Heimens redaksjon har som ambisjon å lage enkelte temanumre der vi får flere historikere til å utforske og fordype seg i det samme stoffet. Målet er at et emne skal belyses fra en rekke posisjoner og perspektiver, med ulike teoretiske, metodiske og/eller empiriske innganger. Én idé til et slikt tema har vært å utforske forholdet mellom sted og kjønn, altså å studere hvordan kjønn har betydning for forminga av sted/lokalitet – og omvendt.

Begrepet sted kan forstås på ulike måter: som en konkret plass og som materialitet, som relasjoner og grenseoverskridende nettverk og som kulturelt uttrykk og idé. Uansett begrepsinnhold vil det lett være kjønnete betydninger og assosiasjoner knyttet til det. I dette nummeret har vi fått to historikere til å utforske slike spørsmål nærmere: Ida Bull og Knut Dørum.

Forholdet mellom sted og kjønn er behandlet i flere sammenhenger i norsk historie. Både Bull og Dørum tar opp hvordan skillet mellom offentlig og privat sfære utvikler seg og får betydning i nyere tid, ved at menn og mannlighet er blitt forbundet med det offentlige, mens det private i større grad er blitt forbundet med kvinner og kvinnelighet. Menn har hatt arbeidsoppgaver som trakk dem vekk fra hjemmet, mens kvinner i større grad har vært stedbundne. Et eksempel er arbeidet på en gård, der kvinnene lenge hadde ansvaret for huset, hagen og dyrene i fjøset, mens mennene var forbundet med åker, eng, skog og fiske; arbeidsoppgaver som foregikk lenger unna heimen. Men skillelinjene har likevel ikke vært absolutte, og rollene har også vært utformet slik at menn og kvinner til dels har kunnet erstatte hverandre ved behov.

Ida Bull peker i sin artikkel på at historiefaget ofte har fokusert på bevegelsen bort, på stedene utenfor hjemmet. Hun stiller spørsmål ved om det har bidratt til at kvinnene lettere faller ut av historia. For å unngå det må vi også studere nærmere hva som foregår på stedet, samt hvordan det stedlige og bevegelsen til og fra stedet henger sammen og er forbundet med kjønnsstrukturer, hevder Bull.

Knut Dørum hevder i sin artikkel at offentligheten i Norge ble stadig mer maskulinisert utover på 1800-tallet, før nye tolkninger av kvinnerollen brøytet seg fram og utfordret et patriarkalsk samfunn mot slutten av århundret. Men også Dørum peker på forhold som modererte disse hovedmønstrene, særlig knyttet til forskjeller mellom by og land og mellom ulike sosiale klasser. Etter hvert vokste det fram en større kvinnelig halvoffentlighet, der kvinners tradisjonelle omsorgsoppgaver ble knyttet til foreningslivet innenfor misjons-, sanitets- og husmorforeninger.

Disse to artiklene bidrar akkurat slik god forskning og forskningsformidling skal, til å forme nye spørsmål, skape nysgjerrighet og gi lyst til å vite mer. Vi håper derfor at dette er opptakten til en bredere utforskning av temaet «sted og kjønn». Redaksjonen tar gjerne imot flere artikler som tar opp dette temaet senere.

Men denne utgaven av Heimen har også flere andre artikler. I artikkelen «Tre broer i Trøndelag» skriver Morten Sylvester, Lars Steinvik og Øyvind Ødegård, alle fra NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, om brobygging i middelalderen. Brobygging hadde en praktisk funksjon for å lette samferdselen over land og vann, men var også forbundet med symbolske handlinger. Å bygge bro ble sett på som en fromhetshandling og en botsgjerning; brobygging i livet kunne være med på å lette overgangen til døden. De tre forfatterne tar utgangspunkt i arkeologiske undersøkelser av Elgeseter bro i Trondheim, bro og palisade ved Steinvikholmen ved Skatval, Nord-Trøndelag, og brokar over Driva i Oppdal, Sør-Trøndelag. I artikkelen diskuterer de konstruksjon, funksjon, dateringer osv. for de tre broene. Brobygging koples til den framvoksende statsmakten, ved at bygginga var sentralt regulert. Ansvaret var imidlertid plassert hos bøndene i herredene. For Trøndelags del ser kongen og erkebiskopen ut til å ha vært viktige aktører bak det som skjedde i transportsektoren i middelalderen.

En annen type kulturminner blir behandlet i artikkelen ««Bygdeborger» – en kulturminnekategori til begeistring og besvær». Artikkelen er skrevet av Alma Elizabeth Thuestad, Jan Brendalsmo, May-Liss Bøe Sollund og Torgrim Sneve Guttormsen. Bygdeborg er en term som her til lands beskriver det som tradisjonelt har blitt tolket som forhistoriske forsvarsverker. Disse monumentenes opphav og funksjon har i de senere årtier vært et debatt-tema, siden registreringer viser at det denne termen beskriver, omfatter en lang rekke arkeologiske og topografiske trekk som er å finne i mange ulike landskap. Likevel er dokumentasjon og tolking av bygdeborger for en stor del blitt styrt av militære forklaringsmodeller. Artikkelforfatterne tilrår en større vitenskapelig innsats for å tolke hele spekteret av trekk, som muranlegg, gravminner og andre historiske og forhistoriske trekk av menneskelig aktivitet forbundet med disse høytliggende monumentene. Oppfordringen er å gå utover de begrensningene som terminologien setter ut fra en trang forklaringsmodell.

Oskar Aanmoen tar for seg én av byrdene bøndene kunne bli pålagt i tidlig-moderne tid i artikkelen «Proviantskyssen og Gjerdrums-bøndene under Den store nordiske krig». Han ser på transport av militære forsyninger til tropper i Sørøst-Norge under Store nordiske krig og hvordan de bøndene som utførte denne transporten, oppfattet denne plikten. Han tar for seg en supplikk og en høring som kom i kjølvannet av denne supplikken. Supplikken var skrevet av bøndene i Gjerdrum til stiftamtmannen i Akershus i 1719. Bønder i Sørøst-Norge ble pålagt en rekke tilleggsskatter og plikter under Store nordiske krig. Dette førte til en økning i antallet supplikker til myndighetene. Aanmoen ser på bøndenes reaksjoner med fokus på deres argumentasjon mot de offentlige byrdene i tillegg til at han undersøker hvordan deres forhold til regionale og sentrale myndigheter utviklet seg.

I seksjonen med innlegg har Heimen denne gangen to bidrag, et tilbakeblikk på norsk reformasjonsfeiring og et innspill til Humaniorameldingen.

I 2017 legges det opp til stor reformasjonsfeiring, i anledning av 500-årsjubileet for den lutherske reformasjonen. Perspektivet for neste års feiring skal være økumenisk, globalt og samtidsorientert. Steinar Supphellen ser i sin artikkel «Norsk reformasjonsfeiring. Tilbakeblikk ved inngangen til eit jubileumsår» på hvordan man har markert reformasjonsjubileet tidligere. Mens det i 1617 var Sjællandsbispen Hans Resen som stod i spissen for en feiring som skulle «Seierrigt at fastholde, hevde og værne uavkortet og ubeskaaret arven fra Luther», var det i 1817 viktig at det var en samlet norsk nasjon som sto bak feiringen. Samtidig ble det framhevet at jubileet skulle minne folk om «Religionens og Videnskabernes Gjenfødelse i Europa». Supphellens gjennomgang av de tidligere reformasjonsjubileene viser hvordan synet på reformasjonen har endret seg over de snart 500 årene som har gått siden Luther la fram sine teser mot sider ved avlatspraksisen. Planene for neste års markering ser ut til å fokusere primært på den religiøse siden ved reformasjonen. Supphellen tar til orde for å studere den bredere historiske virkninga av reformasjonen, og mener det bør legges til rette for studier med både et sentralt og et lokalt perspektiv.

Line Esborg, Ida Tolgensbakk og Audun Kjus ved Norsk Folkemuseum har med støtte av en lang rekke forskere levert innspillet «Kulturhistoriske arkiv – kunnskapsbanker for fremtiden» til Humaniorameldingen. Det oppfordres til en koordinert og samlet innsats når det gjelder digitalisering av de kulturhistoriske arkivene. Disse er per i dag fordelt på mange både små og store institusjoner i ABM-sektoren og UH-sektoren. Det en kan oppnå med mer samordning, er sikring og tilgjengeliggjøring av unik og umistelig historisk dokumentasjon både for forskning og for allmennheten. Det vil kunne gi bedre muligheter for humanister til å drive varig samfunnsdokumentasjon, og det vil gi allmennheten sterkt forbedret tilgang til å fylle samfunnsminnet med innhold.

I debattspalten tar Jan Eivind Myhre opp spørsmålet om de norske fellestunene kan regnses som landsbyer, og kommer i hovedsak til motsatt svar av det Mads Langnes gjorde i sin artikkel i Heimen 2 2016.

I seksjonen med bokmeldinger finner vi for det første Trond Bjerkås si melding av «Mod som en konge». Bøndene, makten og politikken 1800–1850. Eva Jakobsson har videre sett på boka Hager mot nord. Nytte og nytelse gjennom tre århundrer. To bøker med krigshistorisk innhold blir meldt av Anders Kirkhusmo: Operasjon Detmold. Det tyske angrepert på Trondheim 9.april 1940 og Bunkeren. Trondheim under hakekorset. Boka På liv og død – Distriktsjordmødrenes historie blir meldt av Øivind Larsen. Jon Solem har tatt for seg Fjellets kulturlandskap. Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år. Endelig presenterer vi ei melding fra Ingrid Ystgaard av Møter på Veien- kultplass gjennom 1500 år. Et maktsenter på Ringerike i eldre jernalder.

Dette er det siste hefte av tidsskriftet i dette formatet. Fra 2017 blir Heimen åpent til-gjengelig i elektronisk utgave. Alle tidsskrift som mottar publiseringsstøtte fra Norges Forskningsråd skal ha allmenn tilgang. Med Universitetsforlaget som utgiver har Heimen allerede siden 2012 vært å finne i elektronisk utgave på Idunn i tillegg til den trykte utgaven. Fra årsskiftet 2016/17 blir ikke papirtidsskriftet lenger det primære, men tidsskrifteier arbeider for å få til en parallellutgave på papir for medlemmer og interne abonnenter.

God lesing!