Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 83-85)
av Hilde Aamodt & Lennart Lorås
Essay
«Familie er ikke viktig for meg!»
En akse VII-fortelling fra psykisk helsevern for barn og unge
Vitenskapelig publikasjon
(side 86-99)
av Arnstein Søvik
Fagartikkel
Hvordan forstå en spiseforstyrrelse som en “livsstyrelse”?
om at arbejde med inspiration fra responsbaseret praksis
Vitenskapelig publikasjon
(side 100-120)
av Anne Albinus & Louise Grønbæk Østergaard
SammendragEngelsk sammendrag

Alle, der har en spiseforstyrrelse, og alle, der arbejder med spiseforstyrrelsesbehandling, kender til, at spiseforstyrrelsen er noget, en person er træt af og belastet af, samtidig med at personen holder godt fast i den. Meget tit støder vi i behandlingen mod en usynlig mur, hvor behandlingen synes at gå i stå, og hvordan kan det egentlig forstås? De fleste behandlingstilgange har mange bud på, hvordan man kan arbejde med at komme af med spiseforstyrrelsesmønstrene, men har også indimellem et blik for at anerkende den hjælpende betydning, som mønstrene har i personens liv.

I denne artikel henter vi inspiration fra responsbaseret praksis. Selvom tilgangen oprindelig er udviklet til forståelse og håndtering af voldsproblematikker, oplever vi i metoden en grundlæggende måde at forstå mennesket på, som inspirerer os på to vigtige måder i vores arbejde med spiseforstyrrelser i et psykiatrisk ambulatorium. Dels hjælper den os med at få øje på og tale om de overgreb og svære omstændigheder, som vores patienter ofte har oplevet, dels hjælper den med at finde meningen bag en spiseforstyrrelse og andre psykiske lidelser. Ja, faktisk hjælper den til at se en spiseforstyrrelse og psykisk lidelse i det hele taget som kontekstuelt intelligent, som noget, der også er med til at styre livet. Som vi skal se i nogle eksempler fra vores egne samtaler, erfarer vi, at “styrelsesperspektivet” for det første inspirerer patienterne til selv at finde frem til nye måder at handle på uden ubehagelige spiseforstyrrelsesmønstre, og for det andet, at patienterne oplever, at lidelsen samtidig kan aftage i styrke.

Everyone with an eating disorder, and everyone who treats people with one, knows that an eating disorder is something you are tired of and burdened by, but also something you firmly hold on to. All too often, therapists and physicians encounter an invisible wall in treatment, and the question is: how can we understand this wall, where the process seems to get stuck? Most treatment approaches have many ways to help remove the eating disorder patterns, but they also sometimes recognize the usefulness of the patterns in the person’s life.

In this article, we draw inspiration from Response-Based Practice. Although this approach was originally developed to understand and deal with violence issues, we consider that this method incorporates a basic way of understanding the human being, which has inspired us in two important ways in our work with eating disorders at a psychiatric outpatient unit. On the one hand, the approach helps us to identify and talk about the abuse and difficult circumstances that our patients have often experienced, and on the other hand, it helps us find the meaning behind an eating disorder and other kinds of mental suffering. In fact, it helps to regard an eating disorder, and mental suffering in general, as contextually intelligent; as something that also helps to “order” life. As we will see in some examples from our own conversations, we have seen that the “order perspective” inspires patients to find new ways of acting so that they slowly move away from uncomfortable eating disorder patterns, while at the same time also relieving the suffering itself.

«Jeg vil jo så gjerne bli en god, trygg og rusfri pappa»
Erfaringer fra foreldreseminar med pasienter i rusbehandling
Vitenskapelig publikasjon
(side 121-139)
av Turid Wangensteen & Sigrun Dalsaune Jansen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne fagartikkelen omhandler erfaringer fra tre seminarer med foreldre i rusbehandling. Relasjonen mellom foreldre og barn er for de aller fleste svært viktig, uavhengig av om de bor sammen eller ikke, om relasjonen er god eller vanskelig, og om de har mye, lite eller ingen kontakt. Hensikten med seminarene er å fokusere på foreldrerollen og barnas situasjon, for å hjelpe foreldrene å bli bedre støttespillere for sine barn. I seminarene ønsker vi å: a) Skape mer åpenhet om den vanskelige kombinasjonen av foreldreskap og rusmiddelproblemer. b) Synliggjøre og tydeliggjøre barnas situasjon og perspektiv for foreldre og behandlere. c) Skape større trygghet blant behandlerne i tematiseringen av foreldrerollen, og i barne- og familiesamtaler. Denne artikkelen beskriver innholdet i seminarene, samt refleksjoner knyttet til valg av tema og innhold. Hensikten med artikkelen er å dele erfaringer, og inspirere andre rusbehandlingstiltak til å rette større fokus mot foreldrerollen og barna.

This article describes and discusses experiences from three workshops with parents in treatment for substance use disorder. For most people, the relationship between parents and children is significant, regardless of whether they live together, whether the relationship is good or complicated, and whether they have much, little or no contact.

The purpose of the seminars is to focus on parents’ role and the children’s situation to help parents become better supporters of their children. In the seminars, we want to: (a) Create greater transparency regarding the problematic combination of parenting and substance use problems. (b) Highlight and clarify the children’s situations and perspectives for parents and therapists. (c) Create greater confidence among the therapists in handling the theme of parenting, and in children’s and family conversations. This article describes the content of the seminars and reflections on the choice of theme and content. The article aims to share experiences and inspire other treatment units to focus more on parents’ and children’s roles.

Vitenskapelig Publikasjon
Vitenskapelig publikasjon
(side 140-159)
av Mari Dalen Herland & Gunhild R. Farstad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i et treårig prøveprosjekt initiert av Bufdir og Helsedirektoratet, hvor familievernkontor og helsestasjoner inngikk i et systematisk samarbeid for å forebygge konflikter og samlivsbrudd blant foreldre til små barn. Prosjektet var satt i gang som følge av tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» (2015–2017). Det konkrete tiltaket innebar at foreldre ble tilbudt parsamtaler med familieterapeuter på helsestasjonen. Dette beskrives som et lavterskeltilbud med den hensikt å virke forebyggende på utvikling av parproblemer i en fase hvor mange foreldre opplever utfordringer. Artikkelen fokuserer på de to profesjonenes syn på tverrfaglig samarbeid, kompetanse og hvordan dette samarbeidet kunne bidra til å yte bedre hjelp til par. Funnene indikerer at samarbeidet bidro til at foreldre fikk tilgang til en tjeneste som de enkelte faggruppene ikke kunne tilby alene. Helsestasjonsansatte opplevde familieterapeutenes tilstedeværelse som en trygghet og en styrking av deres tilbud. Familieterapeutene opplevde helsestasjonen som en god arena for å nå foreldre i en tidlig fase, og for å kunne ta opp problemer før de vokste seg for store. I tillegg forteller begge profesjoner at samarbeidet bidro til utvikling av et felles faglig språk og økt kjennskap til hverandres kompetansefelt. Utfordringene prosjektet pekte på, dreier seg i stor grad om strukturelle barrierer og ressurser som kreves for å opprettholde et nært og tett samarbeid på tvers av etat og faglige ansvarsfelt.

The article is based on a three-year pilot project initiated by The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs and the Norwegian Directorate of Health. Family counselling offices and child health centers were part of a systematic collaboration to prevent conflicts and marital breakdown among parents of young children. The project was initiated as part of the action plan; “A good childhood lasts a lifetime” (2015–2017). Parents were offered couples therapy with family therapists at the child health center. This is a ‘low threshold offer’ with the intention of having a preventive effect on the development of problems in the relationship in a phase where many parents experience challenges. The article focuses on the two professions’ views on interdisciplinary collaboration, competence and how this collaboration could contribute to providing better help to couples. The findings indicate that the collaboration contributed to parents gaining access to a service that the individual professional groups could not offer alone. Health center employees experienced that the family therapists’ presence strengthened their service towards parents. The family therapists experienced the health center as a good arena for reaching parents at an early stage, of conflict, and thus facilitating early interventions. In addition, both professions say that the collaboration contributed to the development of a common professional language and increased knowledge of each other’s fields of competence. The project pointed out challenges connected mainly to structural barriers and resources required to maintain close cooperation across professional areas of responsibility.

Minneord
(side 167-168)
av Ulf Axberg

2-2021, årgang 49

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Lennart Lorås, professor

Hilde Anette Aamodt, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Danmark

Jacob Mosgaard, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut.

Finland

Katarina Fagerström, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (Sverige), Søren Hertz (Danmark), Magne Mæhle (Norge), Magnus Ringborg (Sverige), Jarl Wahlström (Finland), Dorte Kousholt (Danmark)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post: Fokus på familien

v/Hilde Aamodt

Kløftaveien 30

1352 Kolsås

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon