Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Historiske toll- og skipsanløpslister – tollregnskap som kilde

Eighteeenth Century Trade Norwegian Statistics – Customs Records as Sources
Ph.d. i historie, Norsk Lokalhistorisk Institutt NLI
Sammendrag

Eighteenth century trade statistics can help cast new light on economic, cultural and social aspects of the eighteenth century, as well as show international and global interconnection. In this article , the author looks more closely at the Norwegian work that has been done to make such sources available to the public, as well as discussing the potential uses of these statistics in historical studies.

Innledning

Digitaliseringen har også nådd historiefaget. Nye digitale verktøy har i løpet av den siste generasjonen gjort det mulig å samle store mengder data, analysere dem på tvers av gamle skiller, ofte med nye metoder, og ikke minst publisere dem digitalt. I Norge begynte de første digitale historieprosjektene med folketellinger, kirkebøker og tingbøker.1

Figur 1: Forsiden på nettstedet Historiske toll- og skipsanløpslister

Blant de nyeste digital historie-prosjektene er nettstedet Historiske toll- og skipsanløpslister (http://toll.lokalhistorie.no/), ofte kalt Tollisteprosjektet eller bare Tollistene. Prosjektets medarbeidere har transkribert og standardisert summariske vare- og skipsanløpslister fra samtlige norske tollsteder gjennom et utvalg år på 1700-tallet. Disse er gjort tilgjengelig i to søkbare databaser. De summariske varelistene viser hvilke varer som ble ført sjøveis til og fra de norske tollstedene, samt mengdene av, destinasjon/opphavsland for og tidvis verdien på varene. Skipsanløpslistene gir detaljer om skipenes størrelse, reiserute og kapteiner. Sammen med databasene er det også nettsider som setter datamaterialet i et større perspektiv, både knyttet til tidsperioden, utfordringer med å bruke materialet og arkivet det er hentet fra. Denne artikkelen tar for seg hva tollregnskapene var, arbeidet med å tilgjengeliggjøre de summariske vare- og skipsanløpslistene, og til slutt hvilke muligheter som ligger i å bruke dataene. Men først en kort praktisk og historiefaglig bakgrunn for nettstedet.

Bakgrunnen for nettstedet Historiske toll- og skipsanløpslister

Praktisk gjennomføring

Nettstedet Historiske toll- og skipsanløpslister er utviklet av prosjektgruppen Historisk infrastruktur, som er tilknyttet Norsk lokalhistorisk institutt. Gjennom nettstedet toll.lokalhistorie.no har prosjektet tatt et stort skritt for å lette det historieinteresserte publikums tilgang til kilder om handel og økonomiske aktiviteter i det førindustrielle Norge.

Historiker Ragnhild Hutchison har vært initiativtaker og prosjektleder, IT-rådgiver Jon Christian Brekke har utviklet databasen, og Amund Pedersen har vært prosjektrådgiver. Det har også vært fem vitenskapelige assistenter involvert i transkriberingsarbeidet.2 Arbeidet begynte i 2011 som en utilsiktet konsekvens av forskning knyttet til NTNUs satsing i forbindelse med grunnlovsjubileet.3 Med støtte fra et bredt utvalg aktører i kultur, forskning og næringsliv har Tollisteprosjektet utviklet seg fra en liten samling Excel-ark til de nåværende søkbare databasene med tilhørende nettsider.4 Andre resultat av databasene og nettstedet er utstillingen «Det sanselige 1700-tallet», flere undervisningsopplegg for videregående som er tilgjengelig på undervisningsportalen NDLA.no, tre radioserier på NRK, flere medieoppslag og et undervisningsspill.5 I skrivende stund er det også flere studenter som benytter databasene som utgangspunkt for bachelor- og masteroppgaver. Våren 2017 kom det også en prishistorisk database og to databaser for kobbereksporten fra Trondheim. Tollisteprosjektets arbeid ble avsluttet våren 2017 fordi finansieringen tok slutt. Databasene er likevel konstruert slik at de kan åpnes for transkribering igjen dersom det kommer til nye midler, eller andre miljø ønsker å transkribere.

Historiografisk sammenheng

Tollisteprosjektet må sees i sammenheng med de senere årenes global- og transferhistoriske vending. Denne har satt fokus på betydningen av sammenveving og kontakt mellom regioner for samfunnsutviklingen, også i den før-industrielle perioden. I dette ligger et bredere perspektiv på utvikling der det åpnes for at et mangfold av faktorer fremmer endring og utvikling av bl.a. politiske ideer, kulturelle trender, sosiale fenomener og økonomiske aktiviteter, og at disse gjensidig påvirker hverandre på tvers av fysiske og kulturelle grenser. For forskning på handel og økonomisk utvikling åpner databasene blant annet for å sette lokale, regionale og nasjonale studier i et større perspektiv, men også for å kartlegge utbredelse av varer, retning på varestrømmer, trender og utviklingslinjer, samt undersøke hva som hindret eller fremmet dem. 6

For å gjennomføre slike studier trengs detaljert innsikt i handel og varestrømmer. De tidlige tilgjengeliggjøringene av bl.a. Øresundtollen har spilt en sentral rolle i mange av de eldre undersøkelsene. 7 Analyser av materialet har likevel vært begrenset, fordi det har vært publisert på papir og derfor utfordrende å sammenstille på andre måter. Den digitale utviklingen de senere årene har endret dette.8 Digitalisering av historisk handelsstatistikk i søkbare format har åpnet helt nye muligheter. Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er den norske delen av denne utviklingen. Tilsvarende prosjekt pågår vedrørende virksomhet for Frankrike, Irland og Storbritannia. Noen, slik som Naviocorpus som samler internasjonale skipsanløp og maritim handel fra 1600 gjennom 1800-tallet og The Soundtoll registers som har gjort tilgjengelig Øresundtollen, er allerede tilgjengelig på nett.9

Det norske prosjektet er ennå så nytt at det ikke har rukket å bli brukt i mange studier. Unntak er Nora Rodins masteroppgave, som bruker skipsanløpslistene som utgangspunkt for studier av handelssystemet i Nedenes, Torstein Johnsruds arbeid med Finnmarks handel mellom 1789 og 1811 samt Ragnhild Hutchisons arbeid med både trelasteksporten og endring i den norske utenrikshandelen i lys av hendelsene i 1814. 10 Utenfor Norge er denne typen handelsstatistikk de seneste årene benyttet bl.a. for å se på små lands handelsforhold, Amsterdams handel med Østersjøen, kvantitative endringer i fransk import og utvikling av tysk utenrikshandel, men også handel med andre kontinent.11

Hva er tollregnskapene?

Toll ble brukt som fellesbetegnelse på avgiftene som staten krevde inn av varer som passerte landegrensene og tok form som innførselstoll, utførselstoll eller transittoll. Motivet for å samle inn toll var først og fremst å skaffe penger til statskassen, men også for å beskytte innenlandsk produksjon fra utenlandsk konkurranse. Tollregnskapene dokumenterer den innsamlede tollen og gir dessuten ytterligere informasjon om bl.a. mengdene av varene som ble handlet, skipene som fraktet dem, ett enkelt skips last, ransonpenger, mudringsavgifter eller månedlige tollintrader. 12

Figur 2: Halden, summarisk vareliste, innkommende, 1786 (RA, Generaltollkammeret, tollregnskaper, R01/L0130: Tollregnskaper Fredrikshald, 1786, s. 199b-200a)

Toll ble innkrevet alt i middelalderen, men var da mer lokal. Forordningen 17/6-1587 var det første forsøket på å innføre nasjonale tollsatser i Danmark-Norge, og gjennom 1600- og 1700-tallet ble innsamlingen stadig mer profesjonalisert, bl.a. ved etableringen og utviklingen av tollvesenet. Tollen og tollvesenet var regulert av tollover, hvorav de mest sentrale på 1700-tallet ble utstedt i 1732, 1762, 1768 og 1797. 13

Administrativt lå innsamlingen av tollen til lenene, men den ble fra midten av 1600-tallet samlet under en generaltollforvalter. Fra 1691 lå den under Rentekammeret, til 1760 da Generaltollkammeret ble opprettet. Etter 1814 ble tollvesenet først underlagt 4. Department, og noe senere, 5. Department. Tollregnskapene som er bevart, er i stor grad de som ble sendt til de respektive øverste myndighetene for kontroll.14

På midten av 1700-tallet var det i Norge 22 tolldistrikt. Dette økte til 27 på slutten av århundret. I tolldistriktene var det ett eller flere tollsteder. Disse var gjerne en kjøpstad eller et ladested, og det var stedets byprivilegium som styrte hva slags handel som ble drevet. Kjøpstedene hadde rett til å handle med utlandet, og ladestedene hadde rett til en begrenset handel med innlandet og utlandet, tidvis utvidet med ekstra privilegier. I tillegg var det også utskipningssteder, men disse var små, og som navnet indikerer, var de stort sett bare engasjert i utskipning. I tolldistriktene ble tollen samlet inn av særskilte tollembetsmenn og tollbetjenter som holdt til i de viktigste tollstedene. Mellom 1702–10, 1749–76 og 1791–98 ble tolloppkrevingen bortforpaktet til private. Forpaktningsperioden medførte en utvidelse av den lokale tolladministrasjonen som ble beholdt da staten igjen overtok tolloppkrevingen.15 Det synes ikke å være noen sammenheng mellom bevart tollmateriale og bortforpaktning av tollen eller myndighetenes drift. Likheten i føringen av tollbøkene mellom tollstedene forteller også at myndighetene hadde lagt retningslinjer for forpakternes føringer av tollregnskapene.

Grunnstammen i tollregnskapene er de inn- og utgående tollbøkene. De er oppstilt topografisk og var årvisse. Ved små tollsteder og utskipningssteder var den inn- og utgående tollen tidvis samlet i én protokoll. Ved større steder ble disse ført i adskilte protokoller. Tollbøkene er ført etter samme mal, men blir over tid mer detaljrike. De starter med en autorisasjon, fulgt av detaljerte månedlige beskrivelser over alle skip og varer som har ankommet/gått ut. Deretter følger en generalekstrakt over tollen, fulgt av detaljerte oversikter over særlige varer, avgifter eller annet som myndighetene til ulik tid etterspurte. Eksempler på slike var ransonpenger som gikk til å betale løsepenger for kaprede sjømenn, mudringspenger som gikk til forbedringer av den lokale havnen, lister over konfiskasjoner og detaljeringer av strandvrak. Som tillegg til tollbøkene er det i flere havner også ekstra bøker som viser detaljer for jektehandel, trelasttienden og kobbereksporten.

Fra 1664 er det gjennomgående notert summariske vareekstrakter bakerst i alle tollbøkene. Disse ble ført relativt uforandret de neste vel 150 årene, men noen ytterligere presiseringer knyttet til mengde, opphavsland/destinasjon og verdi ble lagt til.16 De summariske varelistene gjør det mulig å få et inntrykk av vareutvalget i tollstedene og varestrømmene med utlandet og andre deler av det dansk-norske riket.

Bakerst i bøkene er det også skipsanløpslister. Disse er sortert alfabetisk etter skipperne og gir detaljer om skipene som ankom/forlot tollstedet, deriblant størrelse, forrige og neste havn og skipperens hjemsted. Hver oppføring gir også opplysning om skipets inngående/utgående nummer i den månedlige detaljeringslisten i starten av boken. Dette gjør det mulig på enkel måte å finne skippere og lastene, men også å følge skippernes reiseruter.

Tollregnskapene for Norge fra 1605 til 1812 er i dag oppbevart i Generaltollkammeret i Riksarkivet og utgjør ca. 250 hyllemeter. Tollregnskapene har gjennom tiden blitt utsatt for flere kassasjoner. Regnskap for 1631/32 og frem til 1699 ble alt kassert i 1778. Unntaket var de summariske ekstraktene i tollbøkene. Disse ble skåret ut og bevart sammen med antegnelser og regnskapsekstrakter. En tilsvarende kassasjon skjedde for årgangene 1700–1750 i 1813, men da ble tollregnskapene for 1731 og 1733 beholdt., samt ekstrakter og summariske varelister for 1741–70. Fra 1750 og frem til 1812 er det bevart tollregnskapsbøker for de aller fleste tollstedene.17 Ved noen av statsarkivene har de lokale originalene av tollregnskapene i noen tilfeller også blitt bevart. Det eldste arkivet fra lokalt tollvesen er fra Bergen i 1703. For de fleste tollstedene er lokalt tollmateriale primært bevart ved statsarkivene fra 1790-årene eller senere.18

Utfordringer knyttet til å bruke tollregnskapene som kilde

Tollregnskapene forteller bare om sjøveis handel, ikke om den som kom landeveien. Landeveis handel ble ført i konsumpsjonsbøkene. 19 Disse har ikke vært mulig å digitalisere eller tilgjengeliggjøre innen prosjektets rammer. Gitt den norske geografien er det likevel sannsynlig at sjøverts handel var langt større og mer dominerende enn den som gikk over land. Tollregnskapene må dermed kunne antas å gi inntrykk av størstedelen av handelen som foregikk i norske tollsteder. Videre undersøkelser vil likevel kunne gi en bedre forståelse av forholdene mellom disse to handelsmåtene.

En sentral utfordring knyttet til tollregnskapenes representativitet er smugling. Det antas at den strenge tollovgivningen, særlig for import, gjorde at mange drev ulovlig handel. 20 I samtiden ble det sagt at «jo høyere tollsatser, desto lavere var mengden som var oppgitt innført i tollbøkene».21 I dette lå samtidens anerkjennelse av at smugling var et stort problem. I Norsk tollvesens historie slo Hans-Jørgen Jørgensen fast at smugling var utbredt gjennom hele 1700-tallet. Dette er illustrert av en undersøkelse av de norske intradene (tollinntektene) for varer som silke og brennevin innført i et utvalg år på 1750-, 1760-og 1780-tallet, inntekter som enten var stabile eller fallende. Dette til tross for at tollen på disse økte i perioden, og det samme ble det antatt om forbruket.22

Det er trolig en umulig oppgave å anslå størrelsen på den ulovlige handelen gjennom 1700-tallet. Den samtidige byråkraten Christian Mardtfeldt forsøkte likevel, og anslo at det i 1774 ble smuglet inn varer til Danmark og hertugdømmene til en verdi av 100 000 riksdaler, eller 5–10 % av innførselen. Han mente selv dette var et lavt anslag.23 Tilsvarende estimat er ikke mulig å finne for Norge, men med den lange norskekysten må det antas at smuglingen var enda større.

Samtidig er det kjent at myndighetene gjennom noe av lovgivningen også selv la til rette for en del av underregistreringen. Dette gjelder særlig etter forordningen som kom i 1672, som åpnet for at dansk-norske skip kunne få målebrev som oppgav 1/6 lavere lasteevne. Fra 1750 ble de fleste skipslister ført slik. Dette ble gjort skjult, og Ståle Dyrvik anbefaler at det for siste halvdel av 1700-tallet legges til 16,7 % på den registrerte lasteevnen.24 Dette har størst betydning for skipsanløpslisten der lastekapasitet er en egen registreringspost. Denne underregistreringen har hatt mindre betydning, siden skipenes målebrev trolig ikke hadde noen innvirkning på mengdene notert i varelistene. Det kan dog ha spilt en rolle i de tilfellene der varer ble ført i lester, men slike er det relativt få av, og de finnes stort sett bare i eksportlistene. Videre undersøkelser av om – og hvordan – handelen endret seg i forbindelse med implementering av nye lover, vil kunne bidra med økt innsikt i koblingen mellom handelslovgivning og handel.

Om varelistenes reliabilitet må det presiseres at materialet var, og er, så omfattende at fortidens tollinspektører kan ha gjort feilføringer. Dette gjelder både summeringene for vareinnførslene for hele året, og tidvis også innen de enkelte listene. Fortidige feil er det likevel lite å gjøre med, uavhengig av om de ble gjort med vilje for å skjule underslag eller i vanvare.25

I kjøpstedenes varelister, samt i noen få av de mindre tollstedene, er verdien av varene som er handlet med utlandet registrert. Verdiene ble satt med utgangspunkt i lister sendt fra Generaltollkammeret. Prisene var faste, og satt med utgangspunkt i tiårige snitt for Hamburgs og Amsterdams priskuranter. De ble bare endret når det forekom større prisforandringer. Der det manglet pris på en vare, ble enten den lokale prisen brukt eller handelsmannen spurt.26 Bryter man ned verdiene på varene som kom til norske tollsteder, blir det klart at det i flere tilfeller var store variasjoner mellom tollstedene. Dette tyder på at det i Norge trolig var vanlig å bruke lokale priser som utgangspunkt. Det er spesifisert om verdiene var ført i specie eller kurant, men siden de fleste handelstransaksjoner ble ført i sistnevnte, er det trolig også tilfellet i disse varelistene.27

Tilgjengeliggjøringen av tollregnskapene

Figur 3: Transkribert summarisk vareliste, Halden, innkommende, 1786, http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1007

Nettstedet Historiske toll- og skipsanløpslister består som nevnt av to databaser, en for varelister og en for skipsanløp, samt informasjonssider lagt til lokalhistoriewiki.no som inneholder mer informasjon om prosjektet og tekster med mer om 1700-tallets historie, handel og samfunn. Prosjektet har selv utviklet de databasene som derfor er særlig tilpasset datamaterialet. De er likevel laget fleksible nok til å åpne for muligheten til å tilpasses annet datamateriale, eksempelvis data om kobbereksport i kobbertollbøkene. Ved avslutningen av tollisteprosjektet våren 2017 bestod de to databasene av om lag 600 summariske varelister og om lag 180 skipsanløpslister.28 Totalt utgjorde dette 18 MB ukomprimert data bestående av tall og tekst.

Prosjektet har til nå gjort tilgjengelig, i transkribert form, de summariske varelistene for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1762, 1774, 1786 og 1794, og skipsanløpslister for 1786 og 1794. Utvalget er gjort med utgangspunkt i bevaring og tidsmessig spredning. Det har vært et viktig poeng å velge år der flest mulig av varelistene for de norske tollstedene er bevart. Samtidig har det vært ønskelig med en tidsmessig spredning for å tilrettelegge for analyser av endring over tid. Antallet år transkribert har for øvrig vært begrenset av tilgjengelig finansiering. Det er også gjort tilgjengelig noen ytterligere summariske varelister og skipsanløpslister for Finnmark, Trøndelag og Oslofjordområdet. I tillegg er SSBs handelsstatistikk for 1835 OCR-lest og lagt inn i databasen.

I arbeidet med tilgjengeliggjøringen har prosjektet vektlagt å gjøre presentasjonen av dataene mest mulig lik utseendet til originalkilden (se bilder 2 og 3). Motivasjonen bak dette har vært å forsøke å motvirke at tilgjengeliggjøringsprosessen distanserer dataene for mye fra originalene. Det har derfor vært et poeng bl.a. å forsøke å gjenskape opplevelsen av å se nedover lister. Lenker til originalmaterialet er også lagt ved hver liste. Lenken er ikke bare til den enkelte liste, men også tilgang til hele tollprotokollen der listen i originalform befinner seg. Dette gjør at brukeren får se datamaterialets proveniens. For brukere som leser gotisk håndskrift er det dermed mulig å gå mer detaljert inn i tollprotokollene, enten ved å se mer detaljert på hvert enkelt anløp, eller benytte annen informasjon som befinner seg i protokollene.

Ved å koble hver liste lenket til den skannede eller avfotograferte versjoner av originalen, sikres også etterprøvbarhet. Skanningen og digitaliseringen er gjort av Riksarkivet, disse er publisert på Digitalarkivet.no. Der det av ulike grunner ikke har vært mulig å skanne tollbøkene, har prosjektet tatt bilder av de originale summariske vare- og skipanløpslistene.29 Disse er så lagt på Google Pictures, som de så er lenket til i transkripsjonen. Sikkerhetskopier av alle bildene befinner seg på Norsk lokalhistorisk institutts server.

Analyseverktøyene knyttet til databasene er under stadig utvikling i respons på tilbakemeldinger fra brukere. Verktøyene er først og fremst sammenstillinger med utgangspunkt i enten tollsted eller vare. Dette muliggjør analyser av materialet som tidligere var praktisk umulig fordi det var i papir og spredt i et stort antall protokoller. Det er lagt til rette for at brukerne kan laste ned listene i Excel-format eller som CSV-filer for slik å enkelt kunne gjøre egne analyser.

Nettstedet er tilknyttet lokalhistoriewiki for å tilrettelegge for deltagelse fra et bredt publikum. Lokalhistoriewiki åpner for at publikum enkelt kan publisere egne funn, eventuelt bidra med lokalhistorisk kunnskap. Samtidig sikres den faglige kvaliteten gjennom lokalhistoriewikis redaktører. Prosjektet har også laget bakgrunnssider som forteller mer overordnet om sjøverts handel gjennom 1700-tallet som er lagt på lokalhistoriewiki. Disse kan utvikles etter hvert som ny innsikt avdekkes.

Utfordringer knyttet til digitaliseringen

Det begrensede antall år som er gjort tilgjengelig på nettstedet Historiske toll- og skipsanløpslister, er en utfordring for materialets representativitet. I databasen med varelister er det foreløpig bare tilgjengelig åtte år for hele landet. Antallet er så lite at det ikke er mulig å vite om årene var representative. Dette er en særlig utfordring ettersom det før-industrielle markedet var ustabilt og i praksis innebar at forsyningssituasjonen var uforutsigbar. At det kom noen varer ett år, var ingen garanti for at de samme varene kom i tilsvarende mengder året etter. Transkribering av flere år vil bedre situasjonen, men det avhenger av ytterligere finansiering. Inntil slik eventuelt er skaffet, vil den beste løsningen være å sammenligne mengdene med det som er oppført i andre tollsteder. Slik vil lokale tall kunne settes i en større sammenheng. Dette vil ikke gi noe fullstendig bilde, men i hvert fall bidra til et noe mer helhetlig inntrykk

Utvalget år som er tilgjengeliggjort legger også føringer på spørsmålene som materialet kan brukes til å svare på. Samtlige år sammenfaller med fredstid, og databasene kan dermed ikke brukes til å undersøke forholdene for handelen i krigstid. Årene som er tilgjengelig, kan også gjøre det vanskelig å undersøke konsekvensen av politiske endringer som nye tollover eller handelsavtaler. Inntil ytterligere år kan gjøres tilgjengelig, vil databasene derfor allikevel kunne brukes som utgangspunkt for slike undersøkelser. For å finne ut mer, har man muligheten til å gå til arkivene for å undersøke originalmateriale for ytterligere år.

Når det gjelder varelistenes reliabilitet, må det presiseres at selv begrenset til et utvalg år, er datamaterialet så omfattende at dagens transkribører kan ha gjort feilføringer. Dagens transkribering har blitt underlagt korrektur ved at det er kontrollert at alle varer er tatt med, fulgt av kontroll av 10 % av varens mengde og verdi. Der det er oppdaget feil, har hele tabellen blitt gjennomgått på ny. Skriften er likevel ofte vanskelig å tyde, blekket svakt og mengdene gjennomgått så store at noen feil kan likevel ha kommet igjennom. Som en ytterligere forsikring er det derfor lagt lenke fra hver av de transkriberte listene til skannet versjon av originalen. For å fange opp feil som oppdages etter endt prosjektperiode, er det etablert rutiner slik at brukere kan melde fra om disse.30

Motivert av ønsket om å gjøre materialet tilgjengelig for flest mulig, har varenavnene blitt standardisert der ordet har vært mulig å forstå. Der det ikke har vært mulig å tyde skriften, er den originale bokstaveringen brukt sammen med spørsmålstegn. Standardiseringen kan ha resultert i at nyanser som var klare for 1700-tallsmennesker har gått tapt fordi de har gått ut av språket i dag, men fordelen er at det nå er mulig å søke i materialet. Den tilgjengelige originalkilden sikrer etterprøvbarhet for de som ønsker å gå nærmere inn i slike detaljer.

Å bruke listene

Med digital historie åpner det seg store muligheter for historieforskningen, men det åpner seg også muligheter for at et økt publikum kan oppleve og selv erfare arbeid med primærkilder. For å kunne dra nytte av de nye mulighetene, forutsettes likevel kvalifisert forsiktighet. I tilfellet med materialet tilgjengeliggjort i prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er det særlig forhold knyttet til representativitet og reliabilitet som skaper utfordringer. Det betyr likevel ikke at de summariske varelistene ikke kan være til nytte. For 1700-tallets byråkrater var listene nyttige verktøy for å få inntrykk av handelen i det dansk-norske riket. Selv om de var godt kjent med at ulovlig handel var utbredt, var statistikken likevel et viktig bidrag for kunnskapsbasen som de bygget handelspolitikken på.31 For historiske studier vil tollmaterialet på en måte kunne fungere som utgangspunkt for studier og nye innsikter.

Selv om smugling, ulovlig handel og bevisste eller ubevisste feilføringer gjør at mengde som er ført i listene ikke kan stoles på, kan listene likevel gi inntrykk av tilgjengeligheten av varer og endring i denne gjennom det lange 1700-tallet. For det første viser det at en vare ble nevnt i listene at den var kjent. At den ble oppført, betyr likevel ikke at det var første gang den ankom landet, bare at den hadde passert en toller som anså den verdifull nok til å registrere. På utførselssiden kan listene bidra til å kaste nytt lys på lokal produksjon med hensyn til vekst eller fall, men også i varer som ble produsert lokalt for utførsel. For det andre kan sammenligninger fortelle om varenes relative tilgjengelighet, og slik gi et mer detaljert inntrykk av hva som var tilgjengelig å kjøpe ved norske tollsteder gjennom 1700-tallet. Siden de tilgjengeliggjorte listene dekker et utvalg år fra sent 1600- til tidlig 1800-tall, er det også mulig å få et inntrykk av endringen i tilgjengeligheten. For det tredje kan varelistene der også verdier på varene er registrert, gi informasjon om hvem som potensielt kunne kjøpe varene. Dette forutsetter dog kjennskap til lokale lønninger.

De tilgjengeliggjorte skipsanløpslistene og summariske varelistene kan også nyttes til å få økt innsikt i norske lokalsamfunns kontakt med og deltagelse i europeisk og global handel. Ved å koble tidligere og fremtidige havner for skipene er det mulig å kartlegge reiseruter og mønster i disse. Brukt sammen med internasjonale databaser vil det kunne være mulig å følge skipene på disses reiser, også før og etter at de var innom et norsk tollsted. Kategorisering av opphavs- eller utskipningsland i varelistene gjør det mulig å lære mer om varene som de norske tollstedene handlet med i andre land eller steder. Der verdier på varehandelen er oppført, er det også mulig å få et inntrykk av både handelsbalanse med andre steder og markedsandeler som varer utgjorde i handelen fra og til Norge. Selv om antallet tilgjengeliggjorte år er begrenset, gjør spredningen i utvalgsår at det er mulig å få inntrykk av endringer i handelskontakten over tid.

De summariske varelistene kan også gi inntrykk av de norske tollstedenes tilknytning til den fremvoksende globale handelen. Noen tollsteder, da særlig Arendal, Bergen og Trondheim, hadde direkte kontakt med de vestindiske besittelsene, og varelistene kan kaste lys på denne kontakten. De fleste av de norske tollstedenes kontakt med fjerne steder var derimot indirekte, trolig via europeiske handelssentra. Deltagelsen i den fremvoksende globale handelen sees da i stedet i opprinnelsen til varene som ankom, eller sluttmarkedene til varene som ble ført ut. Eksempler er asiatisk te og vestindisk sukker, som gjennom 1700-tallet gradvis knyttet forbrukere i norske tollsteder sammen med produsenter på andre kontinent, og norsk trelast som støttet opp under engelsk produksjon av varer for koloniene og den tidlige Industrielle revolusjon. Brukt sammen med andre lands handelsstatistikk fra 1700-tallet er det potensielt også mulig å følge både varene som ankom Norge tilbake til opphavslandene og de norske utførselsvarenes ferd til sluttbrukeren.

Konklusjon

Med digital historie åpner det seg store muligheter for historieforskningen, men også for at et økt publikum kan oppleve og selv erfare arbeid med primærkilder. Gjennom prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister har data om norsk sjøverts handel blitt lettere tilgjengelig. Å bruke materialet krever forsiktighet, særlig siden smugling og ulovlig handel gjør at mengdene bare kan forstås som indikasjon på hva som faktisk ble handlet. Listene åpner likevel for å styrke kunnskapen om skipstrafikk, varestrømmer, vareutvalg og handelspartnere, noe som gjennom 1700-tallet i økende grad knyttet norske lokalsamfunn sammen med det fremvoksende globale markedet. Listene kan også gi kunnskap om endringer i strukturer knyttet til utvikling av markedet og økonomien.

Det ligger også et stort formidlingspotensial i de digitalt tilgjengelige summariske vare- og skipsanløpslistene. Behovet for spesialkunnskap som kjennskap til gotisk håndskrift er kraftig redusert ved at varenavn er transkribert og standardisert. Muligheten for å søke og systematisere materialet på tvers av tid og rom åpner også nye muligheter for analyser.

Digitaliseringen gjør tollregnskapene lett tilgjengelige for et bredt publikum, enten de bare vil bruke det transkriberte materialet i databasene eller de også vil gå inn i originalene. For noen vil dette materialet også lede dem til det som fremdeles bare er tilgjengelig i papirversjon i arkivet. Prosjektgruppen håper materialet kan være utgangspunkt for nye og grundige undersøkelser av økonomisk utvikling og materiell kultur i det førindustrielle Norge.

Litteratur

Albion, R. G. 1926. «Forests and Naval Power». Cambridge, Mass.: Harvard.

Bang, Nina Ellinger og Knud Korst 1930. Tabeller over Skibsfart og Varetransport Gennem Øresund 1661–1783 og gennem Storebælt 1701–1748: Udarbejdede efter de bevarede Regnskaber over Øresundtollen Og Bælttolden: 1: Tabeller over Skibsfarten. Tables De La Navigation. Vol. 1, København: Gyldendalske Boghandel.

Baten, J. 2016. A History of the Global Economy. Cambridge University Press.

Bayly, C. A. The Birth of the Modern World, 1780–1914: Global Connections and Comparisons. Blackwell Oxford, 2004.

Berg, Maxine. «In Pursuit of Luxury: Global History and British Consumer Goods in the Eighteenth Century.» Past & present 182, no. 1 (February 1, 2004 2004): 85–142.

Bowen, H. V. «Sinews of Trade and Empire: The Supply of Commodity Exports to the East India Company During the Late Eighteenth Century.» The Economic History Review 55, no. 3 (2002): 466–86.

Dyrvik, Ståle. Norsk Økonomisk Historie 1500–1970. Bergen: Universitetsforlaget, 1979.

Findlay, Ronald, and Kevin H. O'Rourke. Power and Plenty: Trade, War, and the World Economy in the Second Millennium. Princeton, N.J.: Princeton University Press, 2007.

Hutchison, Ragnhild. «Christianias fremvekst og Bergens relative stagnasjon – i lys av hendelsene i 1814.» I Grunnloven og regionene, 2013.

Johannessen, Knut, Ole Kolsrud, and Dag Mangset. Håndbok for Riksarkivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1992.

Jørgensen, Hans-Jørgen. Norsk Tollvesens Historie. Fra Middelalderen Til 1814. Oslo: Tolldirektoratet, 1969.

Kent, H. S. K. «The Anglo-Norwegian Timber Trade in the Eighteenth Century.» The Economic History Review 8, no. 1 (1955): 62–74.

Kiil, Alf. Arkivkunnskap: Statsarkiva. [Oslo]: Universitetsforlaget, 1969.

Kitchin, R. The Data Revolution: Big Data, Open Data, Data Infrastructures and Their Consequences. SAGE Publications, 2014.

O’Brien, Patrick. «Historiographical Traditions and Modern Imperatives for the Restoration of Global History.» Journal of Global History 1, no. 01 (2006): 3–39.

Møller, A. M: «Kongerigske toldregnskaber fra det 18.de århundret», Fortid og Nutid, bd. 26, s. 86–103

Ragnhild, Hutchison. «Endringer i den norske tømmerproduksjonen og europeiske markeder – ca. 1780–1840.» Historisk tidsskrift, no. 02 (2015): 205–28.

Rodin, Nora Sophie. «‘Mitt skip er lastet med...’ Skippere fra Nedenes i norsk sjøfartshandel 1782–1786.» 2016.

Trentmann, Frank. Empire of Things: How We Became a World of Consumers, from the Fifteenth Century to the Twenty-First. Penguin UK, 2016.

1Fladby, Rolf og Harald Winge, Vi tar EDB i bruk. Tekst- og databehandling i lokalhistorisk arbeid, NLI, 1989; Carlsen, Nina Hveem og Ståle Dyrvik: EDB i ættesogearbeid, NLI, 1987: Tingbokprosjektet: http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/
2Annikken Johansen, Silje Lindebrekke, Nora Rodin, Susann Holmberg og Håvard Kongsrud.
3Hutchison, Ragnhild, «Christianias fremvekst og Bergens relative stagnering – i lys av hendelsene i 1814», i Ida Bull og Jakob Maliks (red.), Riket og regionene. Grunnlovens regionale forutsetninger og konsekvenser, Akademika, Oslo 2014.
4Sparebankstiftelsen, Bergesenstiftelsen, Eckbos legat, Oslo maritime stiftelse, Stiftelsen Skoleskipet Tordenskiold, Kontaktrådet for kyst- og fiskerimuseer, Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS, Norsk kulturråd og Proforsk ved Norges forskningsråd.
5For å se og laste ned utstillingen Det sanselige 1700-tallet, se: http://toll.lokalhistorie.no/utstilling For oversikt over formidling, se: http://toll.lokalhistorie.no/resultater.
6C.A. Bayly, The Birth of the Modern World, 1780–1914: Global Connections and Comparisons (Blackwell Oxford, 2004); Ronald Findlay and Kevin H. O'Rourke, Power and Plenty: Trade, War, and the World Economy in the Second Millennium(Princeton, N.J.: Princeton University Press, 2007). Maxine Berg, «In Pursuit of Luxury: Global History and British Consumer Goods in the Eighteenth Century,» Past & present 182, no. 1 (2004). 2004; Patrick O’Brien, «Historiographical Traditions and Modern Imperatives for the Restoration of Global History,» Journal of Global History 1, no. 01 (2006).; J. Baten, A History of the Global Economy (Cambridge University Press, 2016).; Frank Trentmann, Empire of Things: How We Became a World of Consumers, from the Fifteenth Century to the Twenty-First (Penguin UK, 2016).
7For eksempel Nina Ellinger Bang and Knud Korst, Tabeller over Skibsfart Og Varetransport Gennem Øresund 1661–1783 Og Gennem Storebelt 1701–1748 : Udarbejdede Efter De Bevarede Regnskaber over Øresundtollen Og Bælttolden : 1 : Tabeller over Skibsfarten, vol. 1, Tables De La Navigation (København: Gyldendalske Boghandel, 1930). Eksempler på analyser som har benyttet disse er: RG Albion, «Forests and Naval Power,» (Cambridge, Mass., Harvard, 1926).
8R. Kitchin, The Data Revolution: Big Data, Open Data, Data Infrastructures and Their Consequences(SAGE Publications, 2014).
9The 18th century trade network: https://toflit18.hypotheses.org/; Duanaire: http://www.duanaire.ie/dbases/trade_ireland/; The Sound toll register http://www.soundtoll.nl/index.php/en/; the Italian National Bank http://www.bancaditalia.it/statistiche/tematiche/stat-storiche/stat-storiche-microdati/index.html; TOFLIT18 http://toflit18.hypotheses.org/1
10Nora S. Rodin, «’Mitt skip er lastet med ...’. Skippere fra Nedernes i norsk sjøfartshandel 1782–1786». Masteroppgave 2016, UiO; Hutchison Ragnhild, «Endringer i den norske tømmerproduksjonen og europeiske markeder – ca. 1780–1840,» Historisk tidsskrift, no. 02 (2015).; Ragnhild Hutchison, «Christianias fremvekst og Bergens relative stagnasjon – i lys av hendelsene i 1814,» in Grunnloven og regionene (2013).
11For eksempler se bl.a.: Loic Charles og Guillaume Daudin «Eighteenth-century International Trade statistics. Sources and methods», Revue de l'OFCE, 140, Paris, 2015.; Holm, P. Kystfolk. Kontakter og Sammenhænge over Kattegat og Skagerrak, 1550–1914 (Esbjerg, 1991).; H. V. Bowen, «Sinews of Trade and Empire: The Supply of Commodity Exports to the East India Company During the Late Eighteenth Century,» The Economic History Review 55, no. 3 (2002).
12Knut Johannessen, Ole Kolsrud, and Dag Mangset, Håndbok for Riksarkivet(Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1992)., s. 70–71.
13Alf Kiil, Arkivkunnskap: Statsarkiva([Oslo]: Universitetsforlaget, 1969)., s. 205.; Hans-Jørgen Jørgensen, Norsk Tollvesens Historie. Fra middelalderen til 1814 (Oslo: Tolldirektoratet, 1969).
14Nakken, Alfhild (red); Generaltollkammeret, tollregnskaper 1605–1812, Katalog, Riksarkivet, 2002 (utarbeidet av Valborg Sønstevold, utgitt 1942), s. i–iii.
15Nakken, Alfhild (red); Generaltollkammeret, s. i–iii.
16Nakken, Alfhild (red); Generaltollkammeret, s. v.
17Nakken, Alfhild (red); Generaltollkammeret, s. i–xiii..; Kiil, Arkivkunnskap: Statsarkiva., s. 205–8; Johannessen, Kolsrud, and Mangset, Håndbok for Riksarkivet. s. 70–71.
18Mykland, Liv; Håndbok for brukere av statsarkivene, Riksarkivarens skriftserie 19, Universitetsforlaget, Oslo, 2005, s. 70–74.
19Den landveise handelen ble ført i konsumpsjonsregnskapene. Disse har ikke summariske lister, og har derfor ikke vært mulige å gjøre tilgjengelig på samme måten.
20Rasch, A.: Dansk toldpolitik 1760–97, Aarhus 1955: Kap. 7 og 8.; H. S. K. Kent, «The Anglo-Norwegian Timber Trade in the Eighteenth Century,» The Economic History Review 8, no. 1 (1955).
21Rasch, Dansk toldpolitikk. 267.
22Jørgensen, Norsk Tollvesens Historie. Fra Middelalderen Til 1814. s. 358.
23Rasch, Dansk toldpolitik, s. 212.
24Ståle Dyrvik, Norsk Økonomisk Historie 1500–1970 (Bergen: Universitetsforlaget, 1979)., s. 103; Nora Sophie Rodin, «‘Mitt skip er lastet med...’ skippere fra Nedenes i norsk sjøfartshandel 1782–1786,» (2016)., s. 18–19.
25Prosjektet har bl.a. funnet at de spesifiserte summariske inngående listene for Trondheim 1794 i all hovedsak er direkte avskrifter av de samme listene i 1792.
26Rasch, Dansk toldpolitik s. 41–2, 271.
27http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Oppgjeld
28Totalt er det 8 500 standardiserte varenavn (16 228 ustandardiserte) og 492 standardiserte stedsnavn (2376 ustandardiserte).
29Dette gjelder særlig for år der tollbøkene har blitt kassert, og de summariske vare- og skipsanløpslistene har blitt bevart blant løse og dokumenter og legg.
30Prosjektet benytter samme mal for feilmelding og retterutiner som det engelske prosjektet Old Baily (https://www.oldbaileyonline.org/ ). Alle innspill med korrigeringer gjennomgås en gang i året, og rettinger gjøres da.
31Møller, A.M: «Kongerigske toldregnskaber fra det 18.de århundret», Fortid og Nutid, bd. 26, s. 86–103.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon