I dette siste nummeret i 2012 tilbys leserne en variert meny, blant annet en artikkel som drøfter muligheten for spenstige nyvinninger i formidling av lokal historie. Det er denne som innleder nummeret. Hilde Gunn Slottemo fremhever at formidling av lokalhistorie har lidd under en forventning om å tilfredsstille for mange ulike krav: å samtidig være et oppslagsverk, en lesebok og en vitenskapelig, analytisk framstilling. Oppslagsfunksjonen har dominert på bekostning av de andre, og samtidig har den gitt framstillingene det som forfatteren mener er en illusjon av realisme. Med inspirasjon fra Brecht vil hun bruke fiksjonsgrep for å gi større vekt til leseopplevelsen og samtidig gi innsikt i hva det innebærer å skrive historie.

Bjørg Seland tar for seg en ung bondepike som inspirerte og ledet en religiøs vekkelse i Telemark i 1860. Hvordan kan hennes rolle tolkes innenfor samtidens kjønnsrollemønster, hvordan påvirket vekkelsen bygdesamfunnet, hvordan agerte storsamfunnet, og hvordan ble tradisjonen formidlet til seinere generasjoner? Seland søker svar på disse spørsmål, blant annet ved henvisning til tilsvarende hendelser i andre deler av landet, men også i en felleseuropeisk tradisjon.

Holden et al. informerer om et storstilt prosjekt for å skape et befolkningsregister for hele landet i hele perioden etter 1800 og fram til opprettelsen av folkeregisteret i 1964. Norge ligger fremst i verden i denne sammenheng, takket være den gode dekning av kirkebøker som vi har. Forfatterne bruker sin presentasjon for å diskutere utfordringene ved å lenke person- og stedsopplysninger i ulike kilder, både automatisk og manuelt.

Jostein Lorås tar oss til Helgeland i tida etter 1850. Med fokus på handel og bytteforbindelsene mellom innlandet og kysten, særlig rettet mot handelshuset Meyer, setter han søkelys på sosioøkonomiske sider av «hamskiftet». Han belyser de følger den voksende «pengeøkonomien» hadde for tradisjonelle handelsformer og relasjoner, og for handelshuset Meyer spesielt. Han viser videre hvordan de tradisjonelle varene også endret karakter.

Til slutt formidler Gunhild Kværness en mindre heroisk historie fra Hedmark. Hovedaktøren i hennes artikkel er en drapsmann. Med utgangspunkt i prosessen mot ham, belyser Kværness den politiske og etiske debatt om dødsstraff mot slutten av 1800-tallet.

Redaksjonen har gleden av å presentere bokmeldinger som gjenspeiler det mangfoldet av temaer som utgjør lokalhistoriens interessefelt. Her meldes bøker om et lokalsamfunn, om en offentlig stilling av særlig betydning for lokalsamfunn, om et lovområde av særlig relevans for landskapsutvikling, om migrasjon og framvekst av norske lokalsamfunn i andre land, om markedet som knytter lokalsamfunn til global økonomi og om ære, et begrep som gjennom tusen år har vært av grunnleggende viktighet for opprettholdelse av lokalsamfunn.

Redaksjonen har derimot ingen glede av å melde at Heimens trofaste redaksjonssekretær i nærmere et kvart århundre, Jostein Molde, har bestemt seg for å slutte. Jostein har holdt skipet oppe gjennom skiftende redaksjoner. Med sine kunnskaper, sitt kontaktnett, sin evne til å holde oversikt og styre uregjerlige bidragsytere mot nådeløse frister fire ganger om året, og med et ukuelig humør, har han vært hjerte og sjel i tidsskriftet. Vi er sikre på at alle som har nytt godt av Josteins arbeid, vil slå seg sammen med oss i å beklage hans avskjed og ønske ham alt godt i framtiden.

Noen av våre lesere vil også vite at Heimen har slitt økonomisk. Av forskjellige grunner mistet vi den bevilgningen vi før fikk årlig fra Norges forskningsråd. Derfor ble det satt i gang en nasjonal dugnad for å berge utgivelsen av årets hefter, og vi kan konstatere at oppslutningen har vært gledelig stor. Heftene 2, 3 og 4 har vært støttet av institutter ved høgskoler og universiteter, av ett enkeltstående prosjekt, og av andre. Hvem disse er, står på omslagsside 2 i de nevnte heftene. Vi takker hjertelig for støtten, og vi takker også Nasjonalt fagråd for historie ved styrelederen for hans medvirkning! Utgivelsene for 2013 ser nå ut til å være reddet, takket være støtte fra bl.a. Forskningsrådet.