Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
Åpen tilgang
(side 73-74)
av Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 75-93)
av Martin Veier-Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Det norske sjølstendighetstapet i 1536/37 innebar at danske adelsmenn kom til å dominere norske forvaltningsposter og embeter i enda større grad enn i tida før. Videre forsvant det norske riksrådet, og innføringen av den lutherske kirkeordningen innebar at kirka fikk godset sitt overdratt til kongen. Kongens menn i Norge manglet ofte kunnskap om og erfaring med norske bønder, avstander, terreng og andre forhold. Dette resulterte dermed i ei rekke større og mindre kulturmøter mellom den utenlandske øvrigheten og den norske allmuen. I denne artikkelen argumenterer jeg for at telemarksopprøret i 1540 er ett slikt kulturmøte. Med vekt på den kulturelle avstanden mellom norske bønder, tyske bergmenn, danske lensherrer og kongen sjøl, søker jeg én av hovedforklaringene på opprøret i den danske kongens fremmedgjorte forhold til det norske riket. Kristian 3.s manglende erfaring med norske forhold gjorde at han hadde dårlige forutsetninger for å håndtere den raskt økende spenningen som oppstod etter bergverksinitiativene hans i Telemark, til tross for at han fikk løpende advarsler fra hovedlensherren på Akershus. Dette må sees i lys av at kongen og telemarksbøndene soknet til hver sin kultursfære, og at disse bare i liten grad overlappet hverandre.

The loss of independence and the consequent integration of the Norwegian kingdom into the Danish Realm in 1536/37 had significant implications for the administration of Norway. The Norwegian Council of the Realm ceased to exist; the church lost its property to the state following the reformation implemented by Christian III; and domestic fief holders and officials were largely pushed aside by the king’s clients from Denmark. These foreign officials often lacked knowledge of the Norwegian conditions, provinces and commoners, resulting in numerous «cultural encounters» between the foreign authorities and the native Norwegian peasants. In this article, I argue that the peasant revolt of 1540 in Telemark is one example of such a cultural encounter. Historians have also studied this revolt in the past, but the cultural differences between the Norwegian peasants, the German miners, the Danish fief holders, and the king himself have been underestimated in explaining the conflict. Using a model borrowed from the anthropologist Robert Redfield, I aim to explain the peasant revolt by pointing to the different cultural spheres, mainly the king’s alienated relation to the Norwegian peasants living in close proximity to the inland mines of Telemark.

Åpen tilgang
Aktører i et teknologiskifte
Bakmenn i middelaldersk jernframstilling i Lunner
Vitenskapelig publikasjon
(side 94-111)
av Solfrid Myhre
SammendragEngelsk sammendrag

Overgangen fra bruk av myrmalm til bergmalm i jernframstilling har vært lite undersøkt her til lands. Det har tidligere vært antatt at bergmalm først ble tatt i bruk i Norge på 1500-tallet. De senere år har det derimot blitt registrert og datert flere smelteplasser for bergmalm i Lunner kommune på Hadeland som har vist seg å være flere hundre år eldre enn tidligere antatt. Med utgangspunkt i disse smelteplassene søker artikkelen å undersøke hvilke aktører som kan ha stått bak et slikt skifte i teknologi. Undersøkelsen er basert på antagelsen om at eiendomsrett til land også gir eierskap og adgang til ressurser som var nødvendige for å foreta dette teknologiskiftet.

In the municipality Lunner, in the Hadeland region, there is evidence of the oldest known melting place for rock iron ore in Norway. The focus in this article is to investigate the actors responsible for the shift in iron production technology from using bog ore to rock ore. Hadeland is considered to have been a rich region in medieval times, and local magnates as well as the king, the church and the Cistercian order were powerful and resourceful actors in the community. The article is based upon the presumption that ownership to land also gives ownership and access to resources needed to make this shift in technology.

Åpen tilgang
Lærerlønn eller skolehus?
Gjennomføringen av landsskoleloven av 1860 i Nordland amt
Vitenskapelig publikasjon
(side 112-126)
av Rolf Harald Stensland
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen behandler gjennomføringen av landsskoleloven i Nordland amt. Sentralt står den nye finansieringen av skolen gjennom amtsskolekassen, basert på et samarbeid mellom kommune, amt og stat. I artikkelen undersøkes inntektsutvikling og prioriteringer hos medvirkende forvaltningsinstanser til hovedformålene lærerlønninger og faste skoler. Artikkelen bidrar med kunnskap om viktige sider ved gjennomføringen av en betydelig lov i den norske skolens historie.

The article pays special attention to the financial instrument in the law for funding main targets like teachers’ salaries and economic transfers to municipalities for raising permanently situated schools. Incomes were administered by a newly established school director on behalf of the Norwegian state, and the county politicians, and depended on the will of the politicians to tax the county farmers. Incomes increased during the period, mostly due to the initiative of the school director and increased state transfers, politicians being less disposed for necessary taxation. From 1870, teachers’ salaries exceeded 50% of the payments and at the end of the period 80%, leaving far too little for the municipalities to build their own schools. Nevertheless, the transition to permanent localized schools took place also In Nordland county, although mostly in hired localities and not in municipal buildings.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 127-142)
av Herdis Hølleland og Joar Skrede
SammendragEngelsk sammendrag

Fra og med 2020 trer regionreformen i kraft. Noen av målene med reformen er å effektivisere offentlig forvaltning og bidra til økt demokratisering. Dette vil også påvirke kulturminneforvaltningen. I denne artikkelen analyseres spenningene som framkom i høringsprosessen i forkant av at regionreformen ble vedtatt. Det legges spesiell vekt på hvordan representanter fra norske kulturarvinstitusjoner oppfatter demokratisering av kulturarven. Siden demokratisering av kulturarv også er et sentralt tema i det internasjonale forskningsfeltet kulturarvstudier (Heritage Studies), vil artikkelen utforske i hvilken grad de norske høringssvarene samsvarer med de internasjonale demokratiseringsdiskusjonene. Studien avdekker at det internasjonale forskningsfeltet og de norske institusjonene opererer med ulik forståelse av demokratisering. Den internasjonale litteraturen om demokratisering er emansipatorisk av natur og strukturert rundt et mål om å inkludere lekfolks syn på kulturarv. I den norske diskusjonen tas det derimot utgangspunkt i demokrati i betydning folkestyre. I artikkelen diskuteres det hvordan disse ulike forståelsene av demokrati potensielt kan utfylle og berike hverandre.

In 2020 the Norwegian heritage sector is transformed as the Regional Reform enters into force. As a general political governance reform, the reform aims to reduce bureaucracy and increase the democratization of public management, of which heritage management is one element. Drawing on the empirical data from the public hearing laying out the new governance structure of the heritage sector, the article pays particular attention to the Norwegian heritage management institutions’ views on democratization. Moreover, as democratization of heritage has been a central topic within the international research field of Heritage Studies, the article aims to explore the extent to which the Regional Reform’s underlying principle of democratization resonates with the latter. Seen in relation to each other, it is apparent that the two operate with different notions of democratization: Whereas the international literature on democratization is emancipatory in nature and structured around the desire to include non-experts’ views on heritage, the Regional Reform’s notion of democracy is structured around the root of the word: democracy in the meaning of ‘rule by the people’. Hence, the article draws attention to the different perspectives aiming to highlight where the two can learn from each other.

Innkomen litteratur

www.idunn.no/heimen

Heimen er det sentrale vitskaplege tidsskriftet for lokal og regional historie. Tidsskriftet har vore organ for Landslaget for lokalhistorie sidan skipinga i 1922.

Heimen har som mål å publisere studiar over lokale samfunn eller fenomen som kan kaste lys over større einingar eller spørsmål. Redaksjonen har som ambisjon å løfte fram nye tema som er i forskingsfronten innanfor feltet og legg vekt på det nyskapande både med omsyn til teoriar og metode. Gjennom artiklar, debattinnlegg og bokmeldingar avspeglar tidsskriftet heile landet, men redaksjonen held òg ope for relevante internasjonale bidrag. Lokal- og kulturhistorisk interesserte med ulik bakgrunn og frå ulike fag er velkomne som bidragsytarar.

Redaktørar

Oddmund Løkensgard Hoel

Annette Langedal Holme

Yngve Nilsen

Mari Sofie Sandvik

Gunnar Yttri

Redaksjonssekretær

Tina Veronica Bjørk

Redaksjonsråd

Line Grønstad, Oslo

Hans Hosar, Oslo

Berit Eide Johnsen, Kristiansand

John Ragnar Myking, Bergen

Aud Mikkelsen Tretvik, Trondheim

Steinar Aas, Bodø

  

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1894-3195

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195

  

Heimen blir utgjeve av Landslaget for lokalhistorie i samarbeid med Universitetsforlaget. Tidsskriftet mottek støtte frå Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitskap.

  

Framsidebilete: Diplom frå 1475 som omtalar Hytten (sjå Solfrid Myhres artikkel), Den Arnamagnæanske Samling, København, Dipl.Norv.Fasc.CII,13. Publisert med løyve. Foto: Suzanne Reitz.

  

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon