Fagfeltet lokalhistorie er gammelt og har røtter tilbake til topografiske beskrivelser av landskap, befolkning og økonomi som vokste fram i opplysningstida. I moderne tapning oppsto det imidlertid først på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Utover på 1900-tallet ble lokalhistoria institusjonalisert. I 1920 ble Landslaget for bygde- og byhistorie (senere Landslaget for lokalhistorie), en hovedorganisasjon for historielagene i landet, opprettet. To år etterpå, i 1922, startet Landslaget tidsskriftet Heimen for å formidle lokal og regional kunnskap. Senere, i 1956, ble Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) etablert.

NLI feiret altså sitt 60-årsjubileum i fjor. 1. januar 2017 ble NLI en avdeling i Nasjonalbiblioteket og opphørte dermed som frittstående institusjon. Men fortsatt skal NLI ha som hovedoppgave å fremme lokal- og regionalhistorisk virksomhet i Norge ved å drive forskning, veiledning, dokumentasjon og formidling. Instituttet skal dessuten stimulere til et høyt faglig og pedagogisk nivå innen lokal- og regionalhistorie som forskningsfelt. Til det trengs teoretiske og metodiske refleksjoner om noen av grunnbegrepene som har betydning for lokal- og regionalhistoria og for historiefaget generelt. NLI valgte derfor å feire sitt 60-årsjubileum med et seminar. Dit var en rekke innledere invitert for å drøfte og problematisere sentrale historiefaglige begreper som «historie», «lokalsamfunn» og «fortelling».

Heimens redaksjon ønsker å bidra til å feire NLIs 60-årsjubileum med å publisere noen av disse innleggene. Først i heftet er en artikkel av NLIs direktør Knut Sprauten der han presenterer fjorårets 60-årsjubilant. Deretter følger en artikkel av folkloristen Ida Tolgensbakk. I artikkelen «Pålogga lokalsamfunn» diskuterer Ida Tolgensbakk begrepet lokalsamfunn, og spør om lokalsamfunn kan oppstå på nett. Med utgangspunkt i doktorgradsarbeidet sitt om unge svenske arbeidsmigranter i Oslo undersøker Tolgensbakk det fellesskapet en gruppe unge voksne skapte seg imellom i den åpne Facebook-gruppa Svenskar i Oslo. Hun argumenterer bl.a. for at dette nettsamfunnet var helt sentralt i å bygge opp en helt (sær)egen og ny lokalsamfunnsforståelse. I studier av lokalsamfunn er det all grunn til å inkludere pålogga kommunikasjon. Samtidig viser Tolgensbakk til de mange praktiske, etiske og kildemessige problemene knytta til å inkludere pålogga samfunn i studier av lokale samfunn. Det siste bidraget fra jubileumsseminaret er Knut Kjeldstadlis innlegg som tar for seg det ofte innforståtte begrepet lokalsamfunn. Han bedriver det han kaller begrepsrøkt, gjennomgår hvordan begrepet har blitt brukt og forstått, og viser at dette forårsaker problemer i en tid der global migrasjon skaper nye konstellasjoner som ikke passer inn i den tradisjonelle bruken av begrepet. Vi har likevel bruk for et begrep som beskriver samfunn, og han diskuterer en relasjonell tenkning som en alternativ måte å fremstille samfunnsmessighet på.

Vi har også gleden av å presentere en artikkel som til dels baserer seg på materiale fra et prosjekt som var forankret ved NLI, nemlig Historiske toll- og skipsanløpslister. Leder for dette prosjektet, Ragnhild Hutchison, har tatt for seg «Handelshuset Cramer i Trondheim gjennom 1700-tallet – en «port» mellom utenrikske og innenlandske marked». Hutchison ser i artikkelen på koblingen mellom den framvoksende internasjonale handelen på 1700-tallet og det samtidige handelshuset Cramer i Trondheim. Hun går inn i detaljer om kobberhandelen, viser hvordan både internasjonale politiske forhold og ressurstilgang spilte en rolle og legger særlig vekt på hva dette betydde for familien Cramer. Kombinasjonen av makro- og mikro-perspektiv gjør at en kan få innsikt i hvordan større økonomiske prosesser i denne tidsperioden kunne sette sitt preg på enkeltmennesker, men også hvordan enkeltmennesker kunne delta i disse prosessene.

Fire bokmeldinger følger til avslutning. Nils Olav Østrem har meldt Hans P. Hosars bok Skjåk bygdebok. Historia 1914–1945. Finn Arne Jørgensen har hatt i oppdrag å se nærmere på Audun Dybdahls bok Klima, uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år. Marianne Neerland Soleim har sett på Inger Selven Watts sin undersøkelse omkring de tvangsevakuerte fra Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig, ei bok som har fått tittelen De kom til oss. Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms. Endelig har Nils Georg Brekke tatt for seg boka om Opstadveven, redigert av Marta Kløve Juuhl m.fl.

Det er en glede for Heimens redaksjon at vi ett år på etterskudd kan feire NLIs 60-årsdag med dette gratulasjonsnummeret.

God lesing!