Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
Åpen tilgang
(side 99-100)
av Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri
Åpen tilgang
Okkupasjonens kulturminner
Dokumentasjon og overvåking av andre verdenskrigs kulturminner ved hjelp av flyfoto
Vitenskapelig publikasjon
(side 101-118)
av Julian P. Cadamarteri og Alma Elizabeth Thuestad
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen ser på bruken av historiske flyfoto som et redskap for å kartlegge moderne bygde miljø og andre verdenskrigs påvirkning av landskapet. Ved hjelp av serier med historiske flyfoto lager forfatterne kart over okkupasjonens landskap på Lade i Trøndelag og Skattøra i Troms. Områder som ble tungt utbygd som flyplasser og støttepunkter under okkupasjonen. Bruken av serier med flyfoto fra forskjellige år gjør at man kan kartlegge hva som ble bygd under krigen, hvilke strukturer som overlever frem til i dag og hvilke som har gått tapt i tiden etter 1945. Gjennom å se på når elementer fjernes og sette dette i en historisk sammenheng forsøker forfatterne å plassere behandlingen av krigsminnene i den større historien om Norge etter krigen.

This article examines the use of historical aerial photography as a tool for mapping the modern built environment and the impact of the Second World War on the landscape. Using series of historic aerial photographs, the authors map the built material culture of occupation at Lade, Trøndelag and Skattøra, Troms. Areas that were heavily built up and militarized as airfields and supporting functions were established during the occupation. The application of series of historic aerial photographs from different periods enables the authors to chart what was built during the occupation, what remains, and which structures have been lost since 1945. By placing the removal within an historic timeframe, the authors suggest reasons for the removal of buildings and structures at the sites within the larger historical narrative of post-occupation Norway.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 119-136)
av May Tove Nyrud
SammendragEngelsk sammendrag

Fra 1951 til 1967 produserte Kongsberg Våpenfabrikk (KV) trykkpresser. I historiske fremstillinger er verken omfanget av eller konteksten rundt denne produksjonen utforsket i dybden. En gjennomgang av ulike kilder viser at KV produserte to dyptrykkpresser og minst 13 høytrykksrotasjonspresser til aviser. En tredjedel av høytrykkpressene ble bestilt av norske aviser. Høytrykkpresse-produksjonen var del av etterkrigstidens politikk rundt gjenreisning, industrireisning og sysselsetting, og av storpolitikk som norsk medlemskap i Nato. KV siktet seg først og fremst inn på det nordiske markedet, men til tross for politisk vilje og økonomiske bidrag fra Arbeiderparti-regjeringene kom fabrikken aldri helt inn i verken det norske eller det nordiske markedet. Salgsinnsatsen gav ikke de forventede resultatene. KVs presser kan ha vært både for dyre og for store for avisene, og de foretrakk fabrikkene de allerede hadde brukt i flere tiår. Da KV fikk problemer med noen av pressene, kan rykter om dette ha forhindret flere ordrer. I 1965 fikk offset-teknikken gjennombrudd i Norge, da 13 arbeideraviser kjøpte offset-presser. Selv om Arbeiderparti-regjeringene støttet norsk industri, valgte arbeideravisene utenlandske presser. De sammenfallende problemene med salg, montering og testkjøring, konkurranse fra offset-teknikken, og til slutt at lisensavtalen for produksjonen av avispresser gikk ut i 1966, førte til at produksjonen ble avviklet.

From 1951 to 1967 The Kongsberg Weapons Factory (KWF) produced printing presses. In historical representations the size of this production is incomplete, and the circumstances are not investigated. A review of various sources shows that KWF produced two intaglio presses and at least thirteen letterpress newspaper rotary presses. A third of the latter were commissioned by Norwegian newspapers. The newspaper press production was part of post-war politics for reconstruction, industry revival, and employment, and of foreign politics like the Norwegian membership in NATO. The factory aimed first at the Nordic market. Despite political will and economic commitment from the Labour governments, the factory never really entered either the Norwegian or the Nordic market. The sales efforts were unsuccessful. KWF’s presses may have been too expensive and too large, and newspapers preferred the factories they had used for decades. When KWF experienced problems with some of the presses, rumours of this may have prevented more orders. In 1965 offset printing technique broke through in Norway, when thirteen labourer’s newspapers chose offset. So even though the Labour governments supported the Norwegian industry, the newspapers chose printing presses from abroad. These coinciding problems with sales, assembly and test-running, competition from the offset-technique, and finally the expiration of the license agreement for production in 1966, led to discontinuation of production.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 137-151)
av Ove Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i livet og karrieren til musikeren Willy Andersen fra Mo i Rana. Han har vært en velkjent og respektert musiker, både lokalt og nasjonalt, i over 50 år. Hans personlige historie beskriver oppvekst, musikalsk påvirkning og hans rolle som forbilde for mange i hans generasjon. Analysen diskuterer betydningen av slike narrativ med henblikk på sammenhengen mellom musikk og sted. Analysen fokuserer avslutningsvis på dagens ulike reunionprosjekter, og hvordan 60-tallsmusikken blir del av et pågående nostalgiprosjekt.

This article takes as its point of departure the life and career of guitarist and singer Willy Andersen from Mo i Rana. He has been a well-known and highly respected rock musician for over 50 years, both locally and on the national scene. His personal story, describing his musical influences from childhood and youth, shows some of the historical elements and experiences that have given him a special status among his generation. The analysis goes on to discuss his narrative, and narratives in general, reflecting on the role that the link between music and place can play in such a narrative. These elements are summarized in a discussion about the role of life stories, and the importance of place and music in many ongoing present nostalgia projects celebrating the rock scene of the sixties.

Åpen tilgang
Krafta i «Det grønne amt»
Ei fortelling om NTE og Nord-Trøndelag
Vitenskapelig publikasjon
(side 152-168)
av Hilde Gunn Slottemo
SammendragEngelsk sammendrag

I 1919 ble det fylkeskommunale Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, NTE etablert. Etter noen vanskelige oppstartsår, ble NTE en av de viktigste bedriftene i Nord-Trøndelag. I samspill med fylkespolitikerne kom bedriften til å prege samfunnet både økonomisk, politisk, sosialt og kulturelt. Med NTE som drivkraft, og på grunn av et politisk kompromiss mellom fylkets to store partier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, kom fylket til å utvikle en sterk kultur for geografisk utjevning, desentralisering og distriktsutvikling. Dette ønsket om utjevning mellom distriktene internt i fylket og mellom Nord-Trøndelag og andre fylker, ble svært sterkt og fikk mye av den politiske og samfunnsmessige oppmerksomheten. Det fikk betydning for den politiske kulturen og den stedlige identiteten som vokste fram. Nord-Trøndelag hadde på slutten av 1800-tallet hatt tilnavnet «Det røde amt», men utviklinga mot å bli et av landets sterkeste Senterparti-fylker gjorde at «amtet» kan sees på som mer grønt enn rødt. Nord-Trøndelags endring på 1900-tallet kan dermed karakteriseres som ei utvikling fra «rødt amt» til «grønt fylke». Den nære integrasjonen mellom kraftselskap og fylke er ei viktig forklaring på hvorfor det ble slik. I denne artikkelen belyses samspillet og vekselvirkninga mellom NTE og bedriftens omgivelser. Slik veves elektrisitetshistorie sammen med samfunnshistorie; et perspektiv som ikke har vært så vanlig i elektrisitetshistorisk forskning.

In 1919, the county council of Nord-Trøndelag decided to establish Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), an electricity company. After some difficult start-up years, NTE became one of the most important companies in Nord-Trøndelag. In collaboration with the county politicians, the company came to characterize the society economically, politically, socially and culturally. With NTE as the important force and because of a political compromise between the county's two major parties, the Labor Party and the Center Party, the county came to develop a strong culture of geographical equality, decentralization, and district development. The desire for equal treatment between the districts internally in the county and between Nord-Trøndelag and other counties, became very strong and received a lot of political and social attention. It became important for the political culture and the local identity that emerged. At the end of the 19th century, Nord-Trøndelag was nicknamed “The Red County” but was also one of the country's strongest Center Party counties. In that sense, the county can be seen as more green than red. The strong district policy thinking led to the change in Nord-Trøndelag's characterization in the 20th century from “red county” to “green county”. The close integration between the power company and the county politicians and citizens is an important explanation. This article highlights the interaction between NTE and the company's environment. The history of the electricity company is woven together with the history of society; a perspective that has not been so common in electricity historical research.

www.idunn.no/heimen

Heimen er det sentrale vitskaplege tidsskriftet for lokal og regional historie. Tidsskriftet har vore organ for Landslaget for lokalhistorie sidan skipinga i 1922.

Heimen har som mål å publisere studiar over lokale samfunn eller fenomen som kan kaste lys over større einingar eller spørsmål. Redaksjonen har som ambisjon å løfte fram nye tema som er i forskingsfronten innanfor feltet og legg vekt på det nyskapande både med omsyn til teoriar og metode. Gjennom artiklar, debattinnlegg og bokmeldingar avspeglar tidsskriftet heile landet, men redaksjonen held òg ope for relevante internasjonale bidrag. Lokal- og kulturhistorisk interesserte med ulik bakgrunn og frå ulike fag er velkomne som bidragsytarar.

Redaktørar

Oddmund Løkensgard Hoel

Annette Langedal Holme

Yngve Nilsen

Mari Sofie Sandvik

Gunnar Yttri

Redaksjonssekretær

Tina Veronica Bjørk

Redaksjonsråd

Line Grønstad, Oslo

Hans Hosar, Oslo

Berit Eide Johnsen, Kristiansand

John Ragnar Myking, Bergen

Aud Mikkelsen Tretvik, Trondheim

Steinar Aas, Bodø

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1894-3195

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195

  

Heimen blir utgjeve av Landslaget for lokalhistorie i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet mottek støtte frå Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitskap.

  

Framsidebilete: Lessing av older på ein lastebil i Verdal i 1939. Sjå artikkelen til Hilde Gunn Slottemo. Foto: Verdalsbilder/Værdalsbruket AS

  

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon