Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
God helse
Kunnskap for framtidens kommunehelsetjeneste
Marianne Hedlund , Kari Ingstad & Aud Moe (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 9-19)
av Marianne Hedlund, Kari Ingstad & Aud Moe
SammendragEngelsk sammendrag

Flere pasienter med komplekse behov, kombinert med mangel på fagpersonell, vil i årene som kommer, medføre et større press på kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne boka bidrar til nye tenkemåter, løsninger og organisering for å møte noen av disse utfordringene. Målet er å bedre kunnskapsgrunnlaget og bidra til kunnskapsbasert helsehjelp. Dette kapitlet drøfter utfordringer og kunnskapsbehov i kommunale helsetjenester, og argumenterer for mer forskning for å utvikle tjenestene framover.

Patients with complex needs, combined with a lack of professional staff, will put pressure on municipal health and care services. Here, problems, challenges and solutions in the services are highlighted. The purpose is to improve more knowledge base and contribute to knowledge-based health care. The chapter discusses knowledge needs and challenges in this under-prioritized field of knowledge. The responsibilities in these municipal services are complex, and more research is needed to know how they will be developed in the future.

Åpen tilgang
2. Taus kunnskap og usynlig arbeid i profesjonspraksis
Et teoretisk/filosofisk essay med eksempler fra sykepleiepraksis
(side 20-44)
av Bodil Aarmo Brenne
SammendragEngelsk sammendrag

Profesjonsutøvere møter en virkelighet med behov for helhetlige tilnærminger. Det kreves oppdatert kunnskap fra ulike parter og samhandling mellom disse. Kunnskapsoverføring er et komplekst område, her inkluderes også en taus kunnskapsdimensjon som kan være vanskelig å formidle til andre i samhandlingsfeltet. I essayet belyses hvordan taus kunnskap kan forstås teoretisk, og hvordan både taus kunnskap og usynlig arbeid framstår i sykepleieprofesjonen, med mål om en individuell tilpasset sykepleie.

Professionals face a reality with a need for holistic approaches. Updated knowledge from different parties and interaction between these is required. Transmission of knowledge seems complex, this also includes a dimension of tacit knowledge that can be difficult to convey to others in the field of interaction. The essay sheds light on how tacit knowledge can be understood theoretically, and how both tacit knowledge and invisible work can appear in the nursing profession, with the goal of an individually tailored nursing.

Åpen tilgang
3. Kunnskap og vilje, men uten myndighet?
Sykepleieres erfaringer med samhandling om legemiddelgjennomgang hos hjemmeboende eldre
(side 45-67)
av Siri Andreassen Devik, Johanne Alteren & Rose Mari Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Fokusgruppeintervjuene i denne studien viste at hjemmesykepleiere erfarer å ha kunnskap og vilje, men liten myndighet i tverrfaglig legemiddelgjennomgang for hjemmeboende eldre. Data ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse og resulterte i to hovedkategorier med tilhørende underkategorier: Aktørenes ansvar og oppgaver (sykepleieren, legen, farmasøyten) og Organisasjonens betydning for samhandlingen (ledelse, kommunikasjon og logistikk, rutiner og retningslinjer, tid og bemanning).

The focus group interviews in this study showed that homecare nurses experience having knowledge and will, but little authority in interdisciplinary drug-reviews for elderly people living at home. The content analysis resulted in two main categories with seven subcategories: The actors' responsibilities and tasks (nurse; doctor; pharmacist) and the Organization's significance for the interaction (management; communication and logistics; routines and guidelines; time and staffing).

Åpen tilgang
(side 68-92)
av Gørill Haugan
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet er basert på to sett med empirisk datamateriale som representerer 390 eldre i 77 norske sykehjem. Ni hypoteser om pleier–pasient-interaksjonens direkte sammenheng med dimensjoner som fremmer velvære blant eldre i sykehjem, testes. Funnene indikerer at pleier–pasient-interaksjonen fremmer opplevelse av sammenheng, mening i livet, livsglede, håp og self-transcendence, og dermed velvære og helse. Helsefremming i sykehjem bør baseres på kunnskap om salutogenese og patogenese som anvendes integrert.

This chapter is based on two empirical data materials representing 390 elderly people in 77 Norwegian nursing-homes. Nine hypothesized associations between nurse–patient interaction and dimensions highly correlated with well-being were tested. Nurse-patient interaction promotes sense-of-coherence, meaning-in-life, joy-of-life, hope and self-transcendence, and thereby wellbeing and health. Health-promotion in nursing-homes develops from an integrated perception of salutogenesis and pathogenesis.

Åpen tilgang
(side 93-114)
av Daniela Lillekroken
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for økt forskningsinteresse innen demensomsorgen er det fortsatt lite kunnskap om hvordan salutogen omsorg kan anvendes, og hvordan den påvirker kvaliteten på omsorgen som ytes for personer med demens. I denne studien presenteres funn fra en sekundæranalyse av originale kvalitative data fra en tidligere studie. Funn presentert i dette kapittelet viser hvordan Slow nursing kan være en salutogen tilnærming som kan forbedre kvaliteten på omsorgen som ytes til personer med demens.

Despite a growing body of research literature within dementia care, research concerning salutogenic care and how it affects the quality of care provided to people with dementia is still scarce. In this study, findings from secondary analysis of original qualitative data from a former study are presented. Findings presented in this chapter show how Slow nursing embodies a salutogenic approach, which may improve the care quality provided to people with dementia.

Åpen tilgang
6. Forebyggende hjemmebesøk til eldre
Fokus på mestring, mening og trivsel i hverdagen
(side 115-133)
av Hanne C. Johnsen, Aud E. Evensen & Hildfrid V. Brataas
SammendragEngelsk sammendrag

Sentrale føringer peker på behov for forebyggende helsetjenester for eldre. Forebyggende hjemmebesøk er et tiltak i så henseende. Kapitlet bruker beskrivende og fortolkende essay som belyser forebyggende hjemmebesøk (FHB). Det benyttes ulike FHB-modeller der tjenesten er implementert. Vi ser muligheter for mer personsentrert praksis, brukermedvirkning i forskning og samarbeid med den aldrende befolkningen om forebyggende tiltak.

Norwegian politics point to the need for preventive health services for the elderly. In this regard, «preventive home visits» (FHB) is a measure. The chapter uses descriptive and interpretive essays that focus on FHB. Different FHB models are used where the service is implemented. More person-centred practice, user participation in research, and collaboration with the aging population on preventive measures are recommended.

Åpen tilgang
(side 134-167)
av Jorunn Bjerkan & Lisbeth Uhrenfeldt
SammendragEngelsk sammendrag

Studien belyser hvilken rolle begrepet «verdighet» har i vitenskapelige tekster relatert til e-helse og velferdsteknologi. Litteraturstudien er influert av metoden «scoping review». Vi inkluderte 27 tekster. Ni omhandlet verdighetsbegrepet, 18 nevnte begrepet. Vi fant lite evidensbasert kunnskap om koblingen verdighet og e-helse eller velferdsteknologi. Flere studier kreves for å belyse verdighetsbegrepet og nærliggende begreper og deres sammenheng med e-helse og velferdsteknologi.

The study focuses on the role of the concept of dignity in scientific texts related to e-health and welfare technology. This literature study is influenced by the "scoping review" as method. We included 27 texts. Nine treated the dignity as a concept while 18 just mentioned it. We found little evidence-based knowledge about the connection between dignity and e-health or welfare technology. More studies are required related to dignity and related concepts and their connection with e-health and welfare technology.

Åpen tilgang
(side 168-183)
av Kari Ingstad & Betty-Ann Solvoll
SammendragEngelsk sammendrag

En analyse av 18 dybdeintervju med ansatte i sykehjem viser at langvakter medfører et tydelig skille mellom jobb og fritid; i arbeidsperioder står jobb i fokus, og det sosiale livet er begrenset. I friperioder har ansatte fleksibilitet til å dyrke interesser og være sammen med familie. Langvakter gir mindre tid brukt på pendling, og forutsigbar arbeidstid og lønn. Studien konkluderer med at lange vakter for noen kan gi en bedre balanse mellom jobb og familie.

An analysis of 18 in-depth interviews with nursing home staff shows that extended shifts lead to a clear separation of work and leisure. During work periods, work is in focus and social life is limited. During periods of free time, staff have the flexibility to cultivate their interests and be with their family. Longer shifts mean less time spent on commuting, and predictable working hours and pay. The study concludes that for some healthcare workers extended shifts can lead to a better work-life balance.

Åpen tilgang
(side 184-204)
av Betty-Ann Solvoll & Kari Ingstad
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapitlet er en litteraturstudie om sykepleieres opplevelse av travelhet. Hensikten er å beskrive og reflektere over helse- og omsorgspersonells erfaringer med travelhet i arbeidshverdagen. Å være travel kan oppleves forskjellig, men fører lett til frustrasjoner og dårlig samvittighet. En systematisk granskning av helsepersonells erfaringer med travelhet kan bidra til nye tenkemåter, løsninger og organisering i kommunal helse og omsorg, for bedre håndtering av travle arbeidsdager.

This chapter is based on a literature review. The purpose is to describe healthcare personnel’s experiences of being busy, in order to develop coping strategies. Busyness is mainly experienced as a discomfort of «not having done enough». First and foremost, busyness is experienced emotionally exhausting. Interestingly, busyness seems to be an individual struggle, even though health service enterprises are a collective matter.

Åpen tilgang
10. Søkelys på hverdagsrehabilitering
En tenkning og praksis av betydning for medvirkende eldre?
(side 205-225)
av Aud Moe, Marianne Hedlund & Hildfrid V. Brataas
SammendragEngelsk sammendrag

I dettet kapittelet problematiser vi hverdagsrehabilitering overfor hjemmeboende eldre og hvilke utfordringer som er fremtredende. Vi belyser og diskuterer særlig utfordringer knyttet til medvirkning, samhandling, personsentrert praksis og tverrfaglige tjenester. Vi diskuterer også konsekvenser for arbeidslivskultur i hjemmebaserte tjenester som ofte preges av omsorg og pleie. Behovet for mer forskning kommer frem.

This chapter problematizes and discusses everyday-rehabilitation service in regard to elderly persons living at home and what challenges are prominent. We highlight and discuss challenges related to participation, collaboration, person-centered practice, and interdisciplinary services. We also discuss consequences for working life culture in home-based services that are often characterized by care and nursing. The need for more research emerges.

Åpen tilgang
(side 226-244)
av Unni Karin Moksnes
SammendragEngelsk sammendrag

Kapittelet undersøker betydningen av opplevelse av sammenheng som mestringsressurs relatert til stress, psykisk helse og tilfredshet med livet hos ungdom, basert på seks ulike empiriske delstudier i to tverrsnittsutvalg av ungdom i alderen 13−18 år. Kapittelet diskuterer hvilke implikasjoner funnene og det salutogene perspektivet har for folkehelsearbeid i skolen, der skolehelsetjenesten inngår som en viktig tjeneste i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet.

The chapter investigates the role of sense of coherence as a coping resource in relation to stress, mental health, and satisfaction with life in adolescents, based on six empirical studies from two cross-sectional samples of adolescents 13−18 years. The chapter discusses the implications of the results and the salutogenic perspective for public health work in school, where school health services have an important role in the cross-sectorial public health work.

Åpen tilgang
(side 245-259)
av Vibeke Berg Forås & Aud Moe
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med kapitlet er å beskrive hvordan forskning blir formidlet og anvendt, og hvilke faktorer som påvirker anvendelsen av ny evidensbasert kunnskap i klinisk praksis for å forbedre kvaliteten i tjenestene til pasienter og brukere. Viktige spørsmål i den sammenheng er: Hvorfor og hvordan formidles ny kunnskap? Hva påvirker anvendelsen? Hva betyr det å arbeide kunnskapsbasert? Hvordan skape gode fagmiljø som anerkjenner og anvender kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid?

The purpose of the chapter is to describe how research is disseminated and applied as well as factors that influence the application of new evidence-based knowledge in clinical practice to improve the quality of services to patients and users. Important questions in this context are: Why communicate knowledge and how is new knowledge disseminated? What affects whether knowledge is implemented and what does it mean to work knowledge-based? How to create a good professional municipal environment?

Denne boka henvender seg til forskere, helseprofesjoner, ledere og beslutningstakere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som et bidrag til å utvikle bedre helse- og omsorgstjenester.

 

Kommunale helse- og omsorgstjenester har i en årrekke vært et underprioritert kunnskapsfelt, samtidig som tjenestene pålegges stadig flere og mer komplekse arbeidsoppgaver som stiller store krav til samhandling og kunnskapsgrunnlag. Boka retter søkelyset mot disse utfordringene og presenterer resultatene fra ny forskning på hvordan kommunale helse- og omsorgstjenester fungerer, og hvor utfordringene ligger og vil ligge i årene framover.

 

Initiativet til boka kommer fra forskningsgruppa Community Care (COMCARE) og Senter for omsorgsforskning (SOF) ved Nord universitet. Flere av forfatterne arbeider ved Nord universitet. I tillegg er det bidragsytere fra NTNU, OsloMet, Høgskolen i Molde og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.
Marianne Hedlund

Marianne Hedlund har ph.d. i medisinsk sosiologi fra Lund universitet i Sverige. Hun er ansatt som professor ved Nord universitet og NTNU. Hun har publisert i ulike felt av helsevitenskapen og har bl.a. vært hovedredaktør i ett internasjonalt tidsskrift for Francis & Taylor.

Kari Ingstad

Kari Ingstad er professor i sosiologi ved Nord universitet. Hun er utdannet sykepleier, har hovedfag i sosiologi og doktorgrad fra NTNU. Hennes forskning omfatter blant annet temaer knyttet til arbeidstidsorganisering, innovasjon og samhandling.

Aud Moe

Aud Moe er utdannet geriatrisk sykepleier med hovedfag og doktorgrad i helsevitenskap. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Nord universitet. Hennes forskning omfatter blant annet temaene kronisk syke eldre, eldreomsorg, etikk og rehabilitering.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon