Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 229-230)
av Hilde A. Aamodt & Lennart Lorås
Fagartikkel
Sterke barn i to hjem
Resiliensorientert familieterapi med skilte familier i vedvarende konflikt
Vitenskapelig publikasjon
(side 231-251)
av Ingeborg Huglen, Waldo Hidalgo, Melanie Young & Jan Stokkebekk
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen presenterer det terapeutiske samtaletilbudet “Sterke Barn i 2 Hjem”. Et hovedfokus i artikkelen er kliniske erfaringer og dilemmaer i arbeidet med skilte barnefamilier der foreldre er i vedvarende, fastlåst og høy grad av konflikt. Hovedmålet i “Sterke Barn i 2 Hjem” har vært å styrke barns resiliens og familiens fungering i begge hjem. Terapeutene erfarte at resiliensorientering og etablering av parallelt foreldreskap på tvers av husholdene, bidro til at foreldrekonflikten i mindre grad ble belastende for den psykososiale fungering i familien. Økt foreldremestring og styrking av relasjonen mellom barn og foreldre i begge hushold bidro til at foreldrene rapporterte om økt trivsel for seg selv og barna.

This article presents the therapeutic approach “Strengthening Children in 2 Homes” and the authors’ clinical experience with families who have lived with long-term parental conflict after divorce or separation. Central concepts and goals will be discussed, dilemmas explored, and clinical illustrations presented. A resilience focus and the establishment of parallel parenting was experienced as contributing to reduced influence of parental conflict on the psychosocial functioning of the family. Increased parental coping and strengthening of child-parent relations in each household contributed to parents in the program reporting increased wellbeing.

Vitenskapelig publikasjon
Økt mestring og ro i hverdagen
En kvalitativ studie av foreldres erfaringer med å delta i veiledning i metoden Circle of Security-Parenting
Vitenskapelig publikasjon
(side 252-271)
av Cathrine Michelet & Trude Klevan
SammendragEngelsk sammendrag

Studiens formål var å utvikle kunnskap om foreldres erfaringer med å delta i veiledningsmetoden Circle of Security-Parenting samt hvordan de opplever at det har bidratt til utvikling av deres foreldrepraksis. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire foreldre som hadde deltatt i veiledningen. Deltakerne beskriver erfaringer med økt mestring av foreldrerollen og positive endringer i relasjonen mellom foreldre og barn, knyttet til mer ro, mindre konflikter og økt grad av gledesfylt relasjon etter endt veiledning. I artikkelen diskuteres betydningen av mestring av foreldrerollen, samt hvilken betydning relasjonen til veileder har for at økt mestring kan skje.

The purpose of the study was to explore parents’ experiences with participation in the Circle of Security-Parenting program, and potential impacts on their parental practice. Semi-structured interviews with four parents who had participated in the program were conducted. The participants described experiences of increased parental coping and positive changes associated with more tranquility, fewer conflicts and an increased degree of joyful parent-child relationships after having completed the program. The discussion revolves around the importance of parental coping, and what significance the relationship with the supervisor might have for increased coping to take place.

Vitenskapelig publikasjon
(side 272-297)
av Alicja Olkowska, Amela Paćuka & Kari Sjøhelle Jevne
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen handler om hvordan familieveiledere i barnevernet beskriver sitt arbeid med familier hvor det er konflikter mellom foreldrene etter samlivsbrudd, og hvilke utfordringer de møter i dette arbeidet. Artikkelen bygger på fokusgruppeintervjuer med 12 familieveiledere fra tre ulike team i den kommunale barnevernstjenesten. Resultatene viser at familieveiledere i refleksjoner over arbeidet med disse familiene er opptatt av følgende temaer: å jobbe på bestilling, være nøytral, ha fokus på barnet, skape trygge rammer og å være oppmerksom på egne emosjoner og personlige erfaringer. Studien viser at arbeidet er komplekst og utfordrende. Vi diskuterer derfor tre forhold som kan ha betydning for familieveiledernes muligheter for å bistå disse familiene: 1. betydningen av at arbeidet organiseres som en bestillingsmodell, 2. ulike forståelser av hva det innebærer å ha fokus på barnet, og 3. arbeid med familieveilederens personlige og relasjonelle resonans.

This article reports on a qualitative study involving three focus group interviews with 12 family counsellors employed at the municipal child welfare service. The article explores how the practical work with these families is organized, and discusses challenges related to this work in the context of the child welfare service. Findings demonstrate that family counsellors thematize the following issues when reflecting on their work: working on assignments, being neutral, focusing on the child, making work settings safe, and being aware of their own emotions and personal experiences. Working with these families can be challenging in several ways. We therefore discuss three issues that may affect the family counsellor’s possibilities to assist these families. 1. the way their work is organized through assignments, 2. different perspectives on how to focus on the child, and 3. working with family’s personal and relational resonance.

Essay
Vitenskapelig publikasjon
(side 298-315)
av Susanne Johansen
SammendragEngelsk sammendrag

Den postmoderne fortælling og den socialkonstruktionistiske metateori maler et bagtæppe, som stiller kritiske spørgsmål til det herskende vesterlandske verdensbillede og til mainstreampsykologiens primære fokus på lineære og monologiske perspektiver. Som læser kan du forberede dig på at møde et postmoderne verdensbillede. Du vil møde sociale, relationelle og økomentale konstruktioner, som flyder frit rundt omkring praksisfortællinger, nogle af samtidens dialogiske saloner og skribentens egne tanker og noter. Du vil møde både direkte og indirekte henvisninger til centrale personer omkring Taos Institute1, som vil repræsentere dette bagtæppe.

The postmodern narrative and the social constructionist metatheory paint a backdrop that raises critical questions about the prevailing Western worldview and the mainstream psychology’s primary linear and monological perspectives. As a reader, you can prepare to face a postmodern worldview. You will encounter social, relational and eco-mental constructions that flow freely around practice stories, some of the contemporary dialogic salons and the writer’s own thoughts and notes. You will encounter both direct and indirect references to key people around Taos Institute who will represent this backdrop.

Bokanmeldelser

4-2020, årgang 48

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Lennart Lorås, professor

Hilde Anette Aamodt, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut, veileder og lærer i psykoterapi

Finland

Katarina Fagerström, master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jarl Wahlström (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Hilde Aamodt

Kløftaveien 30

1352 Kolsås

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon