Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Norskamerikanske bosetningsmønstre i Stoughton, Wisconsin

Norwegian-American settlement patterns in Stoughton, Wisconsin
Master i historie, Universitetet i Bergen

Mellom 1825 og 1930 krysset hundretusenvis av nordmenn Atlanterhavet i håp om en bedre fremtid i Amerika. Migrantene spredte seg over det amerikanske kontinentet og bosatte seg i ulike former for lokalsamfunn. Noen av dem bosatte seg i storbyer, noen i små rurale jordbrukssamfunn og andre i småbyer i Midtvesten. I denne artikkelen undersøkes mønstre ved studier av den demografiske utviklingen i småbyen Stoughton i Dane County i Wisconsin. Norske immigranter utgjorde et flertall av byens innbyggere rundt år 1900, og dette illustrerer en relativt vanlig utvikling blant norske immigranter. Mange av dem valgte å bosette seg i relativ nærhet til andre immigranter fra Norge. Dette har også blitt beskrevet i tidligere studier, men historikere har vektlagt ulike årsaker bak denne utviklingen. Studien av Stoughton tyder på at et samspill mellom en rekke faktorer, som kjedemigrasjon, klima, politiske avgjørelser på lokalt nivå og sentrering rundt lutherske menigheter, bidro til å føre utviklingen i den nevnte retningen. På denne måten illustrerer den demografiske utviklingen i Stoughton en mer generell utvikling blant norskamerikanere, og studien kan bidra i forståelsen av bosetningsmønstre blant norske immigranter i Amerika.

Nøkkelord: Migrasjon, norskamerikansk, demografi, Stoughton, Wisconsin

Between 1825 and 1930, hundreds of thousands of Norwegians crossed the Atlantic Ocean in the hope of a better future in America. The migrants spread across the American continent and settled in different forms of local communities. Some of them settled in big cities, some in rural farming societies and others in small Midwestern towns. In this article, I investigate demographic patterns by studying the demographic development in the small town of Stoughton in Dane County, Wisconsin. Norwegian immigrants constituted most of Stoughton’s population around 1900, and this illustrates a rather normal development amongst Norwegian immigrants. Many of them chose to live relatively close to other immigrants from Norway. This has also been found in earlier studies, but historians have emphasized different causes for this development. This study suggests that an interaction between several factors, such as chain migration, climate, political decisions and centring around Lutheran congregations, contributed to leading the development in the described direction. In this way, the demographic development in Stoughton may illustrate a more general development amongst Norwegian-Americans, and this study may contribute to the understanding of the settlement patterns amongst the Norwegian immigrants in America.

Keywords: Migration, Norwegian-American, demography, Stoughton, Wisconsin

Innledning

I 1825 begynte en migrasjonsstrøm som førte hundretusener av nordmenn over Atlanterhavet i håp om en bedre fremtid i Amerika. Frem mot 1930 emigrerte over 850 000 nordmenn, og en stor andel av disse bosatte seg i USA.1 Samtidig med den norske utvandringen pågikk en massemigrasjon ut fra Europa, og USA var det viktigste mottakerlandet. Av totalt 50 millioner europeiske emigranter reiste 35 millioner til de forente statene, ifølge historikeren Odd Lovoll.2 Disse migrasjonsstrømmene bidro til store demografiske endringer i USA på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til den store tilflytningen spredte befolkningen seg til nye deler av det amerikanske kontinentet, og de store endringene førte til nye bosetninger og fremveksten av nye byer. Noen områder opplevde immigrasjon fra en rekke ulike land og fremsto som etnisk sammensatte. Andre steder ble mottaksområder for sterke migrasjonsstrømmer fra enkeltland og kan beskrives som etniske kolonier. I denne artikkelen vil jeg diskutere den demografiske utviklingen i småbyen Stoughton i det sørlige Wisconsin, som kan beskrives som et slikt område. Denne byen opplevde særlig sterk immigrasjon fra Norge fra midten av 1800-tallet og frem mot begynnelsen av 1900-tallet. Omtrent 1850 til 1930 vil dermed utgjøre den viktigste tidsavgrensningen for studien, og noen sentrale spørsmål vil utgjøre grunnlaget for denne artikkelen. Hvordan preget norsk immigrasjon den demografiske utviklingen i Stoughton i den aktuelle tidsperioden? Hvorfor valgte mange norske immigranter å bosette seg i nærhet til andre immigranter fra Norge? Gjennom diskusjon rundt slike spørsmål kan ny innsikt i den norskamerikanske historien oppnås. En studie av demografisk utvikling i et konkret norskamerikansk lokalsamfunn kan gi innsikt i mer generelle utviklingstrekk ved bosetningsmønstrene blant norske immigranter og kan bidra til å forklare hvorfor disse utviklet seg som de gjorde. På denne måten kan studien av Stoughton være et bidrag til forståelsen for faktorene som bidro til at norske immigranter valgte å bosette seg i relativ nærhet til hverandre.

Før jeg omtaler disse konkrete spørsmålene videre, vil jeg klargjøre den historiografiske konteksten rundt denne studien. Særlig fra mellomkrigstiden har historikere viet oppmerksomhet til migrantene som flyttet fra Norge til Amerika. Ingrid Semmingsen var sentral for den tidlige forskningen på norsk utvandringshistorie og publiserte forskningsresultater fra 1938 til 1988. Hennes sterke posisjon har ført til utviklingen av en retning som kalles «Semmingsen-skolen», som blant annet kjennetegnes av en gjennomgående bruk av hypotetisk-deduktiv metode, der kvantitativt-statistisk materiale utgjør det viktigste empiriske analysematerialet. Den vektlegger også særlig «push»-faktorene og har stor tematisk bredde til tross for en sterk demografisk og økonomisk vektlegging.3 Etter Semmingsens aktive forskningsperiode har en rekke bidrag om utvandringen blitt skrevet, og mange er innenfor den nevnte forskningstradisjonen. Et tydelig paradigmeskifte innen metodiske og teoretiske nyvinninger har ikke funnet sted, men forskere har vist en økende interesse for å følge migrantene til deres destinasjoner samt å undersøke integrasjonen i vertsamfunnet. Det er også lagt mer forklaringsfokus på «pull»-faktorene, og interessen for hjemvendte migranter har blitt større. I tillegg har flere studert utvandringen fra Norges nordligste landsdel.4

Ifølge historikeren Rasmus Sunde har amerikanske forskere i større grad enn norske beskrevet immigrasjonsdelen av prosessen og følgelig også migrantenes tilpasning til det amerikanske samfunnet.5 Blant andre norskættede Theodor Blegen og norskfødte Odd Lovoll har bidratt i dette forskningsfeltet med sentrale oversiktsverk om norske immigranter i USA. Dette kan i en større kontekst sees i sammenheng med amerikansk immigrasjonslitteratur. Fra omtrent 1920-årene ble en vitenskapelig tilnærming til migrasjon og etnisitet utviklet gjennom to ulike skoler. Chicagoskolen, blant annet representert ved Robert E. Park, kjennetegnes av deres holistiske metode ved studier av assimilasjon blant immigranter i amerikanske storbyer. Jon Gjerde beskriver at representanter fra denne tradisjonen studerte sosiale og kulturelle endringer blant etniske grupper i storbyen og utarbeidet modeller for deres assimilasjon til en amerikansk levemåte.6 Samtidig la ny-turnianere som Marcus Lee Hansen grunnlaget for transnasjonale studier av immigrasjon med større vektlegging av spesifikke immigrantgrupper og møter mellom mennesker over etniske grenser. Flere av forskerne i denne skolen var studenter av Frederick Jackson Turner, som i 1893 lanserte frontiertesen om den amerikanske frontierens assimilerende funksjon blant immigrantgrupper.7 Dette har hatt innflytelse på amerikansk immigrasjonsforskning også i senere tid, blant annet med studier av utviklingen av lokalsamfunn på den amerikanske frontieren. Forskningen om norske immigranter i USA har i størst grad omhandlet nordmenns rurale erfaringer fra små jordbrukssamfunn og i noen grad deres urbane liv i storbyene. Erfaringene fra migrantene som levde i småbyer, har ikke i like stor grad blitt studert. En studie av demografisk utvikling i en konkret småby, samt byens omgivelser, kan således bidra til ny innsikt i forskningsfeltet.8

Denne artikkelen er inspirert av Semmingsens vektlegging av demografiske studier. Kvantitativt-statistisk materiale utgjør et sentralt kildemateriale, og særlig folketellingslister med statistiske fremstillinger over befolkningsutviklinger både lokalt og i større områder har vært betydningsfulle kilder i studien. Samtidig kan studien plasseres i et nyere forskningsfelt, blant annet fordi den ønsker å undersøke hvordan det gikk med migrantene i USA, og dermed har likhetstrekk med nyere amerikanske bidrag. Det amerikanske folketellingsbyrået foretok opptellinger hvert tiende år gjennom perioden, og undersøkelser av folketellingsdokumentene vil dermed belyse utviklingstrekk og endringer over tid. Folketellingene kan inneholde feil og mangler, og tallmaterialet derfra kan følgelig i noen sammenhenger være upresist. Bruk av listene er imidlertid etablert i fagfeltet, og tallene er benyttet av ulike historikere.9 Jeg vil derfor også ta utgangspunkt i disse. Dokumenter fra folketellingene fremstår som gode kilder til en studie av demografisk utvikling i Stoughton, Dane County og Wisconsin, men andre kilder kan også bidra til å bedre innsikten i lokalsamfunnets befolkningssammensetning. Lokale aviser og dokumenter fra mikrofilmarkivet ved menigheten tilknyttet First Lutheran Church kan her bidra ved deres beskrivelser av byens innbyggere og deres bakgrunn. First Lutheran Church er en norskluthersk menighet som ble stiftet i 1866, og fremstår som den største og mest betydningsfulle religiøse menigheten i byen i den aktuelle perioden.10 Disse kildene vil, i lys av eksisterende forskningslitteratur, belyse den demografiske utviklingen i Stoughton og i et videre perspektiv gi innsikt i årsakene til at mange norske immigranter valgte å bosette seg i nærhet til andre immigranter fra Norge.

Befolkningsutvikling i Wisconsin og Dane County

Wisconsin er, i likhet med de fleste amerikanske delstatene, inndelt i mindre administrative og geografiske områder som kalles «counties». Stoughton ligger i Dane County sør i delstaten og befinner seg i det samme countyet som delstatens hovedstad Madison. Undersøkelser av utvikling og sammensetning av befolkningen på delstats- og countynivå kan bidra til å skape forståelse for de store demografiske endringene som foregikk i den aktuelle perioden, både på et generelt nivå og i Stoughtons omgivelser. I tillegg kan slike undersøkelser skape et grunnlag for forståelse av de spesielle lokale forholdene i Stoughton og således gi et innblikk i områdene der byen skiller seg fra delstatens og countyets øvrige utvikling. Jeg vil dermed i det følgende undersøke noen sentrale utviklingstrekk ved befolkningen og befolkningssammensetningen på delstats- og countynivå.

Wisconsin fikk status som delstat i 1848, og innbyggertallet økte sterkt de påfølgende tiårene.11 I 1850 var 305 391 mennesker registrert bosatt i delstaten, og tallet hadde passert én million ved folketellingen 20 år senere. I 1900 hadde innbyggertallet passert to millioner, og i 1930 nærmet befolkningen seg tre millioner innbyggere.12 Også Dane County opplevde vekst i perioden, og innbyggertallet hadde en ujevn stigning fra 16 63913 til 112 737 i perioden 1850 til 1930.14 Dette kan sees i sammenheng med utbyggingen av Midtvesten generelt. I årene etter at Wisconsin fikk status som delstat, valgte svært mange amerikanere og europeere å flytte vestover på det amerikanske kontinentet. Én av fire amerikanere flyttet mellom delstater i 1850-årene, og antallet europeiske immigranter ble høyere enn noen gang tidligere.15 Mange av disse hadde opphav i Norge, og folketellingen i 1900 viste at norskfødte immigranter utgjorde omtrent tre prosent av folketallet i delstaten. Denne gruppen var dermed den nest største immigrantgruppen, og bare tyskfødte immigranter var mer tallrike.16 Flere faktorer bidro til at Wisconsin ble et mål for mange av immigrantene samt tilflyttere fra andre deler av USA. Klimaet og landskapet fungerte godt til landbruk, og den lovgivende forsamlingen i delstaten la forholdene til rette for sterk tilflytning.17 Også jernbanenettet, som i Wisconsin ble mye utbygd fra 1872 til 1893, spilte en viktig rolle både for arbeidsvilkår og transport i området.18 Til sammen ble slike elementer viktige for befolkingsprosessen i Wisconsin.

Blant andre historikeren Terje Joranger har beskrevet et bosetningsmønster blant de norske immigrantene i det sørlige Wisconsin som også er betegnende for mange norskamerikanere i Midtvesten og USA generelt. Han skriver at folketellingen fra 1900 viser at immigranter fra Norge var den mest rurale av immigrantgruppene, og at det videre ser ut til at mange av de norske immigrantene valgte å bosette seg i nærhet til andre norske immigranter. På denne måten oppsto norske bosetningsområder, som kunne strekke seg over store avstander. Joranger beskriver et slikt område i Wisconsin som strakte seg mer eller mindre sammenhengende over en avstand på ca. 80 kilometer.19 I sin studie tar han utgangspunkt i tettstedet Moscow, som ligger i den vestlige delen av dette sammenhengende området. Omtrent 50 kilometer øst for Moscow ligger Stoughton, også i et område preget av immigrasjon fra Norge. Jeg vil i de følgende avsnittene studere den demografiske utviklingen i Stoughton og undersøke hvorfor denne utviklet seg som den gjorde.

Illustrasjon 1:

Kart over Dane County fra slutten av 1800-tallet. Kartet inkluderer Stoughton, som ligger omtrent 23 kilometer sørøst for delstatshovedstaden Madison.

Kartet er hentet fra Wisconsin Historical Society, og kan sees på følgende link: http://content.wisconsinhistory.org/cdm/ref/collection/maps/id/1656.

Befolkningsutvikling i Stoughton

Ifølge lokalhistoriske fremstillinger ble Stoughton grunnlagt av angloamerikaneren Luke Stoughton i 1840-årene.20 Stedet var dermed ikke fra starten en norskamerikansk bosetning, men ble likevel etablert i omgivelser som var preget av norskamerikansk tilstedeværelse. Stoughton befinner seg i utkanten av Koshkonong-området, som fra 1840 inneholdt flere norskamerikanske tettsteder.21 Dane County var også særlig preget av immigrasjon fra Norge, og norskfødte innbyggere utgjorde den største immigrantgruppen i countyet gjennom mesteparten av den aktuelle perioden.22 I det følgende vil imidlertid området innenfor Stoughtons administrative grenser vektlegges, og jeg vil i mindre grad omtale de norskamerikanske omgivelsene. I årene etter bosetningens grunnleggelse fremsto stedet som spredt befolket med et kommersielt sentrum av begrenset størrelse i tilknytning til stedets hovedgate. Den følgende tabellen viser befolkningsutviklingen i Stoughton fra stedet befant seg i denne situasjonen og frem til 1930. Stoughtons registrerte innbyggertall i 1850 var 70 personer, og byen var ikke inkludert i folketellingen fra 1860. Tabellen begynner dermed ved folketellingen utført i 1870.

Tabell 1:

Befolkningsutvikling i Stoughton.

ÅrstallAntall innbyggereØkningProsentvis økning
1870 985a
18801353b 36837,4
18902470c 111782,6
1900343196138,9
19104761d 133038,8
192051013407,1
19304497e –604–11,8

a. United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1880. Final Reports. Volume 1», s. 368. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html. Stoughton var her opptelt som en del av Dunkirk.

b. Ibid.

c. Tall fra 1890 og 1900 er hentet United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1900. 1900 Census Documents. Volume 1», s. 414. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

d. Tall fra 1910 og 1920 er hentet fra United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1920. 1920 Census Documents. Volume 3», s. 317. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

e. United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1930. 1930 Census Documents. Population. Vol. 1», s. 1203. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

Tabellen viser at andre halvdel av 1800-tallet var preget av befolkningsvekst, og at veksten fortsatte de første tiårene på 1900-tallet. I det siste tiåret før århundreskiftet passerte byens innbyggertall grensen for å regnes som et urbant område, ifølge folketellingsbyråets definisjon med utgangspunkt i 2500 innbyggere.23 Veksten var ujevn, men vedvarte frem til folketellingen i 1920. I løpet av 1920-årene opplevde byen for første gang reduksjon i antall innbyggere. Flere elementer kan bidra til å forklare disse utviklingstrekkene, og de kan særlig sees i sammenheng med byens vognproduksjon. For befolkningen innenfor grensene i Stoughton utgjorde byens vognfabrikker viktige arbeidsplasser, og i gode produksjonstider kan etterspørsel etter arbeidskraft ha spilt en rolle for befolkningsveksten. Dårlige produksjonsår kan ha hatt en tilsvarende negativ påvirkning på innbyggertallet. Den relativt beskjedne befolkningsveksten i 1870-årene, som skiller seg ut mellom sterkere vekstperioder i 1860- og 1880-årene, kan derfor sees i sammenheng med økonomiske utfordringer. USA opplevde en økonomisk depresjon i 1870-årene, som også påvirket vognproduksjonen i Stoughton. Den norskfødte vognprodusenten T.G. Mandts fabrikk var i fare for nedleggelse, men ble ifølge Ferd Homme videreført med hjelp av velvillige kreditorer. Parallelt med byens befolkningsvekst opplevde også vognfabrikken vekst i produksjon og antall ansatte på slutten av 1800-tallet, til tross for en stor brann i 1883.24 Nedgangen i byens befolkning i 1920-årene kan ha vært påvirket av nye utfordringer for vognprodusentene. Bilene ble vanligere som fremkomstmiddel, og veiene ble utbedret. Det påfølgende reduserte behovet for vogner fikk store konsekvenser for byens vognfabrikker og deres 800 ansatte. Homme kommenterer situasjonen på følgende måte: «Ghost towns have resulted from lesser calamities.»25

Sammensetning av Stoughtons befolkning

I folketellingene ble ulike opplysninger om innbyggerne registrert, og blant annet informasjon om deres fødesteder kan dermed studeres i tilgjengelige kilder. På denne måten kan man undersøke antall og andel norskfødte innbyggere i lokalsamfunnet. Kildene kan også benyttes som et ledd i utarbeidelsen av estimater knyttet til andelen norskamerikanere i Stoughton, men helt konkrete tall knyttet til dette kan være krevende å fastslå blant annet fordi ulike aktører har anvendt forskjellige forståelser av begrepet «norskamerikansk». I den følgende tabellen presenteres utviklingen i antallet og andelen norskfødte innbyggere i Stoughton fra 1870 til 1930.

Tabell 2:

Befolkningssammensetning i Stoughton.

ÅrstallTotalbefolkningFødt i NorgeAndel født i Norge
1870a 98535335,8 prosent
1880b 1353 41330,5 prosent
1890c 2470
1900d 3431 90826,5 prosent
1910e 4761136028,6 prosent
1920f 5101114922,5 prosent
1930g 449778617,5 prosent

a. «United States Census, 1870.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication M593. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

b. «United States Census, 1880.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication T9. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

c. De relevante tallene fra folketellingen i 1890 er ikke tilgjengelige.

d. «United States Census, 1900.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication T623. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

e. «United States Census, 1910.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication T624. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

f. «United States Census, 1920.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication T625. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

g. «United States Census, 1930.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 27 November 2018. Citing NARA microfilm publication T626. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, 2002.

Tabellen viser at en betydelig andel av Stoughtons befolkning var født i Norge, og at dette er gjeldende for hele den aktuelle perioden. Andelen var høyest i 1870, og mer enn en tredel av tettstedets innbyggere var på dette tidspunktet født i Norge. Samtidig var antallet norskfødte innbyggere stigende frem til 1910. Immigranter som var født i Norge, utgjorde en stor del av innbyggerne som ikke var født i USA. I 1900 var 105126 av byens innbyggere født i utlandet, og tilsvarende tall for 1910 og 1920 var henholdsvis 155827 og 130028. Norskfødte innbyggere utgjorde dermed over 86 prosent av alle de utenlandskfødte innbyggerne ved disse folketellingene. I tillegg var mange andregenerasjonsimmigranter bosatt i Stoughton. Flertallet av byens amerikanskfødte befolkning hadde minst én forelder fra utlandet, og i 1900 var omtrent 77,6 prosent av befolkningen enten første- eller andregenerasjonsimmigranter.29 Tilsvarende prosentandel for 1920 var 70,4.30

Disse tallene viser at tettstedet i stor grad vokste frem på bakgrunn av innvandrede innbyggere, og at en stor andel av disse hadde opphav i Norge. Dette støttes også av opplevelser og estimater som ble gjort av mennesker som opplevde Stoughton i den aktuelle perioden. Magasinredaktøren Svein Nilsson skrev i 1870 at over 50 prosent av bøndene som bedrev handel i byen, var «nordmenn», og at tre åttedeler av byens totale befolkning var norske immigranter. De øvrige innbyggerne var, ifølge Nilsson, i all hovedsak «yankees» og irske immigranter.31 Han nevner ikke bakgrunnen for disse tallene, men viser likevel at hans opplevelse av byen i samtiden var at norske immigranter utgjorde litt under halvparten av det totale innbyggertallet. Også Olaf Morgan Norlie omtalte temaet og estimerte at andelen innbyggere i byen med bakgrunn fra Norge var mellom 65 og 75 prosent i 1900.32 I en bok fra 1925 estimerer samme forfatter at byens norskættede innbyggere utgjorde 80 prosent av den totale befolkningen.33 Norlie viser ikke til noen konkrete kilder for å underbygge disse påstandene, men de gir likevel et bilde av forfatterens opplevelse av byens befolkningssammensetning. Den sterke tilstedeværelsen av norskamerikanere bidrar til at Stoughton over tid utviklet seg til å fremstå som et tydelig eksempel på områdene som innledningsvis ble beskrevet som etniske kolonier, blant annet ved at byen har vært et betydelig mottaksområde for sterke migrasjonsstrømmer fra Norge.

I sin studie av fremveksten av amerikanske samfunn i Trempealeau County i det vestlige Wisconsin har Merle Curti beskrevet en lignende utvikling. Til tross for at det i utgangspunktet var angloamerikanske bosettere som skapte de første amerikanske samfunnene i countyet, ble immigranter fra Norge raskt tallrike i området. Som også Joranger har beskrevet, valgte norske immigranter ofte å bosette seg i relativ nærhet til andre immigranter fra Norge, og Curti skriver at det på denne måten oppsto lokalsamfunn som ble oppfattet som norske. Samtidig var ikke dette fenomenet unikt for den norskamerikanske etniske gruppen, og Curti viser videre til at også andre immigrantgrupper, som polske og skotske immigranter, etablerte egne etniske bosetninger i Trempealeau.34 Den demografiske utviklingen i Stoughton kan dermed være illustrerende for mer generelle utviklingstrekk, og bosetningsmønstrene som er beskrevet i småbyen, kan være beskrivende for bosetningsmønstre blant norskamerikanere også i mer generelle sammenhenger.

Kirke og kjedemigrasjon

Flere faktorer kan bidra til å forklare den store tilflytningen av norske immigranter til Stoughton, og blant disse er kjedemigrasjon. Ifølge migrasjonsforskeren Bin Yu er migrasjonsprosessene mer komplekse enn de mye anvendte «push-pull»-forklaringene eller andre økonomiske modeller. Han mener heller at sosiologiske faktorer som sosiale nettverk, og særlig familieenheter, spiller en betydelig rolle i internasjonale migrasjonsstrømmer. Migrasjon med bakgrunn i sosiale nettverk kan bidra til at flere personer fra samme område eller sosiale miljø migrerer til det samme området i ankomstlandet. Slik dannes en kjede av migranter som bosetter seg i relativ nærhet til hverandre.35 Også Martha Lee Alexander vektlegger kjedemigrasjon som en betydningsfull faktor i den norske migrasjonen til delstaten. Hun skriver at dersom en gruppe opplever suksess i et område, vil mange følge etter, og nevner særlig brev fra norske migranter til deres sosiale nettverk i Norge som betydningsfulle. Slike amerikabrev kan ha bidratt til at flere etniske kolonier tilknyttet den norskamerikanske etniske gruppen ble utbygd i Wisconsin i tiårene før 1900.36 Stoughton var en av disse.

Kjedemigrasjon forutsetter som nevnt en form for relasjon mellom de ulike migrantene som ankommer det samme området. Det sosiale nettverket som bygges mellom innbyggere som er bosatt innenfor et avgrenset geografisk område, er et eksempel på en slik relasjon. Dersom et avsendersted med stor utvandring til Stoughton kan identifiseres, kan derfor kjedemigrasjon ha funnet sted. Innsenderen av et amerikabrev i avisen Valdres i 1907 omtaler Sogn og Telemark som viktige opprinnelsesområder blant Stoughtons innbyggere. Sosiale nettverk med utgangspunkt i geografisk nærhet kan dermed ha spilt en rolle for migrantenes valg av destinasjon, og kjedemigrasjon kan være en forklaring på byens store norskamerikanske befolkning. Amerikabrevet nevner imidlertid at mange innbyggere i Stoughton også hadde sin opprinnelse andre steder: «Dog er der her, som overalt hvor en kommer her i veststaterne, folk fra næsten alle egne i Norge. Saaledes er her ogsaa nogle valdresser.» Vedkommende navngir deretter noen personer fra Valdres og skriver om deres gode situasjon i byen med innbringende forretninger. Dette kan fremstå som et eksempel på Alexanders omtale av en gruppe som opplever suksess i et område. Fortellingene om deres suksess blir formidlet ved amerikabrev, som videre kan bringe flere immigranter til det aktuelle området.37

Inntrykket av Sogn som et viktig avsenderområde i migrasjonsstrømmen til Stoughton blir styrket av en gjennomgang av kirkedokumenter fra First Lutheran Churchs mikrofilmarkiv. Blant annet oversikter over konfirmanter og viede fra 1870- til 1890-årene viser at mange av konfirmantene og de viede hadde sin opprinnelse fra Sogn, og noen av dem hadde mer konkrete opprinnelsesområder som Luster eller Sogndal. Dette støttes også av lister publisert i Gards- og ættesoge for Luster kommune, der en rekke mennesker er registrert utvandret fra blant annet Jostedal til Stoughton.38 Andre steder i Norge er imidlertid også hyppig nevnt som fødesteder og fremstår dermed som viktige avsenderområder. Særlig var mange av konfirmantene og de viede født i Ullensaker og Bergen, men menighetens medlemmer hadde tilsynelatende sine opphav fra mange ulike deler av Norge, og både Nordland og Flekkefjord er nevnt blant immigrantenes fødesteder. Disse funnene støttes i tillegg av lister over menighetens medlemmer, men konkrete tall for antall immigranter eller andel av konfirmanter, viede eller menighetsmedlemmer som ble født på bestemte steder, kan likevel ikke knyttes til dette. Kirkens lister fremstår som fragmenterte og ufullstendige, og mange navn i menighetsmedlemslistene er av ulike grunner strøket ut, uten at årstall for utstrykningen er notert. Nøyaktig statistikk finnes derfor ikke, men noen generelle trekk fremstår som tydelige. Kjedemigrasjon fra områder som Sogn, Telemark og Ullensaker kan bidra til å forklare det store antallet immigranter fra Norge i Stoughton, samtidig som mindre sentrale avsenderområder som Nordland og Flekkefjord ikke dekkes av en slik forklaring.39

Ulike bidrag innen amerikansk immigrasjonshistorie vektlegger kirkens betydning for ulike etniske grupper i USA. Blant andre John Bodnar skriver at europeiske immigranter fant sammen innenfor religiøse rammer for å finne støtte i det nye landet.40 Jane M. Pederson omtaler kirkens rolle i bevaringen av kulturelle elementer og beskriver samhold og etnisitet som nært knyttet til en gruppes religion. Dette fremstår som tydelig i hennes studier av ulike lokalsamfunn i det vestlige Wisconsin. Blant norske immigranter var deres tilknytning til den lutherske kirken nært knyttet til deres forståelse av dem selv som nordmenn, og på samme måte så blant andre polske immigranter deres etnisitet i nær sammenheng med deres tilknytning til den katolske kirken. Menighetene fungerte som sentrum for menneskene innenfor konkrete geografiske områder, og Pederson skriver at kirkene definerte lokalsamfunnene.41 Tilstedeværelsen av norsklutherske kirker var dermed svært viktig for det sosiale livet blant norske immigranter, og i Stoughton eksisterte slike kirker fra 1860-årene. Disse menighetene fremstår som betydningsfulle for byens posisjon som en norskamerikansk bosetning og kan følgelig ha bidratt til at byen opplevde utviklingen som er beskrevet.

Næringsliv og politiske forhold

Særlig vognfabrikkene etablert av den norske immigranten T.G. Mandt fra midten av 1860-årene var betydningsfulle for næringslivet i Stoughton. Mandts rykte ble spredt i Midtvesten, og produktene ble svært populære. De tidligere nevnte problemene for fabrikken i 1870- og 1880-årene medførte utfordringer, men fra slutten av 1800-tallet eksisterte to produktive vognfabrikker i byen.42 Homme skriver at mens tidlige immigranter til Stoughton fra Norge i hovedsak ønsket å drive jordbruk, tilbød vognfabrikkene attraktivt arbeid til norske migranter på andre halvdel av 1800-tallet. Bølger av migranter fra Norge kom til området i søken etter arbeid, og vognfabrikkene hadde jobber til alle.43 Ifølge en senere artikkel i lokalavisen Stoughton Courier Hub bidro dette sterkt til at Stoughton ved århundreskiftet var et «nesten totalt norsk samfunn».44 Også amerikabrevet fra avisen Valdres i 1907 omtaler fabrikkenes betydning. Innsenderen skriver at fabrikkene produserte både vogner og sleder som var svært ettertraktede, og at Mandts produkter var kjent over hele Amerika. Vedkommende hevder også at nesten alle arbeidere og formenn ved begge fabrikkene var «norske», og at den nyeste fabrikkens president og arbeidsformann hadde bakgrunn fra henholdsvis Sarpsborg og Toten.45 Før de økonomiske nedgangstidene i 1920-årene hadde fabrikkene til sammen 800 ansatte og fremstår dermed som hjørnestensbedrifter for byen, som på samme tid hadde omtrent 5000 innbyggere.46

I næringslivet fantes det også andre aktører og bedrifter, særlig i tilknytning til byens hovedgate. I en tale fra 1890 med kritikk av byens salooner beskriver pastoren Adolf Bredesen at det fantes flere ulike former for bedrifter og næringslivsaktører langs Main Street, og området rundt denne gaten fremstår som et aktivt sentrum.47 En sentral hovedgates betydning for småbyers næringsliv var ikke et isolert fenomen i Stoughton, og Pederson omtaler blant annet forretninger langs Main Street i Lincoln og andre steder i vestre Wisconsin. Hun vektlegger særlig utbygging av jernbanelinjer som betydningsfullt for næringslivet og tettstedenes deltakelse i en større markedsøkonomi.48 Også Curti beskriver bygging av transportnettverk som en viktig del av samfunnsutviklingen blant ulike lokalsamfunn i Wisconsin, og før jernbanen ble aktuell, var utbygging av veier og broer en umiddelbar prioritet ved etableringen av nye samfunn.49 I Stoughtons umiddelbare omgivelser hadde også utbygging av jernbanenettverk stor betydning. Ifølge Michael P. Conzen kom den første jernbanelinjen til delstatshovedstaden Madison i 1854, og dette bidro til lettere transport av handel og varer, også for små tettsteder i områdene rundt byen. Forholdene ble dermed lagt til rette for at tettstedenes innbyggere kunne bedrive salg av produksjonsvarer på en mer effektiv måte.50 Stoughton fikk også en egen jernbanestasjon omtrent samtidig som Madison, og dette bidro til nye muligheter for lokalsamfunnets næringsliv.51

Illustrasjon 2:

Main Street i Stoughton fra slutten av 1800-tallet. Området rundt Main Street fremsto på dette tidspunktet som et levende sentrum.

Hentet fra: Homme, Ferd 1947: Oak Opening: The Story of Stoughton. Stoughton, Wisconsin: The Stoughton Centennial History Committee.

Ifølge de nevnte fremstillingene kan mulighetene for stabilt arbeid ha vært et sentralt element for arbeidssøkende migranter fra slutten av 1800-tallet. I tillegg kan vognfabrikkene i Stoughton ha vært særlig attraktive for norske immigranter på grunn av muligheten til å arbeide blant mennesker i samme situasjon som dem selv, der norskfødte immigranter kunne benytte sitt morsmål på arbeidsplassen. Fremstillingene tyder også på en utbredt spredning av informasjonen om de gode forholdene for arbeid i Stoughton. Amerikabrevet i Valdres er et eksempel på at slik informasjon ble spredt i norske medier, og mennesker fra ulike deler av Norge kan følgelig ha blitt oppmerksomme på mulighetene som fantes i Stoughton. Dette kan bidra til å forklare de store geografiske avstandene mellom immigrantenes fødesteder. Samtidig kan arbeidsinnvandringen til Stoughton også knyttes til kjedemigrasjon fordi sosiale nettverk i Norge kan ha vært viktig for spredningen av ryktene om muligheter for stabilt arbeid i byen.

Illustrasjon 3:

Togstasjonen i Stoughton fra 1867. En lokal togstasjon hadde betydning for næringsliv og spredning av produksjonsvarer.

Hentet fra: Homme, Ferd 1947: Oak Opening: The Story of Stoughton. Stoughton, Wisconsin: The Stoughton Centennial History Committee.

Utbygging av transportnettverk og valg av traseer for de ulike jernbanelinjene fremstår som eksempler på politiske avgjørelser som hadde betydning for bosetningsmønstrene i den aktuelle perioden. Homme beskriver Luke Stoughtons rolle i valg av trasé ved utbyggingen av jernbanen i 1850-årene, og hans innflytelse kan ha påvirket i retning av at Stoughton fikk jernbanestasjon på bekostning av andre byer i området.52 Alexander beskriver videre at statlige tjenestemenn forsøkte å lokke nye migranter til området med store løfter, og at det ble opprettet offentlig immigrasjonskontor. Hun mener dermed at det eksisterte en politisk vilje til å invitere immigranter til området, og at dette var aktuelt både for Stoughton og for Wisconsin i en mer generell sammenheng.53 Også Jørn Brøndal omtaler politisk innflytelse i Wisconsin i perioden, og han beskriver i tillegg mulighetene for stabilt arbeid innen det offentlige, eller i tilknytning til politiske aktører, med forutsigbar inntekt og trygge rammer. Informasjon om disse mulighetene ble spredt til immigranter fra Skandinavia og kan ha vært betydningsfullt blant annet for immigrasjonen til Stoughtons omgivelser, særlig for delstatshovedstaden Madison.54 Ved siden av dette kan klima og landskap ha spilt en rolle for norskamerikaneres valg av bosted. Klimaet i det sørlige Wisconsin egnet seg godt til landbruk, og landskapet lignet på området mange av de norske migrantene forlot. Alexander mener at det relativt kjente terrenget dermed kan ha vært en faktor for deres valg av å bosette seg i disse områdene.55 Et samspill mellom ulike faktorer ser altså ut til å ha bidratt til å føre den demografiske utviklingen i retningen som er beskrevet.

Konklusjon

Studien av de befolkningsmessige endringene viser noen generelle utviklingstrekk som er felles for Wisconsin, Dane County og Stoughton. På alle tre nivåene var den totale befolkningsveksten sterk i perioden 1850 til 1930, og en stor del av veksten skyldtes immigrasjon. Både i delstaten, countyet og byen var mange av immigrantene født i Norge, til tross for at nordmenn ikke var den største immigrantgruppen i det totale området. På delstatsnivå utgjorde de tyskfødte immigrantene den klart største gruppen av immigranter, og blant annet folketellingen i 1900 viser at norskfødte immigranter var den nest største gruppen. Disse befolkningstrekkene er betydningsfulle for forståelsen av den demografiske utviklingen på et lokalt nivå i Stoughton og byens nære omgivelser fordi de kan gi innsikt i rammene for denne utviklingen og kan også gi et inntrykk av de særegne trekkene ved dette konkrete lokalsamfunnet. Studien har vist at noen utviklingstrekk virker tydelige for Stoughton og skiller byen fra de omkringliggende områdene. Befolkningsveksten i byen var sterk, men mindre jevn enn i delstaten for øvrig. Den ujevne veksten kan i noen grad knyttes til de tilgjengelige arbeidsplassene i byen, særlig ved de viktige vognfabrikkene. Den spesielt store andelen norske immigranter er også tydelig i Stoughton sammenlignet med resten av delstaten. Til tross for at Wisconsin totalt sett hadde mange immigranter fra Norge, var andelen norskamerikanere i Dane County, og særlig i Stoughton, langt høyere enn i det totale området. Norskættede innbyggeres posisjon som en majoritet fra slutten av 1800-tallet bidrar til at byen fremstår som interessant for en studie av områdets demografiske utvikling, og fører studien inn i det norskamerikanske migrasjonsforskningsfeltet.

Utviklingen i Stoughton ser på noen felt ut til å ha fulgt et mønster som ligner på generelle mønstre som forekom i andre områder i Midtvesten og USA generelt. I deler av den avgrensede perioden var byen regnet som et ruralt område, og den fremstår i resten av perioden som en av de attraktive småbyene for mange av de norske immigrantene. Den ligger i et område som var særlig preget av immigrasjon fra Norge, og både nyankomne migranter og andre norskamerikanere ser i disse områdene ut til å ha bosatt seg i relativ nærhet til andre mennesker med opphav fra Norge. Flere har, som nevnt, kommentert denne utviklingen tidligere. Det særlig betydningsfulle i denne sammenhengen er å identifisere årsakene til disse bosetningsmønstrene. De ulike elementene som er diskutert i sammenheng med Stoughtons befolkningsutvikling, viser at bildet er mer komplekst enn at utviklingen skyldes en enkeltårsak. Tidligere er flere potensielle forklaringer lansert, og blant dem er kjedemigrasjon, klima, gode jordbruksforhold, ønsket politisk retning på county- og delstatsnivå, muligheter for jobb og sentrering rundt norsklutherske menigheter. Utviklingen i Stoughton viser at et samspill mellom en rekke faktorer bidro til å føre utviklingen i den retningen den tok, til tross for at særlig vognfabrikkene kan ha vært spesielt betydningsfulle for det totale innbyggertallet i denne konkrete småbyen.

Disse funnene gir ny innsikt i norskamerikansk småbyhistorie. Som jeg nevnte innledningsvis, har småbyer ikke fått like stor oppmerksomhet i den norskamerikanske historieforskningen som større byer og mer rurale områder. Mer konsentrerte studier av småbyer som var særlig preget av den norskamerikanske etniske gruppen, vil dermed bidra til å utvide forskningsfeltet og kan tilføre ny innsikt i et stort og spennende forskningsfelt. Studiens vektlegging av migranters bosetningsmønster – både hvor de bosatte seg og hvorfor de bosatte seg der – kan bidra til å øke forståelsen for det komplekse samspillet av årsaker som bidro til de utviklingene som forekom. Dette er ikke unikt for Stoughton, men er også betegnende for utviklingen i andre norskamerikanske lokalsamfunn. Studien kan dermed fungere som et bidrag i forståelsen av utvikling innen norskamerikanske samfunn og hvordan disse vokste frem over tid.

Litteratur og kilder

Alexander, Martha Lee 1986: Stoughton, Wisconsin's Syttende Mai Celebration: The Dynamic of a Small-Town American Festival. Indiana University.

Bodnar, John 1985: The Transplanted: A History of Immigrants in Urban America, Interdisciplinary Studies in History. Bloomington: Indiana University Press.

Bredesen, Adolf 1890: Saloonerne maa bort! Tale ved Opera Hall, Stoughton, Wisconsin, 23.02.1890. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/nbsok/nb/71ae2b63cdc55c89e8fab33567133272?index=1#0 [Lest 13.07.2019].

Brøndal, Jørn, and Norwegian-American Historical Association 2004: Ethnic Leadership and Midwestern Politics: Scandinavian Americans and the Progressive Movement in Wisconsin, 1890–1914. Northfield, Minn: Norwegian-Amercan Historical Association.

Conzen, Michael P. 1971: Frontier Farming in an Urban Shadow: The Influence of Madison’s Proximity on the Agricultural Development of Blooming Grove, Wisconsin. Madison, Wisc.

Current, Richard N. 2014: Civil War Era, 1848–1873. History of Wisconsin. Vol. v.2. Madison: Wisconsin Historical Society Press.

Curti, Merle and Robert Daniel 1959: The Making of an American Community: A Case Study of Democracy in a Frontier County. Stanford, Calif: Stanford University Press.

Engen, Arnfinn 1978: Utvandringa, Det Store Oppbrotet. Vår Nære Fortid. Oslo: Samlaget.

Faragher, John Mack, Mari Jo Buhle, Daniel J. Czitrom and Susan H. Armitage 2013: Out of Many: A History of the American People. 7 ed. Vol. 2: Pearson Education Limited.

Fapso, Richard J 2001: Norwegians in Wisconsin, People of Wisconsin. Madison, Wisconsin: Wisconsin Historical Society Press.

Gjerde, Jon 1999: «New Growth on Old Vines: The State of the Field: The Social History of Immigration to and Ethnicity in the United States», Journal of American Ethnic History 18, no. 4, s. 40–65.

Hasle Joranger, Terje Mikael 2010: «Lokale Eller Nasjonale Kollektive Identiteter? Etnifisering Og Identitetsbygging Blant Norske Immigranter I Amerika.» Historisk tidsskrift 89, no. 02, s. 223–47.

Homme, Ferd 1947: Oak Opening: The Story of Stoughton. Stoughton, Wisconsin: The Stoughton Centennial History Committee.

Lovoll, Odd S. 1983: Det Løfterike Landet. Oslo: Universitetsforlaget.

Lovoll, Odd S., Todd W. Nichol and Norwegian-American Historical Association 2006: Norwegians on the Prairie: Ethnicity and the Development of the Country Town. St. Paul, Minn: Minnesota Historical Society Press.

Nesbit, Robert C. and William Fletcher Thompson 2014: Urbanization and Industrialization 1873–1893. History of Wisconsin. Vol. v.3, Madison: Wisconsin Historical Society Press.

Niemi, Einar 1998: «Norsk Emigrasjonsforskning Siden Ingrid Semmingsen: Veien Videre?». Migrasjon og tilpasning, s. 7–28.

Nilsson, Svein 1982: A Chronicler of Immigrant Life: Svein Nilsson's Articles in Billed-Magazin, 1868–1870. Authors Series (Norwegian-American Historical Association : Trykt Utg.). Vol. 6, Northfield, Minn: Norwegian-American Historical Association.

Norlie, Olaf Morgan 1918: Norsk Lutherske Menigheter I Amerika 1843-1916: 1. Vol. 1, Minneapolis, Minn: Augsburg Publishing House.

Norlie, Olaf Morgan 1925: History of the Norwegian People in America. Minneapolis: Augsburg Publishing House.

Norlie, Olaf Morgan 1946: Ho Ga Te Me (She Gave to Me.): A Centennial Sketch of Martha Karolina (Juel) Norlie, 1846-1918, a Norwegian-American Pioneer. Northfield, Minnesota: Eilron Mimeopress.

Pederson, Jane Marie 1992: Between Memory and Reality: Family and Community in Rural Wisconsin, 1870-1970, History of American Thought and Culture. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin Press.

Smith, Alice E. and William Fletcher Thompson 2014: From Exploration to Statehood. History of Wisconsin. Vol. v.1, Madison: Wisconsin Historical Society Press.

Stoughton Courier Hub, 15.05.1986.

Sunde, Rasmus 2001: Vikjer Ved Fjorden, Vikjer På Prærien: Ein Demografisk-Komparativ Studie Med Utgangspunkt I Vik I Sogn. Høgskulen i Sogn og Fjordane.

«United States Census, 1870.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication M593. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

«United States Census, 1880.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication T9. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

«United States Census, 1900.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication T623. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

«United States Census, 1910.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication T624. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

«United States Census, 1920.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 14 June 2016. Citing NARA microfilm publication T625. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, n.d.

«United States Census, 1930.» Database with images. FamilySearch. http://FamilySearch.org : 27 November 2018. Citing NARA microfilm publication T626. Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, 2002.

United States Census Bureau 1850: «Census of Population and Housing, 1850». https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

United States Census Bureau 1860: «Census of Population and Housing, 1860». https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

United States Census Bureau 1870: «Census of Population and Housing, 1870. Volume 1». https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

United States Census Bureau 1880: «Census of Population and Housing, 1880. Final Reports. Volume 1». https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

United States Census Bureau 1900: «Census of Population and Housing, 1900. 1900 Census Documents. Volume 1». https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

United States Census Bureau 1910: «Census of Population and Housing, 1910. Final Reports. Volume 3», side 1100. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

United States Census Bureau 1920: «Census of Population and Housing, 1920. 1920 Census Documents. Volume 3». https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

United States Census Bureau 1930: «Census of Population and Housing, 1930. 1930 Census Documents. Population. Vol. 1». https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.

Valdres 1907: «Amerikabrev», 07.03.1907, side 1. Hentet fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/c44dc9923f6e33c863205d60eccae249?index=1#0 [Lest 28.12.2018].

Yu, Bin 2007: Chain Migration Explained: The Power of the Immigration Multiplier. New York, NY, USA: LFB Scholarly Publishing LLC.

Øyane, Lars E., Magda Bukve and Luster 1994: Gards- og ættesoge for Luster kommune: B. 5: Jostedal sokn. Gaupne: Luster kommune.

1Engen 1978, s. 7 og 36.
2Lovoll 1983, s. 10.
3Niemi 1998, s. 10 og 14.
4Ibid., s. 15, 16, 24 og 25.
5Sunde 2001, s. 22.
6Gjerde 1999, s. 41–43.
7Ibid.
8Blant andre Lovoll har skrevet at norske immigranter ser ut til å ha et «spesielt bånd til småbyer og landsbylivet». Se bl.a. Lovoll og Nichol 2006, s. 4–7.
9For eksempel på bruk av folketellingene, se blant annet Faragher et al. 2013, s. 61.
10Norlie 1918 s. 110–11.
11Smith og Thompson 2014, s. 415.
12Tall er hentet fra United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1930. 1930 Census Documents. Population. Vol. 1», s. 1179. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
13United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1850», s. xcvi. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
14Tall er hentet fra United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1930. 1930 Census Documents. Population. Vol. 1.», s. 1182. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
15Current 2014, s. 59.
16For informasjon om innbyggeres opprinnelse i 1900, se bl.a. United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1900. 1900 Census Documents. Volume 1», s. 793–794. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
17Ibid., s. 46–47.
18Nesbit og Thompson 2014, s. 71.
19Hasle Joranger 2010.
20Homme 1947, s. 20–22.
21Fapso 2001, s. 12–13.
22For informasjon om innbyggeres opprinnelse i 1900, se bl.a. United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1900. 1900 Census Documents. Volume 1», s. 793–794. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
23Ulike definisjoner for begrepet «urban» har blitt benyttet, men ved folketellingen i 1920 anså folketellingsbyrået steder med over 2500 innbyggere som urbane områder. Se bl.a. United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1920. 1920 Census Documents. Volume 3», s. 9. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
24Homme 1947, s. 42–48.
25Ibid., s. 63.
26United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1900. 1900 Census Documents. Volume 1», s. 684. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
27United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1910. Final Reports. Volume 3», s. 1100. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
28United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1920. 1920 Census Documents. Volume 3», s. 1134. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
29United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1900. 1900 Census Documents. Volume 1», s. 684. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
30United States Census Bureau, «Census of Population and Housing, 1920. 1920 Census Documents. Volume 3», s. 1134. https://www.census.gov/prod/www/decennial.html.
31Nilsson 1982, s. 132–33.
32Norlie 1946, s. 125.
33Norlie 1925, s. 483.
34Curti 1959, s. 91–97.
35Yu 2007, s. 4–8.
36Alexander 1986, s. 24–25.
37«Amerikabrev», avisen Valdres, 07.03.1907, s. 1. Hentet fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/c44dc9923f6e33c863205d60eccae249?index=1#0 [Lest 09.10.2017].
38Øyane 1994.
39Informasjonen fra First Lutheran Churchs mikrofilmarkiv ble lest på Stoughton Public Library, i perioden 7. september til 15. september 2017.
40Bodnar 1985, s. 144.
41Pederson 1992, s. 116–117 & 130.
42Homme 1947, s. 41–48.
43Ibid., 50.
44 Stoughton Courier Hub, 15.05.1986.
45«Amerikabrev», avisen Valdres, 07.03.1907, s. 1. Hentet fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/c44dc9923f6e33c863205d60eccae249?index=1#0 [Lest 09.10.2017].
46Homme 1947, s. 63.
47Bredesen 1890.
48Pederson 1992, s. 60–65.
49Curti 1959, s. 35.
50Conzen 1971, s. 111–112.
51Homme 1947, s. 30.
52Ibid., 29–30.
53Alexander 1986, s. 24–25.
54Brøndal 2004, s. 132–136.
55Alexander 1986, s. 24–25.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon