetning til representantskapet 1. halvår 1958, SAKO/P-1081/A/Ad L0001.
55Årsberetning for 1957, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0115
56 Bedrifts-Avisa, nr. 1, 1958, s. 5–7.
57 Arbeiderbladet, 21. desember 1957.
58 Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 16. juli 1958.
59 Dagspressen nr. 11, 1955.
60 Dagspressen nr. 3, 1957. Det er uvisst om dette unntaket var for å gi KV drahjelp i sin trykkpresseproduksjon.
61 Dagspressen nr. 8, 1958.
62 Dagspressen nr. 3, 1955.
63 Dagspressen nr. 6, 1959.
64Halvårsberetning til representantskapet 1958, SAKO/P-1081/A/Ad L0001; Rapport til styret for året 1959, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0116.
65Beretning til representantskapet 1961, SAKO/P-1081/A/Ad L0001.
66 Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 14. mars 1961. I Buskerud Bygdeblad, 14. mars 1961, uttalte Hurlen også at «om vi ikke kan konkurrere i pris, kan vi i alle fall konkurrere i kvalitet og service».
67Rapport til styret for året 1962, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0116.
68Leveransene til Nerikes Allehanda og Ringsted Folkeblad finner jeg kun omtalt i referat fra møte om oppgjør mellom GMA og KV 15. februar 1962 (SAKO/P-1081/L/Le/0014, Diverse dokumenter. Korrespondanse vedr. rotasjonspresser m.v.). Bestillingstidspunktene er derfor uklare.
69Popperud 1981, s. 114.
70Til Göteborgs-Posten. Ref. Fremtiden, 15. oktober 1964.
71 Västerbottens-Kuriren, utvidelse av presse. Dagspressen, desember 1966.
72Det må også tas høyde for delleveranser til GMA som ikke er omtalt i mine kilder, eller som ikke har oppgitt bestiller.
73Opplysningene i dette avsnittet er hentet fra brev og notater over flere år i SAKO/P-1081/L/Le/0014, Diverse dokumenter. Korrespondanse vedr. rotasjonspresser m.v., samt Årsberetning for 1956, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0115.
74Rapport til styret for 1962, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0116
75Til Drammens Tidende og Buskeruds Blad, ifølge Norges Handels- og Sjøfarts-tidende 4. apr. 1962.
76Årsberetning til styret for 1963, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0117 .
77 Bedrifts-Avisa nr. 1, 1965, s. 2.
78Fotosats ble ofte kalt for «kaldsats», og blysats for «varmsats». Dette fordi blylegering ble smeltet ved høy temperatur til støping av blybokstavene, mens det ved fotosats ikke var varme involvert.
79I en bildetekst hos Øyangen står det at «… fra 1960-tallet endret imidlertid trykketeknologien seg så mye at (avisrotasjonspressene) ikke lenger var et aktuelt produkt» (Øyangen 2014, s. 106). Dette er litt unøyaktig fordi det først var settingen av tekst som endret seg, og mange aviser innførte fotosats, men fortsatte å trykke på høytrykkrotasjon helt til 1980-årene.
80 Dagspressen april 1965; Johansen 2010a, s. 213.
81Koch 1976.
82Johansen 2010b, s. 207–210.
83 Dagspressen juni/juli 1966.
84 Dagspressen mai 1962, s. 23.
85Årsberetning 1965, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0117.
86Johansen 2010a, s. 208, 212 og 213.
87Dette skrives i Årsberetning 1965, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0117, og Beretning til representantskapet for 1965, SAKO/P-1081/A/Ac L0019. I beretningene jeg har funnet for årene 1966, 1967 og 1968 nevnes rotasjonspresse-produksjonen kun for 1966, da det var «til dels sterk nedgang» (Årsberetning til styret 1966, SAKO/P-1081/D/Dag Rekke VII: Hovedarkiv, Dag L0017), og det synes dermed som at lisensavtalen ikke ble opprettholdt/fornyet.
88Chandler 1990, s. 8.
89Wicken 1987, s. 62.
90Øyangen 2014, s. 137.
91Chandler 1990, s. 32–33; Wilson og Toms 2012, s. 2.
92Øyangen 2014, s. 105.
93I tillegg kom en avdeling for servoteknikk. Terne-prosjektet finansierte i stor grad utviklingsavdelingen. Øyangen 2014 s. 106 og 110.
94Grønlie 1989, s. 132–133.
95Hanisch et. al. 1999, s. 171.
96Beretning til representantskapet for året 1966, SAKO/P-1081/A/Ac L0019.
97Øyangen 2014, s. 130 og 151. KV var faktisk en pionerbedrift innen elektronikk i Norge i 1960-årene, men til tross for det tok de ikke i bruk elektroniske styringssystemer i egen produksjon før i 1969, ref. Øyangen s. 152.
98Dette kan være et eksempel på «Schumpeter’s gale of creative destruction», en kreativ ødeleggelse ved at ny teknologi svekker og fortrenger den gamle. I dette tilfellet ble den nye elektronikk-teknologien mer suksessrik enn produktene den ble oppfunnet for å styre, og de gamle produktene ble faset ut (Schumpeter 1994).
99Øyangen 2014, s. 140–141.
100Johansen 2010a, s. 209.
101Chandler 1990, bl.a. s. 24.
102På grunn av produksjonen av antiluftskytset L/70 og andre våpen og våpendeler, ref. Øyangen 2014, s. 112.
103 Aftonposten 15. april 1955.
104Basert på opptelling i Dagspressen og Bedrifts-Avisa 1946–1968, og avisutklipp i bedriftsarkivet SAKO/P-1081/L/Le/0014, Rekke V: Avisutklipp (for resten av kapitlet gjelder også disse kildene med mindre en annen, spesifikk kilde er oppgitt). Ifølge Stat- og pressekomiteen (1967) fantes det 160 aviser i Norge i 1965. Flere aviser byttet presse to ganger i perioden, så det var ikke 127 aviser som anskaffet presser, og dessuten var mange av pressene brukte.
105«For store» både fysisk og i forhold til avisopplagene. Av utenlandske aviser som kjøpte presse fra KV hadde f.eks. Västerbottens-Kuriren 37.000 i opplag, og Göteborgs-Posten hele 250.000, og blant de norske var f.eks. opplaget til Arbeiderbladet på 67.684 i anskaffelsesåret 1961 («Dagsavisen», hentet 20. mars 2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Dagsavisen), og Drammens Tidende og Buskeruds Blad lå på 30.550 i anskaffelsesåret 1964 (Sørensen 1981, s. 448).
106Eksempler på opplagstall: Stavanger Aftenblad: 41.959 da de fikk ny presse i 1965 (tall opplyst på e-post 19. april 2017 fra avisens redaksjon), og Aftenposten: 171.776 da de bestilte ny presse i 1960 («Aftenposten». Hentet 20. mars 2020 fra https://snl.no/Aftenposten). De fleste som anskaffet offset i perioden 1964–1967, lå rundt eller godt under 10.000 (div. tall fra norsk Wikipedia). Den største jeg finner tall for er Rogalands Avis: de anskaffet offset i 1964, og opplaget var 13.215 i 1966 («Rogalands Avis». Hentet 20. mars 2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Rogalands_Avis).
107Wicken 1987, s. 61–62.
108Øyangen 2014, s. 97 og 143.
109Wicken 1987, s. 61.
110Øyangen 2014, s. 139–140.
111Øyangen 2014, s. 14–15 og 20.
112Øyangen 2014, s. 132.
113Wilson og Toms 2012, s. 2.
114Øyangen 2014, s. 73 og 133.
115Denne maksimen finnes i flere versjoner med soldater i varierende antall, og soldatene er blytypene som ble brukt til å trykke alfabetene. Opprinnelsen til flere slike utsagn er undersøkt nærmere i Mosley 2007.
116Sitatet er fra en overskrift i Nationen 4. november 1958. Settemaskiner satte tekst i bly i stedet for å sette for hånd. Monotype, Linotype og Intertype var de ledende settemaskinmerkene. Alle disse fabrikkene produserte ulike våpentyper under andre verdenskrig (Dagspressen nr. 2, 1946).
117Popperud 1981, s. 141.
118Øyangen 2014, s. 204–205.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon