Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 255-257)
av Hilde A. Aamodt & Lennart Lorås
Essay
Vitenskapelig publikasjon
(side 258-264)
av Jacob Mosgaard
Vitenskapelig publikasjon
Vitenskapelig publikasjon
(side 265-284)
av Åse Holmberg & Rolf Sundet
SammendragEngelsk sammendrag

Ikke-vitende posisjon har gjennom flere tiår vært sentral i familieterapeutisk utdanning og praksis. Fortsatt fyller denne posisjonen en viktig funksjon, ikke minst i en tid da humanistiske verdier står under press. En forståelse av den ikke-vitende posisjon presenteres med utgangspunkt i at alle teorier har sine styrker og begrensninger. Fem ulike utfordringer ved den ikke-vitende posisjon drøftes. Disse omhandler maktperspektivet, barneperspektivet, terapiekstern kunnskap, filosofiske overbygning og til sist terapeutens selvrefleksjon og eget bidrag. Gjennom å løfte fram den ikke-vitende posisjonens innhold inviteres leseren til å innta et kritisk blikk på vår presentasjon med mål om å fremme en så god og relevant praksis som mulig.

The not-knowing position has through many years been central in family therapy education and practice. Still, this position fills an important function, not least in a contemporary situation when humanistic values are under pressure. An understanding of the position is presented based on an understanding that all theories have strengths and weaknesses. Five different challenges of the not-knowing position are discussed. These concern the power perspective, the child perspective, therapy external knowledge, philosophical superstructure and lastly the self-reflection and contribution of the therapist. By elevating the content of the position, the reader is invited to take a critical view of our presentation in order to further as good and relevant a practice as possible.

Standardisering og profesjonelt skjønn i høykonfliktmekling
En kvalitativ undersøkelse av mekleres erfaringer med prosessmekling i høykonfliktsaker
Vitenskapelig publikasjon
(side 285-302)
av Hilde Kåstad, Kjersti Halvorsen & Vibeke Samsonsen
SammendragEngelsk sammendrag

Den norske obligatoriske foreldremeklingsordningens største utfordring er at den gruppen ordningen spesielt var ment for, altså foreldre med store samarbeidsproblemer og fastlåste konflikter, i liten grad drar nytte av den. For å gjøre ordningen mer treffsikker og effektiv har myndighetene satt i gang et nasjonalt kompetansebyggingsprosjekt (2015–2018) der det ble satset på å styrke familievernets kompetanse på høykonfliktmekling. En standardisert metode ble utviklet og testet ut ved fem pilotkontor i forskjellige deler av landet. Denne studien undersøker om den standardiserte metoden er til hjelp eller hinder for profesjonell skjønnsutøvelse blant meklere som deltok i piloten. Funnene i studien tyder på at metoden har bidratt til å styrke meklernes faglige selvtillit og gjøre meklernes rolle tydeligere definert og mer aktiv. Den nye meklingsmetoden ser ut til å avlaste meklerne fra skjønnsmessige vurderinger som angår oppstarten av meklingsforløpet, samtidig som den bidrar til å komme i posisjon til å bistå foreldre som møter til mekling med fastlåste konflikter, slik at selve meklingsarbeidet, der det faglige skjønnet utøves, kan gjennomføres.

The greatest challenge of the Norwegian mandatory parent mediation scheme is the fact that the group the scheme was especially designed for, only benefits from it to a minor degree. In order to make the scheme more accurate and efficient, the authorities have started a national competence-building project (2015–2018) with an emphasis on strengthening the expertise of the family counselling services in high-conflict mediation. A standardized method was developed and tested at five pilot offices in different parts of the country. This study examines whether the standardized method is of help or hindrance to the use of professional discretion by mediators who participated in the pilot. The findings in the study indicate that the method has served to strengthen the mediators’ professional self-confidence and make their role more clearly defined and more active. The new mediation method appears to relieve the mediators of discretionary assessments related to the start of the mediation process, while it also serves to make it easier to assist parents who appear for mediation with deadlocked conflicts, so that the actual mediation work, in which professional discretion is exercised, can be carried out.

Vitenskapelig publikasjon
(side 303-323)
av Vilde Reichelt, Tor Slettebø, Kirsti Foss & Ruth Paintsil
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en beskrivelse av et foreldreveiledningstilbud for foreldre med minoritetsbakgrunn som er fratatt omsorgen for barn, og redegjør for evaluering av tilbudet. Kurstilbudet har siden 2014 vært utviklet og drevet i et samarbeid mellom Enerhaugen familievernkontor og Primærmedisinsk verksted - flerkulturelt senter for helse, dialog og utvikling, Kirkens Bymisjon. Foreldreveiledningen bygger på International Child Development Programme og er tilpasset målgruppen. Evalueringen er basert på 65 skriftlige tilbakemeldinger fra foreldre som har deltatt på kurset, og to fokusgruppeintervjuer.

Evalueringen belyser erfaringene minoritetsforeldre som er fratatt omsorgen for barn, har med å delta på et foreldreveiledningskurs i regi av familievernet, og hvilke utfordringer gjennomføringen av kursene har bydd på. Den viser også hvordan familievernets samarbeid med ideelle organisasjoner kan bidra til rekruttering av foreldre med minoritetsbakgrunn inn i familievernets tiltak, og hvordan brobygging mellom tjenesteytere er en viktig nøkkel i integreringsarbeid.

The article describes a parental guidance and counselling initiative for minority ethnic parents whose parental care rights have been taken from them, and explains the evaluation of the initiative. This programme has been developed and implemented in a collaborative effort between the Enerhaugen Family Counselling Services and the Primary Health Workshop– Multicultural Centre for Health, Dialogue and Development, Church City Mission, since 2014. The parental guidance and counselling ethic is based on the International Child Development Programme and adapted to suit the target group.

The evaluation is based on 65 written responses from parents who have participated in the programme, and two focus group interviews. The evaluation sheds light on the experiences minority ethnic parents deprived of care for their children gained from participating in parental guidance and counselling courses under the auspices of the family counselling services, and what challenges the implementation of the courses have presented. It also shows how the collaboration between the family counselling services and non-profit organisations can contribute to the child protective services’ recruitment into programmes of parents with ethnic minority backgrounds, and how bridge-building between service providers is an important key to integration work.

4-2021, årgang 49

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Lennart Lorås, professor

Hilde Anette Aamodt, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Danmark

Jacob Christensen, lektor, studieleder

Jacob Mosgaard, psykolog

Sverige

Karin Thorslund, lektor, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (Sverige), Søren Hertz (Danmark), Magne Mæhle (Norge), Magnus Ringborg (Sverige), Jarl Wahlström (Finland), Dorte Kousholt (Danmark)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post: Fokus på familien

v/Hilde Aamodt

Kløftaveien 30

1352 Kolsås

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon