Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
Åpen tilgang
(side 5)
av Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri
Åpen tilgang
Gravspråk i et fjordlandskap
Regional variasjon i jernalderens Hardanger
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-22)
av Anne Drageset
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen presenterer en makroanalyse av ca. 1500 graver fra jernalderen (500 f.Kr.–1050 e.Kr.) i Hardanger. Hovedformålet er å undersøke om det er mulig å gjenkjenne et særegent regionalt gravspråk. En samlet vurdering viser at det var gjennomgående tre hovedskikker som ble praktisert i Hardangers jernaldersamfunn. Kremasjonsgraver i små steinkister og bruken av beinbeholdere er gamle gravleggingstradisjoner som vi i jernalderens Hardanger finner første gang i eldre romertid. Ved utgangen av eldre jernalder har imidlertid meningsgrunnlaget for denne gravskikken falt bort. Ved overgangen yngre romertid/folkevandringstid blir brannflak den foretrukne kremasjonsskikken, noe som vedvarer til slutten av jernalderen. Parallelt med at man brente døde på likbål gravla man også personer ubrente i avlange hellekister. Disse får innpass fra yngre romertid og brukes deretter helt til vikingtidens slutt. Artikkelen vektlegger også betydningen av regionens store gravfelt. Til sist blir observerte mønstre sammenlignet med tidligere forskning på Hardangers tilstøtende regioner.

This article presents a macro-scale interpretation of approximately 1500 graves from the Iron Age (500 BC – AD 1050) in the Hardanger region, western Norway. The main purpose is to investigate the possible existence of a distinctive regional burial language. An overall assessment shows that the Iron Age communities of Hardanger practiced three main burial traditions. Cremations in small stone cists and the use of bone containers are old funerary traditions in the region. During the Iron Age, these elements are first known from the Early Roman Period. However, by the end of the Early Iron Age, the ideological foundation for this burial custom changed. During the transition between the Late Roman Period and the Migration Period, cremation layers became preferred, a tradition which lasted until the end of the Viking Age. Inhumation graves in large stone cists co-occur from the Late Roman Period, throughout the Viking Age. The article also emphasizes the region’s larger cemeteries. Finally, recognized patterns are compared to adjacent regions.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-46)
av Kari Lindbekk og Tomasz Opach
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen setter fokus på emigrasjon som del av befolkningsutviklingen i Trøndelag og i landsdelens kommuner, i tiden 1866–1914. Vi har utviklet kart som viser sammenliknbar informasjon fra befolkningsstatistikken om kommunene. De visualiserer en kompleks utvikling med store demografiske variasjoner mellom kommunene innenfor et regionalt mønster preget av stabilitet og regelmessighet. Vårt viktigste funn er at vi kan vise samspill mellom emigrasjon og intern migrasjon i en utvikling hvor den interne migrasjonen var den mest omfattende. Den demografiske bakgrunn for masseutvandringen fra Norge var en situasjon med avtakende dødelighet samtidig som fødselshyppigheten var stabil. Resultatet var store årskull med ungdom hvor bare noen hadde utsikt til tilstrekkelig levebrød på fødestedet. Noen av dem måtte flytte – til andre steder i Norge, eller til Amerika hvor det åpnet seg nye muligheter. Vi ser den mobile arbeidsstyrken av unge mennesker på jakt etter levebrød som en forutsetning for økonomisk omstilling i tidens moderniseringsprosess.

This article focuses on emigration as part of demographic development in the region of Trøndelag and in its municipalities in the period 1866–1914. We have created maps presenting comparable information for the municipalities taken from the population censuses. They visualise a complex development with great demographic varieties among the municipalities within a regional pattern characterised as regular and stable. Our main finding is that we can show interconnectivity between emigration and internal migration in a development where internal migration was the most extensive. The demographic background for mass emigration from Norway was the fall in death rates in a situation where the fertility rates remained stable. The result was large cohorts of youths where only some of them had prospects for sustainable livelihoods at their place of birth. Some of them had to move – to other places in Norway or to America as a continent that offered new openings. We see the mobile workforce of young people in search of livelihoods as a precondition for economic readjustment in a modernising process.

Åpen tilgang
«Nøisomheds Dyder»
Samfunnsånd og sosial kontroll i norske bygdesamfunn ca. 1800–1830
Vitenskapelig publikasjon
(side 47-63)
av Bjørg Seland
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på ein studie av skriftlege avtalar frå dei første tiåra av 1800-talet, der siktemålet var å fremme sparsemd og måtehald hos allmugen. Det empiriske materialet er undersøkt med sikte på å avdekke fellestrekk og lokal variasjon i denne typen semjer. Sentrale tema er knytt til spørsmål om kva avtalen gjekk ut på, kven som tok initiativ lokalt, kva motiv som blir oppgitt, korleis ein gjekk fram for å få allmugen til å gi samtykke og korleis ein tenkte seg å føre kontroll med at reglane blei etterlevd. Den faglege drøftinga følger opp spørsmål historikaren Hans Try har reist, om slike avtalar er å sjå som forløparar for frivillig foreiningsliv. Forfattarens konklusjon er at grunnlaget for slik tolking er heller svakt, og at det er lite som minner om brot med det gamle samfunnets paternalistiske prinsipp for kommunikasjon mellom øvrigheit og allmuge.

The aim of the paper is to shed light on certain types of written social contracts dating from the first decades of the nineteenth century. These contracts intended to commit common people in rural districts to austerity and modest consumption. They contained provisions known from the seventeenth and eighteenth century royal decrees against sumptuousness. The initiator would often be the vicar or the local law officer and ideally people should volunteer to consent. The contracts had rules for acceptable clothing, food and drinks – especially beer and spirits – at weddings, funerals and similar occasions. Several contracts even claimed sanctions for breaking the rules in the form of fines. For patriotic and protectionist reasons it was forbidden to wear clothes made from foreign fabric, such as cotton and silk. The main focus is on relations between official authority and common people, and the questions discussed are related to an academic debate on whether these contracts may be seen as precursors for the voluntary associations which had their breakthrough from the 1840s. The author concludes that there is a weak basis for such an assumption, and points to characteristics of the process as a whole, that rather are typical for the paternalistic system of the old regime.

www.idunn.no/heimen

Heimen er det sentrale vitskaplege tidsskriftet for lokal og regional historie. Tidsskriftet har vore organ for Landslaget for lokalhistorie sidan skipinga i 1922.

Heimen har som mål å publisere studiar over lokale samfunn eller fenomen som kan kaste lys over større einingar eller spørsmål. Redaksjonen har som ambisjon å løfte fram nye tema som er i forskingsfronten innanfor feltet og legg vekt på det nyskapande både med omsyn til teoriar og metode. Gjennom artiklar, debattinnlegg og bokmeldingar avspeglar tidsskriftet heile landet, men redaksjonen held òg ope for relevante internasjonale bidrag. Lokal- og kulturhistorisk interesserte med ulik bakgrunn og frå ulike fag er velkomne som bidragsytarar.

Redaktørar

Oddmund Løkensgard Hoel

Annette Langedal Holme

Yngve Nilsen

Mari Sofie Sandvik

Gunnar Yttri

Redaksjonssekretær

Tina Veronica Bjørk

Redaksjonsråd

Line Grønstad, Oslo

Hans Hosar, Oslo

Berit Eide Johnsen, Kristiansand

John Ragnar Myking, Bergen

Aud Mikkelsen Tretvik, Trondheim

Steinar Aas, Bodø

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1894-3195

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195

  

Heimen blir utgjeve av Landslaget for lokalhistorie i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet mottek støtte frå Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitskap.

  

Framsidebilete: Tre beinhaldarar frå eldre jarnalder, funne i Hardanger, sjå artikkelen til Anne Drageset, s. 12. Foto: Universitetsmuseet i Bergen, CC BY-NC-ND 3.0

  

© Universitetsforlaget 2020 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon