Artikkelen tar for seg design og grep ved utformingen av den nye faste utstillingen om jektefarten i det nye Jektefartsmuseet i Bodø. Artikkelen fokuserer på de fem kjernefortellingene som danner bakteppe for formidlingen. Disse kjernefortellingene er valgt for å utdype de viktigste karakteristika for jektehandelen: samarbeidet om organisasjonen rundt seilas og handel, handelens tidsdybde, selve seilasen med sine utfordringer og opplevelser, fiskerbondesamfunnet som skapte grunnlaget, og impulsene utenfra som handelen førte med seg. Ved å kople kjernefortellingene til nåtidige erfaringer blir publikum invitert til refleksjon omkring fortid og nåtid og vil på den måten få en dypere forståelse av fortidas valg og praksis. Museet lenker disse konseptuelle grepene sammen med en konkret tilnærming i formidlingen, blant annet ved å ta i bruk formidlingsgrep inspirert av opplevelsesnæring. For eksempel blir historien om den lange reisen langs kysten koplet til kystbefolkningens tro og overtro gjennom lyd, bilde og tekst, der museet ønsker å ta publikum med på en konkret opplevelse av folkloren og hvordan den ble koplet til ønsket om trygghet til havs.
The design of a museum exhibition of the so-called Jekt Trade is presented in this article with an emphasis on the choice of five central themes or storylines. These storylines are asserted to embody the essential characteristics and settings of the jekt trade, being the communally cooperative organisation of operating the vessel and the trade, the long history of the trade, the challenges and experiences of the voyage along the coast, the traditional society that the trade was critical for and the ways in which the trade opened the traditional society to outside influences. By relating these themes to modern experiences, visitors to the museum are invited to reflect over similarities and differences and by this means to gain a closer appreciation of the choices made and actions taken in past time. The museum links this conceptual approach to a concrete, sensual approach by presenting particular themes within the central storylines in a manner informed by the approach of experience economy. For example, the story of the long coastal voyage includes traditional knowledge and beliefs as one theme. The museum will give visitors a concrete experience of the ways in which these faculties were activated to ensure a safe voyage.
Havaritrafikken var berging og reparasjon av skip som hadde blitt skada under seilas. Vi kjenner etter kvart havaritrafikken som ei innbringande og til tider sentral næring for byar og tettstader på Agder særleg Vest Agder, og Rogaland. For andre delar av landet er kunnskapen liten eller manglande. Gjennom spreidde glimt ser vi at det har vore havaritrafikk i Aust-Agder. Kor langt opp mot Oslofjorden dette har gått føre seg, manglar det systematisk kunnskap om. Også i Bergen, enkelte stader nordover på Vestlandet og i Trondheim har det vore tilbod om reparasjon av sjøskadde skip. I Nord-Noreg er det så langt ikkje påvist noka fast og organisert havariverksemd. Eg har heller ikkje funne opplysningar om slik verksemd i Nordsjø- og Østersjøområdet. Artikkelen gir ein status for kunnskapen om havariverksemda på landsbasis og legg hovudvekta på å eksemplifisere verknaden og betydninga av havaritrafikken i Stavanger amt. Det vert peika på at kjeldene til havaritrafikken gir omfattande innblikk i sjølve industrien. Samstundes gir dei eit rikt tilfang til auka forståing for økonomiske og sosiale sider ved kysthistoria vår, ikkje minst for byar og strandstader/ladestader. Her ligg det til rette for vidare forsking og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
In the age of sail from the early 18th century up to the advent of steam in the 19th century a considerable number of ships suffered damages at sea and had to seek harbour of refuge to save lives, cargo and ship, and to have hull and rigging repaired. In Norwegian cities and small coastal towns a number of thriving yards specializing in the trade of ship repair grew up. This business is well-documented in the two southern counties of Vest-Agder and Rogaland. Apart from that little is known however, about of this trade along the rest of the long Norwegian coast. Unprinted sources and literature, however, show similar activities also in these areas, not the least so in the important harbours of the cities of Bergen and Trondheim. Further afield it seems that this industry has not, as far as I have been able to find out, caught the interest of historians in Scandinavia, in the Baltic area or across the North Sea. The paper outlines the known facts nationwide, makes use of the County of Rogaland as an example and encourages research into a field, which can give a deeper understanding into maritime, economic and social aspects of the coastal history, nationally and internationally.
Artikkelen diskuterer begrepet «maritime samfunn» på bakgrunn av hovedsakelig internasjonal litteratur, som kan gi empiriske, teoretiske og metodiske impulser til norsk lokal- og regionhistorie. Tidsrammen er tidlig nytid, spesielt perioden fra tidlig på 1600-tallet til begynnelsen av 1800-tallet, og eksemplene er hovedsakelig fra kystområdene på Agder og ved Skagerrak. Artikkelen har tre hovedformål: for det første å fremme «maritime samfunn» som en nyttig og viktig kategori i utforskningen og framstillingen av det norske så vel som det internasjonale samfunnet i tidlig nytid; dernest å oppfordre til å tenke på maritime samfunn som et viktig perspektiv i lokal- og regionhistorien; og sist, men ikke minst, å inspirere eller provosere til komparativ forskning på maritime samfunn på tvers av regioner og landegrenser, spesielt rundt Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat, hvor utvekslingen av varer, mennesker og ideer har påvirket samfunn i ulike land og regioner.
The article discusses the term “maritime society” with special reference to the early modern period in coastal regions of Norway, while drawing on an international literature which can give empirical, theoretical and methodological impulses to Norwegian local and regional history in this field. The purpose is threefold: In the first place to propagate the use of the term “maritime society” as a broader and more general one than many others which are in use to characterize communities where a substantial part of the population gets its income and livelihood from trade and work related to the sea, directly or indirectly. Secondly, to encourage the use of perspective implied in the term as a way towards a better understanding of such societies. And, last but not least, to inspire Norwegian scholars to make comparative studies between maritime societies in Norway and other countries with coastlines – especially across the same sea, like the North Sea or Skagerrak, where the exchange of goods, people and ideas has, in many cases, influenced societies in different settings in some of the same ways.
Artikkelen tar føre seg samfunn i Fiskar-Noreg (det vil seie der dei store eksportfiskeria dominerte), Norden og også nokre andre nordatlantiske kystsamfunn på 1800-talet. Korleis utbyttet frå fiskeria var fordelt mellom fiskarane og også – der det gjeld – mellom fiskarane og jordherrane/handelsmennene, vil bli tatt opp. Eigedomsforhold til båtar (sameige eller eineeige) og reiskap i Fiskar-Noreg vil bli drøfta. Det same blir samanhengen mellom utbyttet av fisket og storleiken på jorda som fiskarbøndene eigde eller leigde. Var det ein samanheng mellom storleiken på gardsbruka – eller det å ikkje ha jord – og korleis ein gjorde det som fiskar? Den sosiale strukturen innetter i fiskarbondesamfunnet vil bli problematisert, og også – og ikkje minst – graden av avstand mellom fiskarallmugen og handelsmannen og eventuelt væreigaren. Dei regionale kontrastane mellom forholdsvis egalitære og meir lagdelte og sosialt stratifiserte regionar blir framheva, og sentralt i artikkelen står drøftinga av kva forskjellige regionale sosioøkonomiske strukturar hadde å seie for utviklinga av fiskerinæringa. Var det klare forskjellar mellom meir egalitære kystsamfunn og meir lagdelte og sosialt stratifiserte kystsamfunn? Artikkelen konkluderer med at forskjellige regionale sosioøkonomiske strukturar i Noreg og i Nord-Atlanteren kan ha hatt mykje å seie for forskjellig regional utvikling av fiskerinæringa frå siste halvparten av 1800-talet.
The article will focus on Societies in Fisheries-Norway (that is where the great export fisheries dominated), the North and some other North-Atlantic Coast Societies in the 19th century. How the returns from the fisheries were distributed among the fishermen and also – where it prevailed – among the fishermen and the landed proprietors /fishmongers will be touched on. The ownership of boats (joint ownership or sole ownership) and fishing gear in Fisheries-Norway will be discussed. Also, the connections between the returns from the fisheries and the size of the farm which the fishermen owned or rented will be discussed. Was there a connection between the size of the farms – or not to have a farm – and how one succeeded as a fisherman? The social structure within the fisherman community will be discussed, and also – and not least – the degree of social distance between the fisherman community and the fishmonger and the proprietor – if any. The regional contrasts between relatively egalitarian and more socially stratified regions will be stressed, and central in the article will the discussion of how important different regional socio-economic structures were for the development of the fisheries. Were there clear differences between egalitarian coast societies and socially stratified coast societies? The article concludes with the observation that different regional socio-economic structures in Norway and the North-Atlantic may have mattered a lot for different regional developments of the fisheries from the last part of the 19th century.
Artikkelen tar utgangspunkt i prosjektet «The last Ice Age: The trade in natural ice as an agent of modernisation and economic integration in the 19th and early 20th century». Det er finansiert av Norges forskningsråd (prosjekt-ID 275188) og ledes av Stiftelsen Norsk Folkemuseum / Avdeling Norsk Maritimt Museum i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, University of Hull og Old Dominion University i Norfolk, Virginia. Formålet med artikkelen er å presentere og diskutere mer allment det forskningsfeltet som prosjektet har tatt opp, men med spesielt henblikk på den norske iseksporten og naturisbrukens betydning for norsk kystøkonomi og det moderne gjennombruddet i Norge. Hovedvekten legges på kunnskapsstatus, kunnskapsbehov, kildeforhold, aktuelle perspektiver og problemstillinger knyttet til selve isdriften og til isbrukens virkningshistorie på følgende felter: fiskeriene, ferskfiskeksporten, den innenlandske ferskfiskomsetningen, transportsektoren, bryggeriene, landbruket, meierisektoren og det private husholdningsmarkedet.
Norske forhold sammenlignes i noen grad med forholdene i USA, som var foregangslandet for den moderne naturishandelen. Det poengteres at det innenlandske markedet for is i Norge var vesentlig mindre, og at naturisbruken også av klimatiske årsaker nok aldri ble like utbredt. Likevel bidro den også her til store kulturelle og samfunnsmessige endringer. Med rikelig tilgang på naturis ble den i mindre grad erstattet av kunstis, og det tok mye lengre tid før moderne kjøleteknikk tok over både i husholdningene og i mange typer næringsvirksomhet. Avslutningsvis poengteres det at dette forskningsfeltet, med sine mange koblinger mellom lokalhistorie, nasjonal historie og internasjonal historie, er godt egnet både for formidling og for samarbeid mellom forskere, studenter og lokalhistorikere som er interessert i å gjøre delstudier i en dugnad for å fylle kunnskapshullene på feltet.
The point of departure for this paper is the project “The Last Ice Age: The trade in natural ice as an agent of modernisation and economic integration in the 19th and early 20th centuries”, funded by the Research Council of Norway (project ID 275188) and managed by the Norwegian Maritime Museum in cooperation with the University of South-Eastern Norway, the University of Hull, UK, and Old Dominion University in Norfolk VA, USA. The investigation of the trade in natural ice will in this project be divided into four discrete, yet closely related, strands: Strand 1: Production focuses on the Norwegian export of natural ice and the role of climate and environmental factors in shaping human economic, social and cultural activity, as well as on technological developments, manpower, legal aspects and property relations involved in the production process. Strand 2: Transport and Marketing investigates the ‘supply chain’ by land and sea that linked centres of ice production with ever extending markets. Strand 3: Consumption Patterns analyses the contribution of natural ice in the improvement of food supplies, health conditions and standards of living, with Britain, France and Norway as case study. Strand 4: Ice and Modernization analyses the impact of natural ice on societal taste, fashion and aesthetics, and the studies of this commodity in driving cultural and technological developments. The wide scope of the project offers ample opportunities for colleagues and students to join in. By connecting local history with international history, the outcomes lend themselves easily to dissemination to the public. The purpose of this paper is to discuss the research potential in this field more generally, with special regard to Norway, and attract interest in further research by local historians and university students as well as academics.
www.idunn.no/heimen
Heimen er det sentrale vitskaplege tidsskriftet for lokal og regional historie. Tidsskriftet har vore organ for Landslaget for lokalhistorie sidan skipinga i 1922.
Heimen har som mål å publisere studiar over lokale samfunn eller fenomen som kan kaste lys over større einingar eller spørsmål. Redaksjonen har som ambisjon å løfte fram nye tema som er i forskingsfronten innanfor feltet og legg vekt på det nyskapande både med omsyn til teoriar og metode. Gjennom artiklar, debattinnlegg og bokmeldingar avspeglar tidsskriftet heile landet, men redaksjonen held òg ope for relevante internasjonale bidrag. Lokal- og kulturhistorisk interesserte med ulik bakgrunn og frå ulike fag er velkomne som bidragsytarar.
Redaksjonsråd
Line Grønstad, Oslo
Hans Hosar, Oslo
Berit Eide Johnsen, Kristiansand
John Ragnar Myking, Bergen
Aud Mikkelsen Tretvik, Trondheim
Steinar Aas, Bodø
Sats: Tekstflyt AS
ISSN Online: 1894-3195
DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195
Heimen blir utgjeve av Landslaget for lokalhistorie i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet mottek støtte frå Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitskap.
Framsidebilete: DS «Firda» av Stavanger hentar is i Leangbukta i Asker 1925, sjå s. 232. Foto: Ukjent. Tilhøyrer Norsk Maritimt Museums fotosamling (NSM 3000-039).
© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press