Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) i perioden 2006–2016. Noen hovedtrekk.

The Norwegian Institute of Local History between 2006–2016. Some Main Features
Avdelingsdirektør ved Nasjonalbiblioteket (NB)

In 2016, The Norwegian Institute of Local History (NLI) celebrated its sixtieth anniversary as an independent institution. At the end of the year, important changes took place. It was decided that the institute should be incorporated into the National Library from 1 January 2017. The purpose was to ensure the continuation, as well as to further develop the field NLI has been responsible for. NLIs history was written for its fiftieth anniversary in 2006. This article details NLIs newer history from 2006 to 2017, and provides an overview of the important changes that have occurred in its strategies and focus areas.

I 2016 hadde NLI vært i virksomhet som selvstendig institusjon i 60 år, og instituttet planla å markere dette på slutten av året.1 Men snart skulle de ansatte få noe annet å tenke på. Kulturdepartementet tok initiativ til et møte med instituttet 27. mai 2016. Temaet var «Opphør av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) som egen statlig etat». Utover høsten var det flere forberedende møter om hva som skulle skje med instituttet. I midten av september 2016 ble det inngått en omstillingsavtale mellom Nasjonalbiblioteket og NLI. Avtalen ble innledet med formuleringen «Kulturdepartementet har bestemt at Norsk lokalhistorisk institutt skal innlemmes i Nasjonalbiblioteket fra 1. januar 2017. Formålet er å opprettholde og videreutvikle det fagfeltet som NLI har ansvar for.» Sluttpunktet ble satt ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017. Instituttets arbeid i de to siste månedene av 2016 ble dermed preget av tiltak som måtte gjennomføres for at NLI skulle bli en godt fungerende del av Nasjonalbiblioteket allerede fra nyttår av.

Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) hadde fram til da vært en selvstendig statsinstitusjon som var lokalisert i Oslo, med adresse Observatoriegata 1 B. Instituttets samfunnsoppdrag var å fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid i Norge og gi råd og veiledning til feltets ulike aktører. Det skulle drive egen forskning, men også stimulere til forskning og fungere som et nasjonalt dokumentasjonssentrum for lokalhistorie. Samfunnsoppdraget plasserte dermed NLI som et sentralt knutepunkt i det lokalhistoriske kunnskapsfeltet i Norge. Instituttet skulle medvirke til forskningsbasert nyutvikling innen faget, og ikke bare drive formidling av eksisterende kunnskap og dokumentasjon. Denne faglige utviklingen foregikk i dialog og medvirkning med andre aktører og interessenter på feltet. Blant dem var universiteter og høyskoler, frivillige organisasjoner, offentlige styresmakter og det interesserte publikum.

NLI har vært i drift med egne kontor og ansatte siden 1956, og hadde fram til 2017 et styre på fem medlemmer med personlige vararepresentanter som var oppnevnt av Kulturdepartementet (KD). Medlemmer og vararepresentanter ble oppnevnt etter forslag fra Landslaget for lokalhistorie (LLH), Norges museumsforbund, Den norske historiske forening (HIFO) og fra Arkivverket. Hver av disse peker ut én representant. I tillegg har de ansatte ved NLI også hatt én representant i styret.

I 2006 feiret NLI sitt 50-årsjubileum, og det ble skrevet en historikk som belyste sentrale deler av virksomheten.2 I ettertidens lys vil 2017 danne et vannskille i instituttets historie: tiden før og etter integreringen med Nasjonalbiblioteket. NLI får dermed anledning til å oppsummere og ajourføre noe av instituttets historie fram til da, og trekke opp enkelte hovedlinjer i instituttets historie i perioden mellom 2006 og 2016.

Fra begynnelsen av bestod NLIs arbeid i å veilede forfattere av ulike lokalhistoriske publikasjoner, bygdebøker og byhistorier, og instituttet holdt kurs og seminarer og utgav kilder som var nyttige for lokalhistorikere. Med unntak for de store kildeutgivelsene er alt annet fremdeles aktuelle oppgaver, men mye av arbeidet på alle feltene blir nå kanalisert gjennom nettstedene lokalhistorie.no, Historieblogg.no, Historiske toll- og skipsanløpslister og lokalhistoriewiki.no.

Lokalhistoriewikien er NLIs største satsing i løpet av det siste tiåret for å fremme kunnskapsproduksjon, kunnskapsformidling og informasjonsutveksling i det vi kaller en «dialogisk fagutvikling» innen et vidt spektrum av stedsforskning, lokal- og regionalhistorie. I det ligger det blant annet at wikien skal være en arena for samskaping. Den skal fungere som et laboratorium, der både profesjonelle og frivillige med et mangfold av kompetanse kan bidra. Det samme gjelder et vidt spektrum av fagmiljøer, institusjoner og organisasjoner av forskjellig art.

Trang økonomi, men rommelige lokaler

De bevilgningene som ble tildelt NLI de første fem årene på 2000-tallet, var knappe i forhold til instituttets aktivitet og økonomiske forpliktelser. Instituttets samlede utgifter i 2001 var for eksempel 3,46 millioner kroner, mens tildelingen over statsbudsjettet var 3 165 000 kroner. Det var ennå ikke tatt tilstrekkelig hensyn til økte husleieutgifter i forbindelse med den pålagte flyttingen fra Riksarkivbygningen på Kringsjå våren 2000 til Kronprinsens gate 9, i sentrum av Oslo. Instituttet greide imidlertid å redusere kostnadene, blant annet ved at to av de fast ansatte forskerne fikk innvilget kortvarige permisjoner uten lønn i tiden mellom 2003 og 2008 (i alt ca. 15 månedsverk).

Observatoriegata 1 B, Foto: Marianne Wiig.

Høsten 2005 ble NLI igjen pålagt å flytte, denne gangen til Observatoriegata 1 B, til nye lokaler i andre etasje i «Halvbroren», et nybygg i forlengelse av Nasjonalbiblioteket. Den økonomiske rammen som ble stilt til disposisjon for instituttet (4 670 000 kroner), var økt betydelig i forhold til det foregående år, med nesten 900 000 kroner. Påplussingen på budsjettet var likevel ikke så stor som den så ut til. I tillegg til flyttekostnadene og husleie i «Halvbroren» måtte NLI også fortsette å betale husleie i sine tidligere lokaler i Kronprinsens gate. I 2006 måtte instituttet dekke 50 prosent av den årlige husleien her. Fra 2007 og fram til kontraktens utløp 1. februar 2009 ble instituttets andel senket til en tredel. Til sammen kostet husleie og renhold 1 435 000 kroner i 2006 for de to lokalene. Det tilsvarte 30,7 prosent av den statlige rammen som var stilt til disposisjon.

Vekst gjennom krise?

I årene 2000 og 2001 måtte NLI se på alle muligheter til å redusere driftsutgiftene. Kostnadene med å sende ut meldingsbladet Kringsjå to ganger i året var så høye at drastiske tiltak var nødvendig. Landslaget for lokalhistorie (LLH) var villig til å trykke NLIs nyhetsstoff i LLHs medlems- og meldingsblad, Lokalhistorisk magasin (LM), mot at instituttet betalte bidrag til driften og tok over en del av det redaksjonelle arbeidet. Siste nummer av Kringsjå ble utgitt i mars 2001. Etter den tid har LM vært en felles publikasjon for NLI og Landslaget for lokalhistorie, med sistnevnte som eier.

2524 1346 610 612 Lokalhistorisk magasin, en felles publikasjon for NLI og Landslaget for lokalhistorie.

Til tross for svak økonomi bestemte NLI seg i 2004 for å opprette en fast stipendordning for mastergradsstudenter (hovedfagsstudenter) som ønsker å skrive om lokalhistorisk relevante emner innenfor historie eller tilgrensende fag. Stipendet er på 15 000 kroner og utdeles én gang per år. Formålet med stipendet er å bidra til å skape økt interesse for lokalhistorie som fagfelt og stimulere til mer lokalhistorisk forskning. Stipendet har blitt utlyst siden 2004, og antallet søkere har ligget mellom tre og elleve. Alle som har fått stipend, har levert meget gode søknader og prosjektskisser.

Utbygging av instituttets fagbibliotek og publisering av en årlig bibliografi over ny lokalhistorisk litteratur har vært viktig arbeid ved NLI. Fram til 2008 publiserte det bibliotekfaglige personalet ved NLI disse bibliografiene i fagtidsskriftet Heimen. Det skulle bidra til at lokalhistorisk interesserte kunne holde sin kompetanse à jour og være orientert om hva som skjedde innen sitt fagfelt. Det bibliografiske arbeidet var for øvrig en krevende oppgave, ikke minst fordi mange publikasjoner av denne typen blir skrevet for et lokalt publikum og et begrenset marked. Fra 2009 av ønsket ikke Heimen lenger å utgi slike bibliografier, og NLI begynte derfor å overføre bibliografien til lokalhistoriewiki.no. En slik presentasjon på Internett legger forholdene til rette for samarbeid og utveksling av informasjon mellom utgivere, forfattere og instituttets medarbeidere og dem som følger godt med ute i lokalsamfunnene. I 2016 hadde alle norske kommuner, regioner og fylker fått egne lokalbibliografier på wikien – og det i en form som er lett å utvide og ajourføre.

Biblioteket ved NLI har hatt mange gjester som har brukt biblioteket flittig, men antallet besøk har nok avtatt siden flyttingen til «Halvbroren» i 2005. For de ansatte har biblioteket fortsatt betydd svært mye. Kort vei til kildene betyr mer effektiv forskning og saksbehandling. Ved utløpet av 2016 inneholdt biblioteket i underkant av 22 000 publikasjoner.

Biblioteket ved NLI, 26.10.2017. Foto: Marianne Wiig.

I februar 2008 foreslo NLIs styre for departementet at en del av instituttets arbeidsoppgaver som gjaldt lønn, personalstyring og regnskap, skulle bli overført til «naboinstitusjonen» NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek). I juni samme år gav overordnet myndighet samtykke til at partene kunne starte opp et slikt samarbeid, og de to institusjonene inngikk en avtale om hvordan dette skulle gjøres. Til gjengjeld skulle NLI betale NLB en årlig godtgjørelse. For å oppnå enda større synergieffekt av samlokaliseringen ble de to partnerne også enige om en felles ordning for it-drift (service) fra 2. kvartal 2010. Denne løsningen stod ved lag helt fram til utløpet av 2016, og bidro til at NLI fikk frigjort arbeidskapasitet til andre viktige oppgaver.

Instituttets svake økonomi omkring tusenårsskiftet var en stor utfordring, men førte til endringer som på lang sikt har vært gunstige. Betydelig økning av portoutgiftene førte til nedleggelse av NLIs eget informasjonsblad og til samarbeid med LLH om felles utgivelse av Lokalhistorisk magasin. Resultatet ble en økning av standarden på magasinet, både i form av kvalitet på artiklene og bedre layout. Det viste seg også at instituttet sparte penger på avtalen med NLB fordi man ellers måtte ha hatt en egen regnskapskyndig ansatt i en halv stilling. Nå fikk instituttet lett tilgang på kompetent rådgiving angående økonomi og it-service – og til kostnader som var overkommelige. At Heimen sluttet å utgi NLIs bibliografiske publikasjoner, førte til en raskere og tidsriktig satsing på å bruke Internett til dette formålet. Men sett under ett har nok instituttets evne til å hente inn midler utenfra til prosjekter som har vært relevante for NLIs virksomhet, hatt størst betydning for instituttets faglige utvikling.

Prosjektmidler utenfra

Fra bygdebøker og leksika til oppbygging av historisk befolkningsregister

I løpet av perioden 2000–2005 mottok NLI til sammen ca. 400 000 kroner i form av støtte fra andre virksomheter og statlige tiltak. Svært viktig var støtten fra Kulturnett Norge (ABM-utvikling) som bidro til at NLI kunne utvikle en felles database og web-basert verktøy for søking etter kilder, litteratur, institusjoner, nettsteder og andre ressurser for lokalhistorie (i alt utgjorde støtten 250 000 kroner).3 Denne støtten hadde stor betydning fordi den medvirket til at NLI kunne bygge ut sitt nettsted lokalhistorie.no. Dette nettstedet dannet seinere basis for instituttets utbygging av sin rådgivingstjeneste på Internett.

I 2005 sa NLI ja til et oppdrag fra Skedsmo kommune om å lage et forprosjekt til en generell lokalhistorie for kommunen med hovedvekt på tiden etter annen verdenskrig. Oppdraget ble utført i 2006, og instituttet mottok 100 000 kroner for jobben. Det ble etter hvert tydelig at NLI kunne få sitt regnskap til å gå i balanse ved hjelp av små og store summer utenfra. 2008 var et gjennombruddsår når det gjaldt størrelsen på disse beløpene. Lørenskog kommune engasjerte NLI til å skrive tekst til to publikasjoner til kommunens hundreårsjubileum. Den ene var et lokalleksikon på Internett med oppslag for steder, gårder, veier, personer og annet som var knyttet til Lørenskog gjennom sin historie. Dette leksikonet er lagt ut og kan søkes opp på Lokalhistoriewikien.

Det andre oppdraget dreide seg om å skrive kommunens politiske og administrative historie.4 NLI fullførte disse oppdragene sommeren 2008 med en av instituttets forskere som prosjektleder. De midlene som kommunen stilte til disposisjon, gjorde det mulig å engasjere en mastergradsstudent i historie til å jobbe primært med leksikonet. Til sammen betalte kommunen 600 000 kroner i kompensasjon til NLI.

Omkring denne tiden startet også NLIs faglige samarbeid med Høgskulen i Volda (Historisk institutt og Institutt for religion, livssyn og kristendom). Høgskulen har betalt NLI kompensasjon for å kunne bruke instituttlederens arbeidstid til å delta i prosjektet Kulturperspektiv på møtet mellom embetsmenn og bønder. Dette prosjektet har reist spørsmål om den etablerte oppfatningen av at det i perioden ca. 1660–1870 fantes en enkel kulturell todeling i det norske samfunnet – en elitekultur (der embetsmannsgruppen dominerte) og en folkekultur (der bondegruppen dominerte). Norges forskningsråd innvilget i mai 2008 seks millioner kroner til prosjektet. Det ble delt ut doktorgradsstipend, post doc.-stipend og flere mastergradsstipend i samband med prosjektet, og gitt ut flere publikasjoner, jf. http://www.hivolda.no/shp-kultur.

NLI har siden 2009 vært med som samarbeidspartner i et stort prosjekt som ble initiert av professor Gunnar Thorvaldsen, Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø (hovedansvarlig). Prosjektet går ut på å bygge opp et historisk befolkningsregister (HBR) ved at man på individnivå lenker sammen digitale personopplysninger fra folketellinger, kirkebøker, emigrantprotokoller, dødsfallslister og andre nominative, papirbaserte kilder fra perioden 1800–1964. Øvrige samarbeidspartnere er Arkivverket, Statistisk sentralbyrå, Norsk Regnesentral, Høgskolen i Volda (med dataprogrammet Busetnadssoge for produksjon av gårds- og slektshistorieverk), Folkehelseinstituttet og Universitetet i Stavanger.

Historisk befolkningsregister (HBR) fikk sitt store gjennombrudd ved at Norges forskningsråd i 2013 bevilget 25 millioner kroner til prosjektet. NLI har arbeidet med å registrere og kvalitetssikre data for prosjektet. NLI har blant annet gjennomført lenking mellom Lokalhistoriewikien og HBR-basen og skrevet artikler som gir kontekst til basen. NLI har også rekruttert flere testbrukere. For sitt arbeid mottar instituttet en fast sum per år gjennom en femårsperiode.

Tre andre prosjekter som var forankret ved NLI, ble satt i gang som følge av 200-årsjubileet for Grunnloven 2014. Prosjektleder, post doc. Ragnhild Hutchison, oppnådde å få støtte fra Norges forskningsråd til prosjektet Grunnlovens betydning for norsk utenrikshandel. Seinere ble prosjektet videreført under navnet Historiske toll- og skipsanløpslister, som sprang ut av et samarbeid mellom prosjektlederen, Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt. Arbeidet med dette prosjektet hadde pågått siden begynnelsen av januar 2013, da forprosjektet startet. Hensikten var å gjøre tollister på 1700-tallet fra Kristiania, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Risør og Tønsberg fritt tilgjengelige og søkbare i en database på Internett, se: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Historiske_toll-_og_skipsanl%C3%B8pslister

Hovedprosjektet ble gjennomført i 2014 og 2015, og lederen for prosjektet ble tildelt Forskerforbundets Hjernekraftpris 2014, «som et godt eksempel på viktigheten av grunnforskning». Prosjektmedarbeidere har opprettet og oppdatert wikiartikler om norske tollsteder og lenket dem til ovennevnte database. Dette tollprosjektet og de nært beslektede «Kobbertollprosjektet» og forprosjektet «Prisdatabase» ble holdt i gang med hjelp av store tilskudd utenfra, i 2015 ca. 548 000 og i 2016 1,2 millioner kroner, jf. http://toll.lokalhistorie.no/listene/priser

Prosjektet 1814 – historien sett nedenfra ble initiert av NLI i 2011, med støtte fra Norges forskningsråd. Formålet med prosjektet var å registrere, formidle og analysere kunnskap om den folkelige og lokale opplevelsen av 1814. Dette skulle realiseres gjennom en systematisk registrering av litteratur om 1814 på lokalt og regionalt nivå. Arbeidet har resultert i en kommentert bibliografi som er publisert på lokalhistoriewiki.no, se: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:1814-artikkel. Videre har Jens Johan Hyvik publisert en artikkel basert på disse resultatene.5

2014 ble også på andre måter et viktig år for NLI. Bykle kommune var lite fornøyd med sitt nyutgitte fembinds bokverk Heimar og folk i Bykle. Manuskriptet forelå i digital form, men kommunen ville ikke utgi serien på nytt eller sende ut et nytt bind med rettinger. De ønsket heller å publisere ferdig opprettet manus på Lokalhistoriewikien. Det ville også gi god anledning til å rette opp feil som eventuelt kunne bli oppdaget på et seinere tidspunkt, og tilføye ny informasjon og oppdatere verket etter hvert som tiden gikk. NLI tok på seg ansvaret for dette, og fikk en betydelig sum for jobben. Bykle ble dermed den første kommunen i Norge med en fullstendig gårds- og slektshistorie i digital form. Se: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Heimar_og_folk_i_Bykle

I 2008 hadde NLI laget et nettleksikon for Lørenskog kommune, og hadde den gang også produsert innhold. Det fristet ikke til etterfølgelse. Instituttet ønsket heller å ta over ferdigstilte lokale leksika som ingen lenger ville ta ansvar for, men som kunne plasseres på Lokalhistoriewikien. Dette gjaldt Budstikkas store Asker og Bærums leksikon som ble utgitt i bokform i 2008, og lå fra 2011 til 2014 på Internett som ableksikon.no. I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewikien. Asker og Bærum kommuner var villig til å betale et engangsbeløp for det. Se nettpresentasjonen: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Asker_kommune

Årene rundt 2008 var en tid da NLI la seg på en langt mer offensiv holdning til å skaffe seg prosjektmidler utenfra enn før. Det skyldtes at instituttet ved hjelp av Lokalhistoriewikien hadde fått et publiseringsredskap med solid tiltrekningskraft overfor andre virksomheter. I tillegg kom «Mangfoldsåret 2008», som var regjeringens markering av at kulturlivet i Norge for framtiden skulle gjenspeile kulturelt mangfold i større grad enn før. Dette kom til å utvide instituttets satsingsområder. Mens hovedfokuset tidligere hadde vært på tradisjonell norsk lokalhistorie, kom instituttets arbeid i noen grad til å endre karakter.

Flerkulturell lokalhistorie

I samarbeid med Landslaget for lokalhistorie og Norsk folkeminnelag tok NLI initiativ til dokumentasjonsprosjektet Mangfoldige minner. Dette prosjektet tok sikte på å samle inn ulike typer minnemateriale fra norske migrantmiljøer i tiden etter 1945 og fram til dagens samfunn, spesielt minner knyttet til møtet med det norske lokalsamfunn.

Prosjektet mottok i 2008 en bevilgning på 600 000 kroner fra Norsk kulturråd og 150 000 kroner fra Fritt Ord, og NLI kunne dermed engasjere to kulturhistorikere på prosjektet. Ida Tolgensbakk Vedeld var prosjektleder. Hun administrerte og redigerte NLIs nettsted mangfoldigeminner.no i samarbeid med webredaktøren Liv Bjørnhaug Johansen. Vedeld intervjuet også migranter, skaffet folkeminnemateriale fra ulike miljøer og veiledet feltassistanter og frivillige som var involvert i prosjektet.

Norsk-ivorianeren Yacoub Cissé ble dessuten engasjert av NLI for å samle inn minnestoff om afrikanske innvandrere. «Minneprosjektet» engasjerte lokalhistorielag, innvandrerorganisasjoner, sanitetskvinnegrupper og andre som kunne samle inn muntlige minner fra innvandrere. Allerede høsten 2008 ble det gitt ut en bok som var basert på et utvalg av intervjuene.6 Dette prosjektet ble videreført i 2009, men de frivilliges innsats dabbet noe av utover året.

NLI samarbeidet dessuten med Deichmanske bibliotek Holmlia om vandreutstillingen Veier til Søndre Nordstrand. Fritt Ord bidro med produksjonsmidler, og utstillingen ble åpnet 6. mai 2009. I tillegg ble det innhentede materialet formidlet gjennom foredragsvirksomhet og via prosjektets nettsted. Nettstedets innhold vokste betydelig, og det kom inn mye nytt materiale på folkeminnesiden av prosjektet. En del av dette materialet resulterte i ei bok som ble utgitt i slutten av november 2009.7

Utstillingen Veier til Søndre Nordstrand avsluttet sin vandring i folkebiblioteksystemet i mai 2010. Da hadde mer enn 21 000 mennesker sett utstillingen. Dessuten stod utstillingen i Furuset forum i forbindelse med Oslo kommunes markering av den internasjonale flyktningdagen 18. desember samme år.

Nettstedet Mangfoldigeminner.no.

Det kan nok sies at deler av prosjektet Mangfoldige minner ble videreført gjennom det nye prosjektet Minner fra migrasjon, som ble satt i gang i 2009 (Kulturminneåret) som et samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Landslaget for lokal- og privatarkiv, Landslaget for lokalhistorie og Norsk folkeminnelag. Seinere kom også avisa Utrop (Norges første flerkulturelle avis) til som samarbeidspartner. Prosjektet skulle «samle inn og formidle immaterielle, flyktige kulturminner, i form av tekster fra brev og annen korrespondanse. Dette gjaldt også minner knyttet til gjenstander som ble assosiert med migrasjon til Norge og andre typer av erindringsmateriale fra innvandrermiljøer», kort sagt alt som måtte bære med seg informasjon om reise til Norge og om etablering og liv i det nye hjemlandet.

En del av dette materialet ble etter nærmere avtale med informantene lagt ut på NLIs nettsted mangfoldigeminner.no, som dermed også fungerte som informasjonskanal for oppfølgingsprosjektet Minner fra migrasjon. NLI fortsatte å drifte dette nettstedet gjennom 2012, og det ble fra 2013 av gradvis integrert i lokalhistoriewiki.no.

Minner fra migrasjon ble delfinansiert gjennom bidrag på 110 000 kroner fra Fritt Ord i 2009, og fra Norsk kulturråd som bidro med 540 000 kroner i årene 2010–2011. Det var opprinnelig tenkt som en satsing i Kulturminneåret 2009, men det tok lenger tid enn forventet å få finansieringen på plass. Hovedvekten av aktivitetene ble gjennomført i 2010. Ida Tolgensbakk Vedeld fortsatte som leder for det nye prosjektet, og Liv Bjørnhaug Johansen som webredaktør og ansvarlig for en vandreutstilling med dette temaet i fokus. En av NLIs forskere stod for utarbeiding og distribusjon av brosjyren «Minner fra migrasjon», som ble oversatt til en rekke språk (blant annet polsk, engelsk, urdu, somali, spansk, tamil, arabisk og tyrkisk). Han stod også på stand i ICC (Islamic Cultural Center) og under konferansen International Migrants Day, som ble arrangert på Furuset forum 18. desember. NLI samarbeidet også med ICC om profilering av prosjektet gjennom deres nettsted og ved å delta på Eid Mela-arrangementet i 2010.

Prosjektet Minner fra migrasjon la grunnlag for en større vandreutstilling som hadde åpning på Norsk folkemuseum 9. september 2010. Etter å ha vært på vandring stod utstillingen vinteren 2010/2011 på Museumssenteret i Hordaland, avdelingen Vestnorsk utvandringssenter. Seinere ble den blant annet vist på Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Akershusmuseet, avdeling Lørenskog bygdemuseum og på Gudbrandsdalsmuseene.

Plakat, utstillingsåpning på Norsk Folkemuseum i 2010.
Bilde fra åpningen av utstillingen i 2010. Foto: NLI.

NLI har samarbeidet med Kampen frivillighetssentral, og arrangert to arbeidsseminarer sammen med gruppen Vafler og Sambusa og elever ved introduksjonskurset i norsk. Medlemmer av Norske Kvinners Sanitetsforenings gruppe «Kvinneprat på tvers» har også vært aktivt med på dette. Resultatet av samarbeidet har vært et hefte, Hva vi tok med oss hit, og en utstilling med samme navn. Her presenterte ulike mennesker en gjenstand som har betydd noe for dem i forbindelse med at de har flyttet til Norge. Både publikasjonen og utstillingen ble lansert i november 2011 av Minner fra migrasjon og Vafler og Sambusa.

Fritt Ord bidro i 2009 med penger til å ordne arkivet til foreningen Afrikanere i Norge (Afrin) – et arbeid som organisasjonen selv skulle utføre under tilsyn av NLI og Riksarkivet. Arkivet skulle deretter avleveres til Riksarkivet. Året etter bidro Kulturrådet også med støtte til dette prosjektet. Tanken var at ordningsarbeidet ville bidra til å få skrevet afrikanernes historie i Norge.

NLI var sterkt involvert i sluttføringen av arbeidet med et manus om afrikanere i Norge, og hjalp Afrin med å utforme søknad om økonomisk støtte til prosjektet fra Institusjonen Fritt Ord. Søknaden ble innvilget, og storparten av pengene gikk med til å dekke lønn til forfatteren. Instituttet bistod med språklige og redaksjonelle råd til prosjektet. Foreningen (Afrin) stod selv for utgivelsen av boka Afrikanere i Norge gjennom 400 år. Den kom ut i 2011 med Yacoub Cissé og Ann Falahat som redaktører, og ble presentert i Litteraturhuset i Oslo 27. januar 2012.

Det var flere innvandrergrupper som hadde gjort seg lignende tanker om å få skrevet sin historie i Norge. I april 2009 tok norsk-tamilske Umapalan Sinnadurai kontakt med NLI for å presentere et foreløpig manuskript til en bok om historien til norsk-tamilene. Manuskriptet var skrevet på tamil, og i forståelse med forfatteren søkte NLI om økonomisk støtte til oversettelse. Søknaden – som også inkluderte faglig og redaksjonell kvalitetssikring av manuskriptet – fikk støtte fra Norsk kulturråd. Det tok lang tid før oversettelsen til norsk hadde et så godt norsk-språklig nivå at kvaliteten var tilfredsstillende. Takket være en ny søknad til Norsk kulturråd fikk bokprosjektet ytterligere tilskudd til utvikling av prosjektet. NLI hjalp også forfatteren med å søke stipend hos Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), og han fikk stipend som minoritetsforfatter. Våren 2016 kunne boka Tamilenes liv og historie i Norge (1956–2016) presenteres på et stort arrangement i Kjenn samfunnshus i Lørenskog.8 Boka er et pionerarbeid om tamilenes innvandring og hvordan de har tilpasset og organisert seg i Norge. Med dette bokverket får man mulighet til å bli kjent med tamilenes historie, både som gruppe og som enkeltpersoner. Dermed vil tamilsk kultur, språk, tenkning og samfunn få større og dypere mening for oss alle, og om 30–40 år vil boka kunne framstå som viktig kildegrunnlag for denne norske minoritetens historie.

Publikasjonen vil også kunne fungere som et identitetsbevarende og identitetsbyggende tiltak overfor norsk-tamilske miljøer, ikke minst overfor barn og ungdom med tamilske røtter. Å kjenne sin historie bidrar til å kunne bygge en trygg identitet i et nytt samfunn. Men en historiebok som denne har også en annen viktig funksjon. Å bli integrert i et samfunn dreier seg ikke bare om arbeid, bolig eller utdannelse, det dreier seg også om å flette sin egen historie sammen med det større samfunnets historie. Fortellingene om alle personene, kulturuttrykkene, organisasjonene, skolene og miljøene som fyller denne boka, er nettopp et viktig bidrag til å skrive norsk-tamilenes historie inn i norgeshistorien. Kanskje kan den bli et forbilde for andre nyere minoriteter i Norge, ja, for alle som vil være med på å sette sammen bildet av det sammensatte Norge?

I 2009 satte NLI i gang utstillingsprosjektet Hvor lenge varer en krig? Instituttet samarbeidet med Norsk-vietnamesisk senter og en norsk fotograf. Det som stod i fokus, var de følelsesmessige båndene og spenningsfeltene mellom mennesker som har blitt skilt på grunn av en krig (jf. prosjektet Mangfoldige minner). Med bakgrunn i intervjuer med norsk-vietnamesere ble det laget en vandreutstilling som ble lansert i Oslo Museum i 2010. Utstillingens hoveddel bestod primært av fotos fra Norge og fra Vietnam. De sistnevnte bildene ble tatt under en reise til Vietnam i desember 2009 da representanter fra NLI besøkte familie og venner av båtflyktninger i Norge, menneskerettighetsforkjempere og folk som på andre måter levde med ettervirkningene av krigen.

Seinere etablerte NLI et samarbeid med en norsk-vietnamesisk lege og en norsk fotograf for å presentere livshistoriene til 20 norsk-vietnamesere som var veteraner fra Vietnam-krigen. Mange av dem mener at det norske samfunnet aldri har fått høre (eller vært interessert i å høre) norsk-vietnamesernes versjon av krigen og hva de har lært av den. Det ble gjennomført grundige livsløpsintervjuer med hver enkelt av personene. Den bærende problemstillingen i prosjektet gjelder hvordan kulturelle myter og kollektive minner fra oppvekst og krigsår i Vietnam bearbeides og omtolkes under integrasjonsprosessen i det norske samfunn. Videre viser forfatteren hvordan ulike begreper om «lokalsamfunn» i norsk lokalhistorisk forskning og formidling utfordres og problematiseres i lys av flyktningers minner, erfaringer og opplevelser av norske steder. Forfatteren har ferdigstilt et bokmanuskript på mer enn 200 sider.

NLI etablerte i 2011 et samarbeid med Svenska Margaretakyrkan i Oslo etter initiativ fra professor emeritus Anders Gustavsson (IKOS, UiO). Det man ønsket å oppnå, var å få dokumentert livet til de svenske krigsbrudene i Oslo i tilknytning til grupper i menigheten. Samarbeidet tok form av intervjuer som dels var skrevet av kvinnene selv og dels av andre som arbeidet for NLI.

Prosjektene Mangfoldige minner og Minner fra migrasjon var en suksess, og den kompetansen og innsikten som NLI og samarbeidspartnerne opparbeidet seg fra Mangfoldsåret 2008 av, er ført videre og tatt vare på. Prosjektene har fått oppmerksomhet fra innvandrermiljøet, medlemmer av lokalhistoriske lag, politikere og fra andre som arbeider innenfor kultursektoren. Resultatet av arbeidsinnsatsen som er lagt i prosjektene, er ført videre og går inn i NLIs «portefølje» på Internett. At instituttet ble synliggjort i forbindelse med minneprosjektet, har bidratt til at folk i innvandrermiljøet har begynt å se på NLI som en mulig samarbeidspartner på nye prosjekt.

Denne satsingen har også bidratt til at NLI i sin generelle rådgiving har blitt mer tydelig i kravet om å synliggjøre innvandrerne i lokalhistoriske prosjekter, enten det gjelder by- og bygdehistorie eller gårds- og slektshistorie. Samtidig har instituttet fått nye kontakter som har vært viktige, fra ulike museum, bibliotek og arkiv til innvandrerorganisasjoner og ulike kultursentre.

Prosjektet Mange stemmer frå levde liv

Et nytt minneprosjekt tok form i 2012. Landslaget for lokalhistorie etablerte et samarbeid med NLI, Norsk Folkeminnelag, IKOS (Institutt for kulturstudier og orientalske språk), NEG (Norsk etnologisk gransking) ved Norsk folkemuseum og Institutt for historie og klassiske fag (NTNU), Slekt og data og DIS-Norge. Hensikten var å sette i gang en ny, landsdekkende minneinnsamling etter mønster av tidligere norske minneinnsamlinger som gikk lenger tilbake i tid.

Prosjektlederen fra Minner fra migrasjon ble involvert i arbeidsgruppen som har utarbeidet nye invitasjoner og emnelister. Et hovedmål har nemlig vært å få denne nye minneinnsamlingen til å inspirere også innvandrere til å svare. Blant de temaene som en får innblikk i, er dagligliv, arbeidsliv, barndom, voksenliv, fødsel og død. NLI har lagt til rette for publisering på Lokalhistoriewikien, og innsamlingsperioden har strukket seg fra 2012 til 2015. Prosjektet har vært landsomfattende, og bidragsyterne skulle være folk som var født i tiden før 1950. Til sammen har det kommet inn om lag 250 bidrag.

En medierevolusjon Lokalhistoriewikien og andre nettsteder9

NLI fikk egne nettsider 1. desember 1999, fra februar 2001 med nettadressen www.lokalhistorie.no. Her kunne instituttet presentere lokalhistorie som disiplin og instituttets virksomhet gjennom temasider som Kilder og litteratur, Bygdebøker, Historielag, Universitetsfaget, Kulturvern, Slektshistorie osv. Da NLI etablerte Lokalhistoriewikien, ble en del av innholdet fra Lokalhistorie.no flyttet over til wikien. I dag inneholder Lokalhistorie.no først og fremst artikler om virksomhetens tjenester, prosjekter og nyheter.

I tillegg til disse to nettstedene driver NLI også historieblogg.no, som ble lansert 1. september 2011, og startet opp som et samarbeid mellom NLI og flere historiefaglige miljøer ved universitetene i Oslo, Bergen og Agder og Handelshøyskolen BI. Bloggen inneholder både realhistoriske, fagkritiske og andre historietekster, og er også åpen for eksterne bidragsytere. Den er ment for og egner seg særlig godt til dialogiske essay og faglige diskusjoner. Instituttet bruker også Facebook til å informere om hva instituttet driver med og til å motta nyttige tilbakespill. Lokalhistoriewiki.no ble utviklet høsten 2007 og lansert våren 2008. Den startet opp som et samarbeid mellom NLI og sentrale administratorer på Wikipedia, og har i løpet av disse ti årene blitt den samarbeidsplattformen Lokalhistorie.no i sin tid var tenkt å være.

Et av utgangspunktene for Lokalhistoriewikien var Norsk historisk leksikon (NHL). I 2008 inngikk NLI en avtale med Cappelen Akademisk Forlag som innebar at NHL kunne legges ut på wikien. Leksikonet hadde vært en økonomisk og faglig suksess som NLI stod bak, med det nevnte forlaget som utgiver. Leksikonet inneholdt etterspurt kunnskap, og bidro til å gi wikien et nyttig og seriøst preg i oppstartfasen. Se: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Leksikon.

Lokalhistoriwikien har i løpet av disse årene utviklet seg til å bli Norsk lokalhistorisk institutts (NLIs) hovedsatsing på nett. På nettstedet skapes både innhold og struktur kontinuerlig i samarbeid mellom NLIs ansatte og eksterne brukere. Siktemålet med nettstedet er todelt. Lesere skal møte et best mulig produkt, men instituttet legger samtidig stor vekt på prosessen de enkelte brukerne går gjennom idet de skaper innhold. Wikien er en fag- og forskningswiki, og NLI ser på den som et laboratorium der både profesjonelle og frivillige med et mangfold av bakgrunner, kan eksperimentere, prøve og feile. Det å sørge for en god infrastruktur og et miljø som fremmer konstruktivt og kreativt arbeid, hører med blant NLIs hovedoppgaver i wikien.

Lokalhistoriewikien, 26.10.2017.

Gjennom wikien har instituttet ønsket å gi de siste tiårenes slagord i lokalhistorieskrivingen – Alle skal med! – utvidet betydning. Idealet er ikke bare at alles historie skal fram, men at alle skal være med å skrive historie. Instituttet arbeider systematisk for å få et mangfold av brukere med på å utvikle wikien dynamisk mot et stadig mer allsidig produkt. Her har NLI også opplevd en vekselvirkning med den delen av instituttets rådgivningstjeneste som foregår utenfor wikien. Blant annet har en gruppe tamiler, som etter å ha gitt ut bok under veiledning fra NLI, også skrevet om tamilenes historie i Norge i wikien. Ut fra ulike ståsteder og kompetanse kan brukerne behandle samme type stoff på ulike måter i forskjellige artikler, men teknologien er spesielt tilrettelagt for samskaping innenfor hver enkelt artikkel. Her skiller wikier seg fra mange andre typer sosiale medier, der det mer er snakk om parallellskaping.

NLI har stor tro på at alle kan ha noe å lære av alle. Fagfolk på ett område kan være amatører på andre. På grunnlag av egen kompetanse veileder NLIs ansatte nybegynnere i historiefaget i skrive- og forskningsprosessen på wikien, og bidrar på den måten til at de får utnyttet sitt potensial. De ansatte skriver også veilednings- og metodeartikler som inngår i vår historikerskole på nett. Gjennom selv å skrive historie kan brukerne bli bevisste på sin egen rolle i historien og historieskrivingen, noe som i neste omgang også kan påvirke den profesjonelle historieskrivingen.

I tråd med Lokalhistoriewikien som alles wiki, er ingen temaer for sære, små eller hverdagslige. Tvert imot kan en bruker hos oss være den eneste som har tilgang til kildene som trengs for å skrive om et gitt tema, enten det måtte dreie seg om en hyttebok, en gammel bakstekone eller en omsydd matrosdress. Wikien har et eget Kjeldearkiv der slike personlige kilder kan innlemmes. Vårt hovedfokus ligger på kilder som ikke naturlig hører hjemme i andre bevaringsinstitusjoner.

De første årene vokste antall artikler, bilder og brukere jevnt og trutt mens tallene i statistikken den seinere tid har gjort store byks. I september 2017 inneholdt wikien ca. 46 000 artikler og 166 000 bilder, og det er omkring 2900 brukere (bidragsytere).

Lokalhistoriewiki.no – opplasting av artikler, bilder og lydfiler

ÅrstallArtikler Bilder og lydfiler
2009 6 867   5 341
2010 9 553  10 086
201110 934 14 533
201213 408  22 700
201318 166 32 201
201429 123 113 932
201534 898 145 774
201640 774 161 777

Antall brukere (bidragsytere) økte fra 556 i 2009 til ca. 2600 i 2016. I 2015 hadde tallet på viste nettsider nådd over tre millioner per år, og antallet besøk i 2016 var 1 146 000.

Den store økningen av artikler og bilder fra 2013 til 2014 skyldtes et samarbeid mellom NLI og Nasjonalbilioteket (NB) som førte til at NLI i løpet av 2014 kunne laste opp 5500 fotografartikler fra Preus museums database, 16 000 flyfoto fra Widerøe og rundt 50 000 bilder fra bøker i NBs samlinger. Jo mer innhold wikien fikk, jo større ble synligheten i søkemotorer osv. Dermed fikk wikien både flere lesere og flere registrerte brukere. Pågangen fra eksterne aktører som ønsket å sette i gang prosjekter i wikien på egen hånd eller i samarbeid med NLI, vokste også kraftig. Wikien legger til rette for at prosjekter kan utformes på ulike måter etter behov og ønsker fra samarbeidspartnerne. NLI har i større grad enn før inngått i tett samarbeid med offentlige institusjoner som universiteter, høyskoler, arkiv, bibliotek og ikke minst kommuner, og med frivillige aktører – som Kulturvernforbundet med underorganisasjoner.

Lokalhistoriewikien har skapt en helt ny dimensjon i vårt samarbeid med de aller tyngste aktørene innenfor kunnskapsfeltet lokalhistorie, kommunene og de lokale historielagene. De har oppdaget wikiens muligheter som et rimelig, dynamisk, grenseløst, pålitelig og lokalt mobiliserende alternativ til fysiske by- og bygdebøker. Gjennom flere år har NLI arbeidet aktivt for å markedsføre wikiens potensial på dette området. Og budskapet er i ferd med å nå fram. Tidlig på 2000-tallet hadde NLI en visjon om en grenseløs, nettbasert lokalhistorie. Denne visjonen nærmer seg realisering gjennom Lokalhistoriewikien.

Da styret og de ansatte jobbet med NLIs nye strategiplan for årene 2010–2014, registrerte de for fullt at tyngdepunktet for NLIs virksomhet allerede var flyttet, og mente at det snart måtte komme en enda tydeligere omlegging av virksomheten som ville innebære at stadig mer av NLIs rådgiving og dokumentasjon ville foregå på Internett. Også andre la merke til den endringen som var i ferd med å skje. I 2010 fikk instituttet en øremerket bevilgning over statsbudsjettet på 500 000 kroner til utvikling og styrking av lokalhistoriewiki.no.

I løpet av kort tid hadde wikien vokst og utviklet seg så sterkt at oppfølging og kvalitetssikring krevde betydelig innsats fra NLIs ansatte. Instituttet valgte etter hvert å nedprioritere lokalhistorie.no, slik at arbeidet hovedsakelig har omfattet nødvendig vedlikehold og innlegging av nyheter av interesse for lokalhistoriemiljøet. Dette skjedde fordi wikien ble oppfattet som mer dynamisk og framtidsrettet – noe som underbygges både av tilbakemeldinger fra lokalhistoriemiljøet og av statistikk. Lokalhistoriewikien hadde 15–16 ganger så mange treff som lokalhistorie.no. hadde i 2010. Integreringen mellom de to nettstedene innebar flytting av materiale som innbød til interaktivitet, fra lokalhistorie.no og til wikien.

Fra 2015 av har mer enn 50 prosent av de ansattes samlede arbeidstid vært knyttet til forskning, formidling, dokumentasjon og veiledning med wikien som plattform. De ansatte har hele veien vært fokusert på hvordan arbeid som ellers blir gjort ved instituttet, kan brukes direkte eller på nytt og – i ny form – i wikien, og dermed samtidig nå ut til et større publikum.

NLIs ulike prosjekter har bidratt til at Lokalhistoriewikien har økt i omfang, fordi store deler av det prosjektarbeidet som er blitt gjort kan integreres i wikien. Og en wiki som stadig øker i omfang og bredde, stimulerer til enda mer vekst. Det er flere eksempler på at eksterne aktører som har arbeidet med prosjekter som har relevans for lokalhistoriefeltet og som har bygd opp egne nettsteder og databaser, har kontaktet NLI for å høre om instituttet kan overta dataene og integrere dem i Lokalhistoriewikien.

Litteratur

Alsvik, Ola 2008: Gjennombrudd, fortvilelse og hardt arbeid. En historie om administrasjonslivet og de politiske beslutningene i Lørenskog kommune. Utgitt av Lørenskog kommune.

Hyvik, Jens Johan 2014: «1814 sett nedenfra». Heimen 3-2014.

NLIs årsrapporter 2001–2016.

Råd, ressurs og rettleiing. NLI gjennom 50 år. Utgitt av Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo 2006.

Sinnadurai, Umapalan 2016: Tamilenes liv og historie i Norge (1956–2016). Tamil Books Publication (2016).

Vedeld, Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen (red.) 2008: Mangfoldige minner – veier til Norge. Oslo.

Vedeld, Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen (red.) 2009: Mangfoldige minner – fortellinger og folkeminner. Oslo.

1Denne artikkelen er i hovedsak bygd på NLIs årsrapporter i perioden 2001–2016.
2 Råd, ressurs og rettleiing. NLI gjennom 50 år.
3ABM-utvikling bevilget ytterligere 150 000 kroner til etableringen av lokalhistorisk nettverk i 2007.
4Alsvik, Ola 2008.
5Hyvik, Jens Johan 2014, s. 195–208.
6Vedeld, Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen (red.) 2008.
7Vedeld, Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen (red.) 2009. I likhet med forrige bok fra prosjektet ble den gitt ut av Aschehougs forlag som en del av Norsk folkeminnelags skriftserie.
8Sinnadurai, Umapalan 2016.
9Det som er skrevet i denne delen av manuskriptet, er i stor grad basert på et upublisert manuskript av Marianne Wiig, NLI.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon