Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fordommer i skolen
Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering
Marie von der Lippe (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 10)
av Marie von der Lippe
Åpen tilgang
(side 11-34)
av Marie von der Lippe
Del 1 Fordommer og fordomsbruk
Åpen tilgang
(side 37-61)
av Solveig Moldrheim
SammendragEngelsk sammendrag

Kapittelet er en analyse av praksiser med ulike versjoner av n-ordet i norsk skole. Basert på intervju med elever undersøker jeg hvilke ord som er i bruk, hvordan elever forstår ordene, og hvordan de brukes. Med utgangspunkt i det historiedidaktiske begrep «narrative forkortelser» utforsker artikkelen hvordan vi kan forstå ordene som fortellinger, og gjennom narrativ identitet hvordan meningsinnhold endres ut fra hvem som sier hva. Funnene viser at elever rapporterer om økt bruk og at denne praksisen skaper ambivalens og tvetydighet i relasjoner.

The article is an analysis of practices with different n-words in Norwegian schools. Based on interviews, it examines which words are used, how students understand the words and how they are practised. Based on the historical didactical concept of “narrative abbreviations”, the article explores how we can understand the words as narratives, and through narrative identity how meaning alter based on who says what. The findings show that students report increased use and that this practice creates ambivalence and ambiguity in relationships.

Åpen tilgang
3. Hvor går grensen?
Læreres fortellinger om praksiser i møte med elevers nedsettende ytringer om minoritetsgrupper
(side 62-83)
av Tonje Myrebøe & Åse Røthing
SammendragEngelsk sammendrag

Basert på intervjuer undersøker vi 20 læreres praksiser i møte med elevers nedsettende ytringer om minoritetsgrupper. Studien viser at det er behov for regulering av elevers atferd, men også at lærernes praksiser må forstås i lys av både komplekse omstendigheter og ulike aktørers forventninger knyttet til lærerprofesjonalitet. Lærerne vektlegger gode relasjoner til elevene som en forutsetning for å skape atferdsendringer, og deres fortellinger indikerer at det pedagogiske fortsatt har forrang fremfor det juridiske i norsk skole. Våre funn peker imidlertid i retning av et uartikulert rom og et paradoks i skolens styringsdokumenter, som ikke gjenspeiler den kompleksiteten lærerne møter på dette feltet, samtidig som lærerne er gitt et juridisk ansvar for elevers trygghet.

Based on interviews we investigate 20 teachers’ practices in dealing with students’ use of disparaging expressions. The study demonstrates that it is necessary for the teachers to regulate the students’ behavior. However, the teachers’ practices illustrate the complexity of the circumstances, and various expectations associated with teacher professionalism. The teachers emphasize good relations with students as a prerequisite when working towards behavioral changes, and their narratives do indicate that pedagogical strategies still take precedence over the juridical in Norwegian schools. Further, our findings suggest that there is an unarticulated space and a paradox within the policy documents, that doesn’t reflect the complexity that teachers encounter in this field, while they at the same time are held juridical accountable for students’ safety.

Åpen tilgang
4. Fordommer mot religion
Epistemisk urettferdighet i klasserommet
(side 84-103)
av Lina Snoek Hauan & Trine Anker
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapittelet presenterer vi en studie av hvordan religion fremstilles og forhandles i en religionsklasse på videregående skole. Vi viser at en sekulær diskurs dominerer i klasserommet. Religion som ikke passer inn i en sekulær forståelsesramme, avvises som irrasjonell, og argumenter som utfordrer en slik forståelse utdefineres. Dette kan bidra til en fordomsfull holdning til religion. Drøftingen tar utgangspunkt i en klassediskusjon om religion og blasfemi. Begrepene epistemisk urettferdighet og motstand brukes til å analysere dynamikker i klassediskusjonen som åpner eller lukker for meningsbryting.

In this chapter we present a study on how religion is talked about in class in religion education in upper secondary school. We show how a secular discourse dominates in the classroom. Religion that does not confine to a secular frame is rejected as irrational, and arguments that challenge this understanding are defined as irrelevant. We focus on a specific case from a class discussion on religion and blasphemy, using the concepts epistemic injustice and epistemic pushback to analyze the dynamics that open or close for different standpoints.

Åpen tilgang
5. Medialiserte fordommer?
Unge jøders opplevelse av mediedebatten om rituell omskjæring av gutter
(side 104-128)
av Kristoffer Løkken Økland
SammendragEngelsk sammendrag

Rituell omskjæring av gutter er stadig et tema i norsk offentlighet. Tross et juridisk punktum i diskusjonen om praksisens legitimitet, fremstår temaet fortsatt som kontroversielt i den vedvarende debatten av praksisen, i media og på skolen. Jeg diskuterer tre unge jøders opplevelse av denne mediedebatten og hvordan den påvirket hverdagen deres, og undersøker i hvilken grad de opplever at debatten omfatter medialiserte fordommer.

Ritual circumcision of boys remains a relevant theme in the Norwegian public. Despite a legal end in the discussion of the practices’ legitimacy, the theme remains a controversial issue in the ongoing debate of the subject in media and in school. I discuss three young Jews’ experiences of the media debate, and how it affected their everyday life, and explore to which degree they feel that the discussion contains mediatized prejudices.

Del 2 Utforskende undervisning og reflektert praksis
Åpen tilgang
6. Mellom det ikoniske og det symbolske
Fotografier som utgangspunkt for forskning og undervisning om holdninger til minoriteter
(side 131-154)
av Claudia Lenz & Vibeke Moe
SammendragEngelsk sammendrag

Kapittelet utforsker bruk av fotografier som inngang til gruppeintervjuer i kvalitativ forskning på fordommer og i en fagdidaktisk sammenheng. Det empiriske utgangspunktet er gruppeintervjuer med muslimske og jødiske deltakere som tok i bruk en visuell impuls bestående av seks fotografier med til dels ikoniske motiver. Første del av kapittelet utforsker tolkningsmønstre blant informantene, og hvordan antisemittisme og muslimfiendtlighet ble uttrykt eller avvist i samtalene. Analysen viser hvordan holdninger ble drøftet og regulert gjennom samtalene, og tydeliggjorde hvordan holdningene både er sammensatte og delvis ambivalente. Annen del av artikkelen belyser mulige fagdidaktiske implikasjoner av forskningsmetoden. Særlig relevant er perspektivtaking, kritisk refleksjon over forhåndsantakelser og bevissthet om majoritets- og minoritetsrelasjoner.

The chapter explores photo elicitation and group interviews in qualitative research on prejudice and as a teaching method. The empirical starting point is group interviews with Muslim and Jewish participants who used a visual impulse consisting of six photographs with partly iconic motifs. The first part of the chapter explores interpretive patterns among the informants, and the ways antisemitism and Islamophobia were expressed or rejected in the conversations. The analysis shows how attitudes were discussed and regulated through the conversations, demonstrating how attitudes are both complex and partially ambivalent. The second part of the article sheds light on possible didactic implications of the research method. Here, perspective-taking, critical reflection on prior assumptions and awareness of majority-minority relations are highlighted.

Åpen tilgang
7. Fakta-resistente fordommer
Stereotyper og arbeid mot fordommer i skolens religionsundervisning
(side 155-182)
av Audun Toft
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapittelet drøfter hvordan vi kan arbeide fordomsreduserende i religions- og livssynsundervisning. Med utgangspunkt i et empirisk feltarbeid i videregående skole drøftes noen sentrale utfordringer ved arbeid mot fordommer opp mot nyere forskning. Et sentralt poeng i kapittelet er at fordommer ikke effektivt lar seg tilbakevise gjennom kunnskap alene. Fordommer henger sammen med grunnleggende måter vi kategoriserer verden rundt oss på, og har også en sterk følelsesmessig komponent. Effektivt arbeid mot fordommer i undervisningen krever at læreren også tar hensyn til dette, og kapittelet skisserer opp noen måter dette kan gjøres på.

This chapter discusses the question of how to reduce prejudices in religious education. Drawing on empirical data from a case study of an Upper Secondary School in Norway, some central challenges are discussed in light of recent research. Central to the chapter is the point that prejudices are hard to change through facts alone. Prejudices are rooted in emotions and in how we categorize the world around us. To effectively reduce prejudices though education, the teacher needs to take these factors into account. The chapter suggests some ways though which this can be achieved.

Åpen tilgang
(side 183-197)
av Jenny Berglund
SammendragEngelsk sammendrag

Forskning om religionsundervisning visar att religioner ofta representeras på ett maximalistiskt sätt som tenderar att förmedla en stereotyp bild av religiösa människor vilket riskerar att leda till fördomar. I kapitlet diskuteras hur ett religionsvetenskapligt perspektiv med fokus på levd religion kan bidra till ett mer nyanserat perspektiv på religion och religiösa människor. Islam används som exempel för att belysa den variation av praktik och tolkningar som förekommer. Det ger också konkreta exempel på den tolkningsvariation som finns bland människor som kallar sig muslimer.

Research on religious education shows that religions are often represented in a maximalist way and tend to convey a stereotypical image of religious adherents. Such presentations lead to stereotypes that are problematic for education. In the chapter, Islam is used as an example to discuss how a study of religions perspective with a focus on lived religion can contribute with more nuanced perspectives. It also provides concrete examples of the variation in interpretation that exists among people who call themselves Muslims.

Åpen tilgang
9. Balansekunst med Beyoncé
Å spille på fordommer for å bryte dem ned?
(side 198-228)
av Sissel Undheim
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan kan populærkultur fungere som brekkstang for å diskutere stereotypier og fordommer knyttet til religion, rase og kjønn? I dette kapittelet analyserer jeg Beyoncés musikkvideo Formation fra 2016 for å se på hvordan fremstillinger av religion utfordrer tradisjonelle religionsmodeller og -definisjoner. Med fokus på fire utvalgte scener undersøkes fordommer som lenge har vært knyttet til afrikansk diasporareligion, og hvordan Beyoncé både spiller på og konfronterer disse fordommene. Til sist diskuteres hvorfor og hvordan dette kan overføres til religionsundervisning i klasserommet.

How can popular culture be used as a resource for discussions of stereotypes and prejudice attached to religion, race and gender? In this chapter, I will analyze Beyoncé’s music video Formation from 2016 to look at how representations of religion in this video challenge traditional models and definitions of “religion”. With a focus on four selected, recurring scenes, I will examine prejudice and stereotypes in representations of African diaspora religion and discuss how the video confronts and subverts these stereotypes. In conclusion, I discuss why and how this knowledge can be transferred to religion education.

Åpen tilgang
(side 229-255)
av Geir Skeie & Hildegunn Fandrem
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan kan religionsundervisningen åpne for ulike syn uten at dette behøver å innebære risiko for krenkelser og mobbing? Hvilken rolle spiller fordommer i denne sammenheng? Artikkelen diskuterer dette på bakgrunn av skolens styringsdokumenter og perspektiver fra mobbeforskning og religionsdidaktisk forskning. Det argumenteres for at en mer nyansert forståelse av begreper som konflikt, krenking og mobbing kan gjøre det lettere å lykkes med å etablere fellesskap omkring læring i religionsfag.

How can religious education practice be open for different views without risking violation and bullying? What role does prejudice play in this context? This article discusses this based on policy documents as well as perspectives from bullying research and religious education research. It is argued that a more nuanced understanding of concepts like conflict, violation and bullying may make it easier to succeed in establishing communities regarding learning in religion subjects.

Del 3 Majoritets- og minoritetsperspektiver
Åpen tilgang
11. Frå fellesskap til kompetanse
Integrasjon i læreplanverket 1974–2020
(side 259-275)
av Svein Ivar Angell
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i læreplanverket og dei politiske ordskifta om dette frå 1970-åra fram til i dag, drøftar kapittelet korleis og i kva grad skulefellesskapet vert sett som ein integrasjonsarena og med det ein arena for å motverka fordommar. Gjennom denne perioden har skulepolitikken i sterkare og sterkare grad vorte prega av ei erkjenning av at Noreg er eit meir pluralistisk samfunn. Parallelt med dette har synet på sjølve integrasjonen sitt føremål endra seg, frå å handla om å byggja fellesskapsverdiar til å byggja fellesskap ved å styrkja den enkelte eleven sin kompetanse.

The chapter discusses the curriculum and the political debates on this from the 1970s until today. A central question is how and to what extent the school community is seen as an integration arena and an arena for counteracting prejudice among students and in the society as such. During this period, school policy has to a greater and greater degree been characterized by a recognition that Norway has become a more pluralistic society. In parallel with this, however, the view of the very purpose of integration has changed, from aiming at building community values to building community by strengthening the individual student's competence and skills.

Åpen tilgang
(side 276-294)
av Christian Lomsdalen
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan skal skolen håndtere det når foreldre på religiøst grunnlag ber om fritak fra en lærer? I dette kapittelet undersøker jeg hvordan inkludering og felles verdiformidling utfordres av enkeltfamilier. Jeg ser på hvordan fritaksparagrafen i opplæringsloven, §2-3a, har vært anvendt i en sak i Rogaland. I denne saken har et foreldrepar ansett det som problematisk at deres barn skal lære om seksuelt mangfold. En problemstilling som forsterkes av at faglæreren til eleven selv er homofil.

How should schools deal with the situation when parents based on religion basis petition for exemption from a teacher? In this chapter, I examine how inclusion and shared values are challenged by individual families. I look at how the right to be exempted in the Education Act, §2-3a, has been applied to a case in Rogaland. In this case, parents have considered it problematic for their children to learn about sexual diversity. An issue that is exacerbated by the fact that the student's teacher is gay.

Åpen tilgang
13. Gruppebaserte fordommer i lærebøker
Konseptualiseringen av «lærebok sápmi»
(side 295-319)
av Kajsa Kemi Gjerpe
SammendragEngelsk sammendrag

Basert på en innholdsanalyse av Underveis Samfunnskunnskap 8–10 og den oversatte samiske versjonen Servodatoahppu 8–10 undersøker jeg hvordan det samiske innholdet blir representert, og drøfter lærebokas rolle i konstruksjon og formidling av gruppebaserte fordommer. Jeg viser at begge lærebøkene skaper et tydelig skille mellom «det samiske» og det norske majoritetssamfunnet. Jeg argumenterer for at lærebøkene presenterer et bestemt narrativ om Sápmi og de samiske samfunn som kan forstås som en «lærebok Sápmi» et Sápmi som ikke representerer det samiske mangfoldet og som ikke nødvendigvis eksisterer utenfor læreboka.

Based on a content analysis of the textbook Underveis Samfunnskunnskap 8–10 and the translated Sami version Servodatoahppu 8–10, I examine how Sami content is represented in textbooks, and discuss the role of textbooks in constructing and conveying group-based prejudice. I show that both textbooks present a clear division between “Sami” and the Norwegian majority society. I argue that the textbooks present a particular narrative about Sápmi and Sami societies that could be understood as “Textbook Sápmi” – a Sápmi that does not represent the existing diversity in Sami societies and which does not necessarily exist outside the textbook.

Åpen tilgang
14. Jødene som fanger av det jødiske
En analyse av norske historielærebøker for videregående skole
(side 320-340)
av Christian Sæle
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet analyserer hvordan jødene og det jødiske fortelles frem i fire historielærebøker for videregående skole. Et hovedfunn er at jødene inngår i fortellinger som ikke primært handler om dem, men, i hovedsak, om nazismen og sionismen. Dette gjør at «jødene» i overveiende grad står frem som enten passive ofre eller sionistiske aktører. I flertallet av lærebøkene knyttes det «det jødiske» sterkt til sionistiske, historisk-religiøse forestillinger om Israel. Dette gjør at det kritiske perspektivet lærebøkene anlegger på sionismen og Israel, i stor grad også rammer jødene og det jødiske. Bare en av lærebøkene bryter med denne strukturen.

This chapter analyses historical narratives concerning Jews and Jewishness in four Norwegian high school history textbooks. It finds that the Jews are incorporated in narratives that is not primarily about them, but, predominantly, about Nazism and Zionism. This makes “the Jews” appear mainly as passive victims or Zionistic actors. The majority of the books closely links “Jewishness” to Zionist, historical-religious conceptions of Israel. Thus, the critical perspective that the textbooks apply to Zionism and Israel, to a large extent also targets the Jews. Only one of the textbooks differ from this narrative structure.

Åpen tilgang
15. Vanliggjøringens potensial
Homofili og andre «fundamentale forskjeller»
(side 341-368)
av Tone Hellesund
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i lesbiske og homofile ungdommers opplevelse av utenforskap undersøker dette kapittelet vanlighetens potensial for inklusjon og eksklusjon. Kategorien «vanlig» er ikke et statisk naturfenomen, men en kulturell kategori som endrer innhold med tid og sted. Dette kapittelet vil diskutere hvilken verdi vanlighet ofte blir tillagt i dag, og hvordan eksklusjonen fra vanligheten ofte skjer gjennom høyst trivielle, og ikke intensjonelle, hverdagslige handlinger.

Based on the experience of exclusion by lesbian and gay youth, this chapter examines the potential for inclusion and exclusion through our understanding of the ordinary. The category “ordinary” is not a static natural phenomenon, but a cultural category that changes content with time and place. This chapter will discuss the values often attached to ordinariness today, and will show how exclusion from ordinariness often takes place through highly trivial, and not intentional, everyday actions.

Fordommer sitter i språket og i måten vi snakker på. De kommer til uttrykk på forskjellige måter og kan brukes både som humor og hatefulle ytringer. Ofte bruker vi fordommer uten at vi engang er klar over det. Men hva er egentlig fordommer? Og hvem rammes av fordommene? Dette er relevante spørsmål i dagens skole. I Fagfornyelsen legges det vekt på at skolen «skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering». For å kunne jobbe aktivt med forebyggende arbeid i skolen er det derfor nødvendig å vite noe om hvordan og hvorfor fordommer oppstår, hvordan de brukes, og hvem som rammes. 

I Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering undersøker vi hvordan fordommer kommer til uttrykk blant elever, hvilke strategier lærere har for å håndtere fordomsfulle utsagn, og hvordan fordommer brukes og spilles ut i klasserommet. I boken analyseres også hvordan fordommer og ulike forståelser av fenomenet inngår som tema i opplæringsloven og i læreplanverket, og hvordan ulike minoritetsgrupper har blitt og fremdeles blir fremstilt i skolens læreverk. Et viktig formål med boken er å gi konkrete eksempler på utforskende undervisning og mulige undervisningsstrategier for å kunne forebygge og motvirke fordommer i skolen i dag. 

Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra en rekke ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Boken er også aktuell for skoleledere, rådgivere og lærere både i ungdomsskolen og på videregående trinn. 
Marie von der Lippe

Marie von der Lippe er professor i religionsvitenskap fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. Hun leder forskningsprosjektet «Skolen som mulighetsarena: demokratilæring og forebygging av fordommer» og har bl.a. forsket på ungdom og religion, religionsfaget i skolen, 22. juli og kontroversielle spørsmål i undervisningen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon