Det er siden århundreskiftet publisert flere regionhistorier. Trebindsverkene er typisk, men formatet er ellers nokså forskjellig. Telemarks historie og Vestlandets historie hadde mange forfattere som skrev spesialiserte artikler, mens Trøndelags historie hadde færre forfattere som skrev om sine tidsperioder. I Nordlands historie er det modellen med få forfattere og deres overordnede perspektiv på sin periode som er valgt. Alan Hutchinson skriver i dette bindet om perioden 1600–1800, Åsa Elstad om 1800-tallet. Begge har solid bakgrunn fra historieskriving om (deler av) området og sine perioder: Hutchinson fra arbeid med Bodøs historie og flere lokalhistoriske arbeider i distriktet, Elstad fra en rekke lokalhistoriske artikler og, parallelt med arbeidet med Nordlands historie, som medforfatter av Norges fiskeri- og kysthistorie.

Det er altså kompetente forfattere som har skrevet dette bindet, med god oversikt over sitt tema og med mange detaljkunnskaper. Det er også blitt et innholdsrikt verk. Begge forfatterne forholder seg både til den nasjonale konteksten (og delvis den internasjonale), regionen som helhet og ikke minst de store variasjonene innen regionen. Det er også blitt et omfangsrikt verk, i realiteten er det vi har å gjøre med to fullstendige bøker, bundet sammen mellom felles permer, hver av dem på 250 tekstsider, med tillegg av separate litteraturlister for de to forfatterne, noteapparat og stikkordregister, fysisk i overkant av det som er håndterlig. Begge forfatterne skriver imidlertid lett tilgjengelig, og veksler naturlig mellom de overordnede perspektiver og de mer detaljerte eksempler og fortellinger. Det er blitt en i høy grad leseverdig bok.

Hutchinsons del av boka er delt i to, 1600–1720 og 1720–1800, mens Elstads 1800-tallshistorie er holdt i én del. Vi har altså å gjøre med tre deler, der strukturen i de enkelte delene følger en nokså gjengs standard. De tre delene starter alle med diskusjon av befolkningsutviklingen, deretter følger kapitler om den økonomiske utviklingen i perioden, politiske forhold og kulturelle forhold. I alle kapitlene kommer de ulike næringstilpasningene tydelig til syne. Hutchinson får fra starten av fram sammensetningen i befolkningen, med en overveiende bondebefolkning, der «bonde» i Nordland nesten alltid betydde fiskerbonde – en tilpasning både til jordbruk og til fiske – det første til delvis selvforsyning, det andre mest til salg. Bøndene var nesten alle leilendinger under private godseiere eller staten, mens en overklasse av embetsmenn og handelsmenn plasserte seg på toppen i lokalsamfunnene, og husmenn, værmenn, strandsittere og rydningsmenn i utkanten.

Spesielt tydelig i dette bindet er inkluderingen av det samiske befolkningselementet i de fleste sammenhenger. I Hutchinsons første kapittel presenteres de samiske samfunnsgruppene: «sjøfinner», eller sjøsamer, som bodde ved fjordene, og «lappfinner» eller «fjellfinner», reindriftssamene. Til variasjonen hører også innflytting av kvener og andre grupper. Både sjøsamenes og fjellsamenes driftsformer og endringer i næringstilpasning diskuteres i kapitlene framover i bindet. Poenger er både samenes flyttinger mellom Sverige og Norge i regionen og sjøsamenes sterkere integrering i den norske befolkningen og mindre synlighet i kildene på 1800-tallet. Forholdet mellom den norske og den samiske befolkningen drøftes, og det legges vekt på ulike former for samkvem mellom gruppene gjennom handel, utveksling av tjenester og ekteskap, og på fornorskningspolitikken på 1800-tallet.

I Elstads siste kapittel diskuteres spørsmålet om «nordlandsidentitet». Mangfoldet blir tydelig. Næringstilpasningen og levemåten var ulik ved havet og i innlandet, i nord i Lofoten og Vesterålen og i sør på Helgeland. Samene var heller ikke en enhetlig etnisk gruppe, men besto i Nordland både av nordsamer, lulesamer, pitesamer og sørsamer, med ulike språk og kulturtradisjoner.

Variasjonen i befolkningens næringstilpasning, kultur og etnisitet aktualiserer spørsmålet om hva en regionhistorie skal være og hva som definerer regionen. Det sies ikke tydelig i dette bindet, men det fylkeskommunale utgangspunktet gjør det rimelig å tenke at det skal handle om det som i dag er Nordland fylke. Det politiske nivået kommer fram i tittelen på bindet: I amtmannens tid. Amtsinndelingen gir imidlertid ikke noe entydig svar. Amtmannen overtok funksjonen til lensherren først etter at eneveldet trådte i kraft i 1660, og fram til 1789 var «Nordlandene» det som senere ble Nordland og Troms amt. Først fra det tidspunkt var Nordland amt tilnærmet lik det nåværende Nordland fylke. Det er dermed litt uklart hvilket område boka egentlig handler om.

I siste kapittel diskuterer Elstad i hvilken grad amtet var noe som folk kjente tilknytning til, eller om fogderiene kanskje var nærmere som identitetsskapere. Hun konkluderer nærmest med at det heller var næringstilpasningen gjennom tilknytningen til innlands- eller kystkultur som var identitetsskapende. Den politiske dimensjonen kommer ellers fram gjennom hele boka, fra lokalsamfunnenes sterkere innordning i staten under eneveldet, til demokratiseringen med framvekst av først bygdekommisjoner, dernest formannskap, samtidig som statlige initiativ og nasjonal politikk ble et viktigere element på 1800-tallet.

Begge forfatterne får godt fram både befolkningsutvikling, endringer i næringsliv og landsdelens innpasning i en større sammenheng. Deres ulike forskningsbakgrunn kan likevel øynes. Historien om 1600–1700-tallet omfatter også den sterke tilknytningen til kjøpmennene i Bergen og etter hvert tilreisende trondheimsborgere, og med dem et nytt forbruk med internasjonal opprinnelse. Historien om 1800-tallet omfatter Nordland sett i nasjonsbyggingens lys, sett utenfra og innenfra. Mens Hutchinson får godt fram handelens betydning og endringene i næringslivet under opplysningstida på 1700-tallet, har Elstad et særskilt blikk på den kulturhistoriske siden av samfunnet. Forfatterne får fram mange sider av det nordlandske samfunn gjennom de tre århundrene, og har i fellesskap skrevet et leseverdig verk.

Nordlands historie ble publisert i tre bind i 2015, men hadde da hatt en lang forhistorie. Verket var et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Høgskolen i Bodø (nå Nord universitet). Oppstartseminar ble holdt i 2007, forfattere tilsatt i 2009. I det foreliggende bind opplyses at manus var sluttført fra forfatternes hånd våren 2013. På seminar i 2010 refererte hovedredaktøren Alf Ragnar Nielssen fylkeskommunens målsetting med verket:

  • Å utvikle et historieverk som skaper offentlig debatt om samfunnsutviklingen i Nordland i tidligere tid og nåtid

  • Å utvikle et mangfold av nordlandsidentiteter gjennom å synliggjøre forskjeller.1

Om det første målet er oppnådd, er usikkert, men det andre målet er åpenbart tatt på alvor av de to forfatterne. Nettopp forskjellene og variasjonene både i geografi, næringsliv og befolkning trer tydelig fram.

Det gikk altså to år fra forfatterne hadde sine manus ferdig til boka ble utgitt. Det er mulig det henger sammen med at oppdragsgiverne ikke i tilstrekkelig grad i tide hadde tatt inn over seg at bokverket også skulle utstyres med omfattende illustrasjoner. Guri Dahl har vært billedredaktør og har utstyrt boka med et rikt og variert utvalg av bilder, som nok har gjort det verdt å vente på. Størrelsen på boka er derfor et resultat ikke bare av forfatternes tekstmengde, men også det omfattende billedmaterialet. Noen feil må man kanskje regne med, som at omtalen av tukthuset i Trondheim er illustrert med et bilde av slaveriet (s. 231). Boka har ellers noen trykkfeil, uten at det er altfor forstyrrende. Litt spesielt likevel, når «fiskene» i et sitat blir utstyrt med kunnskap om kapitalismen (s. 469).

Alt i alt en leseverdig bok, som også er fin å bla i.