Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fortellinger om bærekraftig utvikling
Perspektiver for norskfaget
Marcus Axelsson & Barbro Bredesen Opset (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 9-12)
av Marcus Axelsson & Barbro Bredesen Opset
Åpen tilgang
(side 13-38)
av Reinhard Hennig
SammendragEngelsk sammendrag

Fagfornyelsen integrerer det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling også i læreplanen for norskfaget. Dermed understrekes språkets og litteraturens betydning for bærekraftdidaktikken. Dette kapitlet gir derfor en introduksjon til miljøhumanistisk og særlig økokritisk forskning om sammenhengen mellom språk, litteratur og bærekraft, for å deretter diskutere hvordan utdanning for bærekraftig utvikling kan bli en del av litteraturundervisningen i norskfaget.

The curriculum renewal integrates the topic of sustainable development into the curriculum for the Norwegian subject, and thus underlines the importance of language and literature for the teaching of sustainability. This chapter therefore introduces environmental humanities and especially ecocritical research on the relation between language, literature and sustainability, and discusses how education for sustainable development can be incorporated into the teaching of literature.

Åpen tilgang
(side 39-58)
av Anje Müller Gjesdal
SammendragEngelsk sammendrag

«Bærekraftig utvikling» er ett av tre tverrfaglige tema i den nye læreplanen, og det er økende interesse for bærekraftpedagogikk både nasjonalt og internasjonalt. «Bærekraftig utvikling» må forstås i et samfunnsmessig perspektiv, og kapitlet viser hvordan begrepets meningsmangfold i stortingsdebattene kan uttrykke både vekstkritikk og status quo, og fungere avpolitiserende. «Bærekraftig utvikling» bør derfor suppleres med perspektiver fra økokritikken og andre kritiske perspektiver på miljøproblemet.

‘Sustainable development’ and education for sustainable development have received an increased interest over the recent years, and should be understood with reference to political context. The chapter examines the semantic plurality of this term as used in parliamentary debates, and finds that it can express both degrowth and status quo perspectives. ‘Sustainable development’ may usefully be supplemented by perspectives from ecocriticism, as well as other, more critical perspectives on environmental issues.

Åpen tilgang
(side 59-84)
av Per Thomas Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet løfter frem tekster av filosofer som Hannah Arendt, Arne Næss og Peter Wessel Zapffe, som alle er interessevekkende i sammenheng med temaet bærekraftig utvikling. Kapitlet tar et historisk-teoretisk perspektiv. Global solidaritet, også for fremtidens mennesker, fremheves som sentralt i møte med læreplanenes formuleringer omkring bærekraftig utvikling. Gjennom en analyse av Øyvind Rimbereids dikt «Solaris korrigert» tydeliggjøres det hvordan diktet er et treffende eksempel på litteratur som utgangspunkt for arbeid med bærekraftig utvikling i skolen.

This chapter focuses on philosophers such as Hannah Arendt, Arne Næss and Peter Wessel Zapffe, who all are relevant in the approach of the theme of sustainable development. The chapter has therefore an historical theoretical perspective. Global solidarity, also for future generations, is pointed out as central in relation to the curriculum’s formulations about sustainable development. Through an analys of «Solaris korrigert» (Solaris corrected), it is made explicit how the poem is an example of how literature may be used as a point of departure for the work with sustainable development in school.

Åpen tilgang
(side 85-102)
av Sissel Furuseth
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet utforskes hvordan ulike forståelser av bærekraft spiller sammen med foreldre–barn-motivet i Maja Lundes klimaromaner. Det argumenteres for at Bienes historie (2015), Blå (2017) og Przewalskis hest (2019) iscenesetter en rekke konfliktfylte dialoger som illustrerer dilemmaene og kompleksiteten i FNs bærekraftagenda. I kapitlet pekes det også på hvordan fiktive dialoger kan inspirere og opplyse faktiske diskusjoner i klasserommet.

The chapter explores how different views on sustainability interact with the parent–child motif in Maja Lunde’s climate change novels. It is argued that The History of Bees (2017) The End of the Ocean (2019) and Przewalski’s Horse (English translation forthcoming) perform several fictional disputes illustrating the dilemmas and complexities of the UN sustainability agenda. It is also addressed how fictional dialogues may inspire and enlighten actual discussions in the classroom.

Åpen tilgang
(side 103-123)
av Mads B. Claudi
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer en økokritisk lesning av Henrik Ibsens Vildanden, hvor stykket forstås som en refleksjon over det moderne menneskets objektiverende syn på sin omverden. Idet symbolet erstattes av synekdoken som lesningens sentrale begrep, åpnes en fortolkning som ser skogen, loftet og ikke minst villanden som synekdokiske representanter for en natur som er skadd av menneskelig virksomhet, og som hevner seg på menneskene, slik Ekdals profetiske replikk i andre akt signaliserer: «Der er hævn i Skogen.»

The article presents an ecocritical reading of Henrik Ibsen’s The Wild Duck, seeing the play as a reflection upon modern man’s objectivizing view of his environment. Replacing symbol with synecdoche as the reading’s central term allows for an interpretation that sees the forest, the loft, and indeed the wild duck itself as synecdochical representatives of a nature harmed by human activities, and revenging itself upon man, as indicated by Ekdal’s second act prophecy: «The forests avenge themselves.»

Åpen tilgang
(side 124-143)
av Camilla Häbler & Marion Elisenberg
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet retter vi oppmerksomheten mot de yngste leserne i skolen, og det som for mange barn er viktige møter med fortellingenes og bøkenes verden, gjennom bildeboka og høytlesningssituasjonen. Med naturorienterte litteraturstudier som teoretisk bakteppe (f.eks. Garrard, 2012) undersøker vi om de ulike representasjonene av natur i et utvalg bildebøker kan gi rom for utforskende samtaler om barns forhold til omgivelser og naturen som omgir dem. Teoretiske bidrag henter vi fra blant annet Joseph Appleyard og Martha Nussbaum. Formålet med kapitlet er å vise hvordan bildebøker og bildeboksamtaler kan invitere barneleseren til naturglede og til økt bevissthet om bærekraftig utvikling.

In this chapter, we turn our attention to the youngest readers in school, where many children experience important encounters with the world of stories, picture books, and reading aloud. With nature-oriented literature studies as a theoretical backdrop (e.g. Garrard, 2012), we investigate whether the various representations of nature in a selection of picture books can provide space for exploratory conversations about children’s relationships with the environment and the nature that surround them. Theoretical contributions from e.g. Joseph Appleyard and Martha Nussbaum also play an important role in our investigation. The purpose of the chapter is to show how picture books, along with conversations about these books, can invite young readers to enjoy nature and increase an awareness of sustainable development.

Åpen tilgang
(side 144-166)
av Marcus Axelsson
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet undersøker jeg hvordan tematikker knyttet til bærekraftig utvikling blir påvirket når den amerikanske romanen Vicki finds the Answer (1947) av Helen Wells blir oversatt til norsk og svensk. Resultatene viser at den svenske målteksten er betydelig kortere enn kildeteksten, og at det ofte er tekstpassasjer som handler om miljø som er blitt strøket eller forkortet i den svenske målteksten. Den norske oversetteren har valgt å holde seg mye nærmere kildeteksten.

The present study deals with how aspects related to ecological sustainability are affected as the American novel, Vicki finds the Answer (1947) by Helen Wells is translated into Norwegian and Swedish. Results show that the Swedish translation is considerably shorter than the source text and the Norwegian target text and it seems as if passages dealing with the environment are omitted or shortened in the Swedish target text. The Norwegian translator has chosen to stay much closer to the source text.

Åpen tilgang
(side 167-190)
av Barbro Bredesen Opset
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet retter et analytisk blikk mot Simon Strangers ungdomsroman Verdensredderne og viser hvordan romanen inneholder elementer som egner seg for arbeid med temaet bærekraftig utvikling. En særlig oppmerksomhet rettes mot romanens skildring av skjev fordeling av ressurser og integreringen av dyr i fortellingen. Analysen synliggjør samtidig noen av romanens særpreg som litteratur, skrevet for ungdomslesere. Ved å trekke veksler på affektiv narratologi, teori om verdensborgerskap og økokritikk foreslås økokosmopolitisk empati som et konsept, og det tydeliggjøres hvordan dette kommer til uttrykk i litteraturen. Til slutt diskuteres også læreplanen og møtet mellom generasjonene.

The chapter focuses on Simon Strangers’ young adult novel Verdensredderne (‘The Saviors of the World’) and shows how the novel contains elements suitable for engaging with the topic of sustainable development. A specific attention is devoted to the novel’s rendering of the uneven distribution of resources and its integration of animals in the story. At the same time, the analysis makes some of the specific characteristics, as literature for young adults, explicit. Drawing on theories such as affective narratology, theory on cosmopolitanism and ecocritisism, ecocosmopolitan empathy is suggested as a concept, and the chapter shows how this is expressed in the literature. Finally, the curriculum in relation to the meeting across generations is discussed.

I denne boken utforsker litteraturforskere, språkforskere og norskdidaktikere bærekraftig utvikling, som er et av de gjennomgående temaene i læreplanene i Kunnskapsløftet 2020. Med bidrag fra forskere, undervisere og lærere på forskjellige nivåer innen lærerutdanningene, gir boken både overordnede perspektiver og et mangfold av eksempler på hvordan man gjennom analysearbeid kan finne frem til og ta i bruk skjønnlitterære tekster i arbeidet med bærekraftig utvikling. 

Målet med boken er å løfte frem perspektiver som er interessevekkende og inspirerende i sammenheng med undervisning på alle skolens trinn, for forskere innen litteraturvitenskap og lærerutdanningene, lærerstudenter og studenter innen litteraturvitenskap, og ikke minst for praktiserende lærere og andre som er interessert i bærekraftig utvikling.  Antologien gjør nedslag i samtidslitteratur, litteraturhistoriske tekster, barne- og ungdomslitteratur, filosofiske tekster og sakprosa. Noen av kapitlene vektlegger overgripende teoretiske refleksjoner, andre viser eksempler gjennom en tekstnær analytisk innstilling, og andre løfter frem konkrete didaktiske spørsmål.
Marcus Axelsson

Marcus Axelsson er førsteamanuensis i nordisk ved Høgskolen i Østfold siden 2017. Siden han disputerte ved Uppsala universitet (2016) med en avhandling om skjønnlitterær oversettelse i Skandinavia, har han i stor grad rettet sine forskningsinteresser mot oversettelse av barne- og ungdomslitteratur. Axelsson har bakgrunn som lektor i videregående skole.

Barbro Bredesen Opset

Barbro Bredesen Opset er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskolen i Østfold. Opsets interessefelt er litteraturhistorie, litteraturdidaktikk, barne- og ungdomslitteratur og dessuten studier av møtet mellom visuell kunst og litteratur, som grafisk litteratur og bildebøker. Forskningsinteressene omfatter studier av miljø og klima i litteraturen i tillegg til uttrykk for flerkulturelle samfunn og globalitet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon