Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn
Berit Gullikstad , Guro Korsnes Kristensen & Turid Fånes Sætermo (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 1-10)
av Berit Gullikstad, Guro Korsnes Kristensen & Turid Fånes Sætermo
Åpen tilgang
(side 11-39)
av Turid Fånes Sætermo, Berit Gullikstad & Guro Korsnes Kristensen
SammendragEngelsk sammendrag

Kapittelet gir en introduksjon til det omfattende og komplekse forskningsfeltet integreringsstudier. Det gjør rede for hvordan integreringsbegrepet har skiftet politisk innhold over tid, og hvordan det har blitt diskutert og kritisert i forskning. Samtidig argumenterer kapittelet for at begrepets utydelighet nettopp bidrar til å gjøre det meningsfullt for mange som et ord for erfaringer, praksiser og forståelser knyttet til det å innlemme nykommere i et samfunn. Kapittelet peker på fruktbarheten av å utforske den meningsproduksjonen som knyttes til ordet integrering, og av å studere dette lokalt, der integreringsprosessene finner sted. Med utgangspunkt i bokas øvrige kapitler viser forfatterne frem noe av det mangfoldet i forståelser som preger både begrepet og fenomenet integrering, før de avslutningsvis argumenterer for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

This chapter provides an introduction to the extensive and complex field of integration research. It explains the concept’s shifting political content over time and lay out some of the critical discussions around its value as an analytical concept. At the same time, the chapter argues that the concept’s lack of clarity contributes to making it meaningful for many people, as a word that captures experiences, practices and understandings related to incorporating newcomers into society. The chapter points to the value of exploring how the concept is interpreted and given meaning in the local communities where integration processes unfold. Drawing on the other chapters in the book, the authors show the diverse understandings of integration as a concept and a phenomenon in Norwegian local communities and argue that integration has become a cultural value associated with being a good citizen and a good local community.

Åpen tilgang
(side 40-63)
av Berit Gullikstad & Guro Korsnes Kristensen
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet studerer den offentlige samtalen om integrering, slik den utspiller seg i noen rurale midtnorske lokalsamfunn og regioner gjennom nyhetsoppslag i lokalaviser og intervjuer med ordførere. Et gjennomgående budskap i materialet er at de aktuelle lokalsamfunnene framstilles som stadig mer mangfoldige, noe som tilskrives innvandring, og at en slik utvikling oppleves som ønsket. Kapitlet analyserer hva som ligger i denne selvforståelsen, og hvilke oppfatninger av gode og problematiske forskjeller som følger av dette. Kapitlets hovedfunn er imidlertid at det i det offentlige snakket om mangfold skapes et tydelig hierarkisert skille mellom majoritet og minoritet, hvor innvandrere låses fast i en utenforposisjon. Mangfoldet trer slik fram som en beskrivelse og stadfesting av tilsynelatende urangerte forskjeller heller enn en erkjennelse av rangert ulikhet. Like fullt kan mangfoldssnakk fra sentrale aktører i lokalsamfunnet skape noen muligheter for inkludering.

This chapter explores the public debate about integration as it unfolds in some selected rural communities and regions in the middle of Norway. The data material consists of local newspapers and qualitative interviews with 13 mayors. A clear message conveyed by the newspapers and in the interviews is that the local communities are becoming more and more diverse due to immigration, and that this is a development which is both expected and welcomed. In the analyses, we investigate which ideas about good and troublesome differences are conveyed in this public diversity narrative. The chapter’s main finding is that the notions of diversity that we have identified have certain limits in regard to what differences are seen as relevant and acceptable or not, and moreover that the differences come forth as a kind of unranked variety and not as hierarchical inequalities.

Åpen tilgang
(side 64-86)
av Christian Engen Skotnes & Priscilla Ringrose
SammendragEngelsk sammendrag

Utgangspunktet for dette kapittelet er en rekke kritiske hendelser som utspant seg i en norsk småby hvor det ble utøvd vold mellom etablerte og nye innbyggere. Disse hendelsene ble i lokalmedia fremstilt som uttrykk for mislykket integrering, hvilket fikk noen unge migranter til å ta ulike grep for å snu sitasjonen. Som analysegrunnlag benytter vi intervju med de ungdommene som var involvert, hvor de forteller om både konflikten og dens etterspill. Vi argumenterer for at tre fortellinger kommer frem: fortellingen om den misforståtte innvandreren, om det opprørte lokalsamfunnet og om den gode migranten.

The starting point for this chapter is a series of critical incidents that unfolded in a small Norwegian town where violence took place between established and new inhabitants. These incidents were framed in the local media as a case of failed integration, which prompted several young migrants to take various measures to turn the situation around. The analysis is based on interviews with three young men involved in the situation, who recount both the conflict and its aftermath. We argue that three stories emerge from the data: the story of the misunderstood immigrant, of the upset local community and of the good migrant.

Åpen tilgang
(side 87-108)
av Hanne Haaland, May-Linda Magnussen & Hege Wallevik
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med kapitlet er å utfordre det vi kaller den store norske integreringsfortellingen – eller det vi med sosiologen Dorothy Smiths ord kan kalle objektiverte integreringsforståelser i dagens Norge. For å gjøre dette bruker vi innsikter og redskaper fra institusjonell etnografi, en utforskningsmetodologi opprinnelig utformet av Smith. Den viktigste empirien i kapitlet er kvalitative intervjuer med nyankomne mannlige syriske flyktninger som alle bor i en sørlandsby vi kaller Småby.

The aim of the chapter is to challenge what we, in the words of sociologist Dorothy Smith, can call objectified understandings of integration in contemporary Norway. To do this, we use insights and tools from institutional ethnography, a “method of investigating the social” originally developed by Smith. The main data in the chapter is qualitative interviews with newly arrived male Syrian refugees who all live in a city in the Southernmost part of Norway that we call Småby (Smalltown).

Åpen tilgang
(side 109-133)
av Guro Korsnes Kristensen & Turid Fånes Sætermo
SammendragEngelsk sammendrag

Den nasjonale integreringspolitikken i Norge kan sies å dra i to ulike retninger, med målet om spredt bosetting på den ene siden og målet om sysselsetting på den andre. I dette kapittelet analyserer vi intervju med offentlig ansatte integreringsarbeidere i to rurale kystkommuner med nokså forskjellig erfaring med å bosette flyktninger. Ved å sammenligne hvordan de ansatte snakker om integreringsarbeidet, viser vi hvordan lokale integreringsfortellinger skapes i spennet mellom nasjonal retorikk og stedlige forutsetninger. Videre argumenterer vi for at stedsspesifikke fortellinger om integrering ikke bare bidrar til å gjøre erfaringer med lokalt integreringsarbeid meningsfullt, men også til å skape noen bestemte forståelser av sted som gjør det teoretisk fruktbart å analysere dem som stedsproduserende. Kapittelet skriver seg slik inn i en teoretisk diskusjon om hvordan forskning kan bli bedre på å adressere den lokale kontekstens betydning for hvordan integrering blir forstått og erfart.

The Norwegian refugee integration policy can be described as two-fold, with the idea of geographically dispersed settlement on the one hand, and a strong emphasis on employment on the other. In this chapter we analyze interviews with public integration officers in two rural coastal municipalities that have very different experiences with refugee settlement. By comparing the ways in which the integration officers talk about the work that they do and the situation of the refugees who are settled in the municipality, we show that local narratives about integration are produced at the crossroad between national rhetoric and place-based circumstances. Moreover, we argue that these place-based narratives are not only sense-making but also place-making, in the sense that they inform understandings of what kind of place this is and can be. By drawing on this notion of place-making narratives, the chapter feeds into theoretical discussions about local context in integration research.

Åpen tilgang
(side 134-155)
av Angelina Penner
SammendragEngelsk sammendrag

Ved bruk av tematisk narrativ analyse av utvalgte intervjuuttalelser hevder jeg at tilsynelatende banale uttalelser om dugnad problematiserer aspekter ved livet i et norsk lokalsamfunn, samtidig som at de også brukes som en ramme for å evaluere integrering av flyktninger. I tre analytiske trinn trekker jeg ut to overordnede temaer – (a) den gode borgeren og (b) den flinke flyktningen – og argumenterer for at de forholder seg til ideen om homogenitet og til underliggende rasialisering.

Employing a thematic narrative analysis of selected interview statements, I argue, that seemingly mundane statements about dugnad, problematize aspects of life in a Norwegian local community, while they simultaneously are used as a frame to evaluate “successful” integration of refugees. In three analytical steps I deduct two overarching themes, namely (a) the good citizen and (b) the good refugee and argue that they relate to the fundamental idea of homogeneity and underlying racialization.

Åpen tilgang
(side 156-179)
av Jakub Stachowski & Bente Rasmussen
SammendragEngelsk sammendrag

Etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007 kom arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa til Norge og bosatte seg i norske distriktskommuner. Kapitlet utforsker integreringsprosessene i rurale områder basert på dybdeanalyse av migrasjonshistorien til en polsk familie bosatt i en kystkommune. Det viser hvordan «vellykket» integrering i lokalsamfunnet er et resultat av komplekse forhandlingsprosesser som foregår både lokalt og translokalt. Kapitlet illustrerer hvordan innvandreres tilknytning skapes gjennom en stabil posisjon på arbeidsmarkedet, meningsfulle sosiale relasjoner med lokale beboere og translokale familiepraksiser. Det å høre hjemme på stedet man kommer til, forutsetter engasjement både fra de som kommer, og de som allerede bor der, men også av innvandrernes evne til å opprettholde forbindelsene med familien i hjemlandet. Funnene viser at innvandreres engasjement i lokalsamfunnet er en sentral komponent i integreringen, viktigere enn deres etnisitet eller nasjonalitet.

Labour migrants from Eastern and Central Europe who migrated to Norway after the EU-enlargements in 2004 and 2007 have settled in rural municipalities across the country. The chapter explores the processes of integration of migrants in rural areas through an in-depth analysis of the case of a Polish family who settled in a Norwegian coastal municipality. It shows how “successful” integration is a result of complex negotiations that take place locally and translocally. The chapter illustrates how migrants achieve integration through permanent jobs, meaningful social relations with local inhabitants and translocal relations with their family. The sense of belonging depends on active engagement of those who arrive and the locals, as well as the migrants’ ability to maintain contact with their family back home. Findings show that migrants’ engagement locally is an essential component of integration, more important than their ethnicity or nationality.

Åpen tilgang
(side 180-202)
av Hanne Haaland, May-Linda Magnussen, Hege Wallevik & Maja Povrzanović Frykman
SammendragEngelsk sammendrag

Gitt forståelsen av integrering som en mangfoldig prosess som kan romme mange ulike praksiser og aktører, diskuterer vi integrasjon som en prosess der mennesker «sikrer sted». Vi utforsker flyktningers integreringsfortellinger, for å forstå hvilke integreringserfaringer disse rommer. Rammeverket til Penninx og Garcés-Mascareñas (2016) brukes til å analysere flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn. Gjennom disse erfaringene viser vi et mangfold av integreringsforståelser og praksiser.

While understanding integration as a diverse process embedded in a variety of practices and involving different actors, the authors of this chapter employ Penninx and Garcés- Mascareñas’ (2016) understanding of integration as a process of “securing one’s place”. The chapter points to the diversity of the ways in which integration is understood and practiced. The analysis dwells on social relations perceived as important and explores how these are linked to perceptions of integration into a local community in Southern Norway.

Åpen tilgang
(side 203-223)
av Turid Fånes Sætermo
SammendragEngelsk sammendrag

Debattene om hvorvidt man lykkes eller ikke med integrering, har ført til økt oppmerksomhet om lokalsamfunn som de stedene der integreringsprosesser faktisk utspiller seg. Det blir pekt på at lokal integreringspolitikk har andre mål enn den nasjonale, og at pragmatiske trekk ved lokal politikk gjør at den kan ha vel så stor innvirkning på integreringsprosesser. Dette kapittelet argumenterer for at integrering på lokalt nivå også bør forstås i lys av de som står i førstelinja, nemlig de ansatte i flyktningtjenestene. Ved å analysere utvekslinger mellom flyktningarbeidere i ulike kommuner på et nettbasert diskusjonsforum utforsker kapittelet vurderinger og forståelser av integreringsarbeid som former deres praksis. Analysen viser mangfoldet i lokale forståelser og praksiser, samtidig som det gjennom utvekslingene også formes noen større profesjonsfortellinger om hva integreringsarbeid er og bør være.

Debates around immigrant integration have led to increased attention to local communities as the places where integration processes unfold. It has been noted that local integration policies may have other objectives than the national-level, and that the pragmatic qualities of local policies render them more influential for processes of integration. The chapter argues that local-level integration should also be understood in the light of those who are in the front line of integration work, namely the employees in public integration services. By analysing exchanges between integration workers in different municipalities on an internet-based discussion forum, the chapter explores considerations and understandings of integration work that shape their practice. The analysis shows on the one hand the diversity of local understandings and practices, and on the other hand, how the exchanges contribute to form some larger occupational narratives about what integration work is and should be.

Åpen tilgang
(side 224-245)
av Marit Aure, Marsil Andjelov Al-Mahamid & Sirkka Seljevold
SammendragEngelsk sammendrag

Hva skjer når fremmede kvinner og menn med ulik etnisk bakgrunn broderer sammen? Gjennom fortellinger om brodering utforsker vi betingelsene for at møter kan oppstå i et deltakende kunst- og forskningsprosjekt (Beuys og Harland 2004). Vi spør hva som skjer i møter, hvilken rolle kunst kan ha, og betingelsene for at integrerende samhandling oppstår. Broderiverkstedene ses som sammenkastede midlertidige lokale samfunn (Massey 2005); kulturelle og materielle mulighetsrom som inviterer til samhandling (Aronin 2014). Broderingens rytme, materialene og broderienes uttrykk inviterer til samhandling som omgår ubehaget i møter over språk- og kulturbarrierer. Åpenheten i kunsten gir nye erfaringer når ingen etnisk gruppe dominerer. Broderingen inviterer til å snakke om forskjell som variasjon og viser hvordan samhandlingen forutsetter forskjell. Deltakerne går fra å være ukjente enkeltindivid til å inngå i fellesskap som ikke bygger på og forventer likhet og personlige relasjoner (Amin 2012).

What happens when women and men unknown to each other, with diverse ethnic backgrounds embroider together? Narratives on embroidering in this chapter explore conditions for encounters in participatory art and research (Beuys og Harland 2004). What happens in these encounters, what is the role of arts and what are the conditions for integrative interactions to occur? We see the embroidery workshops as thrown-together temporary communities (Massey 2005); cultural and material affordances that invite interaction (Aronin 2014). Embroidery rhythms, the materialities and the embroideries invite interaction across language and cultural barriers. The openness of arts offers new experiences in a group not dominated by one ethnicity. Embroidering opens spaces for difference as variation and shows how interaction presupposes differences. The participants transform from individual strangers to parts of communities neither are based on, nor requiring similarities and personal relations (Amin 2012).

Åpen tilgang
(side 246-264)
av Anniken Førde & Tone Magnussen
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Flere Farger Bodø er eitt av mange initiativ for å skape nye fellesskap i kjømda av flyktningstraumen i 2015. Kva encounters oppstår i slike prosjekt, og kva transformative potensial har dei? Gjennom sterke forteljingar om gylne augneblinkar av fellesskap på og bak scena, men også om dynamikkar som gjer samhandling på tvers vanskeleg, argumenterer vi for at etablerte samfunnsinstitusjonar har mykje å lære av slike prosjekt; Å legge til rette for fellesskap bidrar til å etablere «spaces of hope».

Flere Farger Bodø is one of many art-based initiatives to create cross-cultural interaction after the increase of refugees to Norway in 2015. What encounters take place in such projects, and what are their transformative potentials? Through stories of precious moments of community, but also of everyday structures creating segregation, we argue that established institutions have much to learn from such projects; bringing youths together in common performance, they contribute to spaces of hope.

Åpen tilgang
(side 265-290)
av Linda Dyrlid
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet utforskes sider ved polske arbeidsmigranters integreringsprosesser gjennom å undersøke tilhørighet til sted. Det empiriske grunnlaget er forskning knyttet til arbeidsmigranter som har kommet til Norge etter EU-utvidelsen i 2004. Med utgangspunkt i to utvalgte narrativer analyseres det fram hvordan tilhørighet til sted kan komme til uttrykk gjennom ulike fortellinger hvor «norsk natur», «trygghet og forutsigbarhet» og «likhet og forskjell» spiller en sentral rolle. Gjennom å analysere fortellingene som narrativ plassering kommer det fram hvordan migrantene forhandler om tilhørighet og posisjonering, og hvordan maktstrukturer, diskriminering, annetgjøring, opplevelser av likeverd eller mangel på likeverd former fortellingene om sted og tilhørighet.

This chapter explores aspects of Polish labor migrants’ integration processes by focusing on place attachment. The empirical basis is research related to migrants who came to Norway after the EU enlargement in 2004. Based on two selected narratives, the analysis address how belonging to a place can be expressed through various stories, where “Norwegian nature”, “security and predictability” and “equality and difference” is playing a key role. By analyzing the narratives as narratives of emplacement, it emerges how the migrants negotiate belonging and positioning, and how power structures, discrimination, othering, experiences of equality or lack of equality shapes the narratives of place and belonging.

Denne boka handler om hvordan fenomenet integrering forstås og håndteres i norske lokalsamfunn. Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Det er bred enighet om at den beste måten å håndtere dette på er gjennom integrering. Men hva betyr dette, og hva slags effekter har det for de som kommer og for de som allerede er bosatt i de ulike lokalsamfunnene?

Bokas kapitler tar utgangspunkt i at integrering er en prosess som berører alle innbyggere, og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader, kunstprosjekter og medieoppslag i lokalaviser, til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaster lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. Boka viser at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Til sammen gjør dette at integrering står frem som en kulturell verdi som handler om å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn presenterer funn fra nye studier og pågående forskningsprosjekter ved UiT Norges arktiske universitet, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Agder. Den er redigert av Berit Gullikstad, Guro Korsnes Kristensen og Turid Fånes Sætermo ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
Berit Gullikstad

Berit Gullikstad er historiker og professor i kjønns-, likestillings- og mangfoldsstudier ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Hennes forskningsfelt omfatter kjønn, likestilling, integrering, velferdsstat og arbeidsliv.

Guro Korsnes Kristensen

Guro Korsnes Kristensen er sosialantropolog og professor i kjønns-, likestillings- og mangfoldsstudier ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Hennes forskningsfelt inkluderer kjønn, migrasjon, integrering, likestilling og reproduksjon.

Turid Fånes Sætermo

Turid Fånes Sætermo er sosialantropolog og arbeider som postdoktor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, og som seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning. Hun forsker på tematikker knyttet til migrasjon, integrering, mangfold og flerkulturalitet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon