Norgesgården – et spesialnummer

Velkommen til et utvidet nummer av Heimen, et hefte med spesialartikler om bare ett emne. Det dreier seg om norske museumsgarder – definert som garder forvaltet av ulike museer – og disse gardenes omliggende areal – kulturlandskapet. Dette siste er noe nytt.

Gardene i Norge er på en måte landets eldste bedrifter. Det er derfor ikke underlig at det på forskjellige måter er blitt søkt å ta vare på det som fins av spor fra eldre faser i landbrukets utvikling. Det fins mange museer med et gardstun, gjerne bestående av en samling bygninger samlet fra forskjellige steder og fra ulike perioder, museer av typen Norsk Folkemuseum. Disse er altså ikke autentiske i den forstand at det dreier seg om bevaring av en eksisterende gard. Andre vil ha en kjerne av en opprinnelig gard med et visst supplement av andre bygninger.

Når en nå prøver å bevare ikke bare et autentisk gardsmiljø, men også tilhørende marker, betyr det en heving av ambisjonsnivået fra tun til komplette gardsbruk. De nye mål må sees mot en dobbel bakgrunn: på den ene siden de ganske dramatiske endringene i norsk landbruk og gjengroingen av bygdene – og på den andre siden museumsreformen – den store sammenslåingen i museumssektoren. Et mål med denne var å skape sterkere fagmiljø og få de ansatte til å publisere mer, noe vi ser eksempel på her.

Å kartlegge og eventuelt gjenskape det gamle kulturlandskapet er en formidabel oppgave. Det er noe mer enn å ta vare på vanlige faste kulturminner. Det som foreligger i dette nummeret, er bl.a. en tverrfaglig innsats for å belyse landskapsendringene. Gjennom redaksjonens bruk av fagfeller har vi forsøkt å gjøre enkeltstudiene til noe mer enn vanlige gårdshistorier, noe som også de mer generelle artiklene bidrar til.

De mer eller mindre komplette gardene som er overtatt, er et relativt nytt fenomen i de siste tiårene. Løsningen noen steder har blitt å lage friluftsmuseum. Men det er også gjort forsøk på å drive deler av kulturlandskapet på eldre vis. Dette er både arbeids- og ressurskrevende. Det et familiebruk før skaffet av arbeidskraft, må nå erstattes med offentlig ansatte, og da kommer ting som arbeidstid og arbeidsmiljølov inn i bildet.

De seks museumsgardene som presenteres her, representerer ikke noe tverrsnitt av norske garder, knapt nok er de representative for sin region. Flere er mer spesielle enn typiske. Havrå på Osterøy var en brattlendt fjordgard på kysten. Dette klyngetunet, som vi har valgt som forside, ble nylig presentert i bladet til landets største fergerederi, Fjord1, og nettopp under tittelen A unique peek into yesteryear – en unik titt inn i svunne år.

Vi takker kulturlandskapsprosjektet, som både er bidragsytere til og sponsor for dette heftet, og en særlig takk går til Ingvild Austad og miljøet i Sogndal for samarbeidet.

Selv om dette er et spesialnummer, har vi funnet plass til noen bokmeldinger, et felt vi legger stor vekt på. Vi takker forfattere og meldere, som stadig skaffer oss faglig påfyll.