Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 71-73)
av Hilde A. Aamodt & Lennart Lorås
Vitenskapelig publikasjon
Fastlåste foreldrekonflikter
En analyse av familieterapeuters skjønnsutøvelse i saker med høy konflikt
(side 74-95)
av Inger Kristin Heggdalsvik
SammendragEngelsk sammendrag

Vedvarende og fastlåste konflikter mellom foreldre både før, under og etter et brudd kan være svært belastende og medføre alvorlige konsekvenser for foreldres omsorgsevne og barns omsorgssituasjon. Studier viser at hjelpeapparatet opplever høy konflikt mellom foreldre som utfordrende og vanskelig. Denne artikkelen bygger på en vignettstudie med 115 ansatte ved ulike familievernkontorer i Norge. Studien utforsker hvordan familieterapeuter vurderer to barns omsorgssituasjon i en familie der konfliktnivået mellom foreldrene er antatt å være så høyt at det kan utgjøre en risiko for barnas omsorgssituasjon. Resultatene viser at hvilke forhold i barnas situasjon familieterapeutene vektlegger i sine vurderinger, er sammenfallende, men at begrunnelsene, vurderingene av høy og lav risiko, samt vurderingen av om en har meldeplikt til barnevernet varierer.

Long lasting interparental conflicts, both before, during and after a break-up can be extremely exhausting, causing decreased parent capacity and children risking maltreatment. Studies show that supporting services experience high conflicts among parents as challenging and difficult. This article presents data from a vignette survey, including 115 employees from different family counselling services in Norway. The study explores how employees assess the situation of two children in a family where interparental conflict is presumed to be at such a level that it can be a risk factor for child maladjustment. The results show that the conditions in the children’s situation, which the family therapists emphasize in their assessments, coincide, but that the reasons for the assessments – assessments of high and low risk, and the assessment of whether one has a duty to report to the child welfare service – vary.

Hvordan leves livet på lånt tid?
Et foreldreperspektiv på ventesorg
(side 96-114)
av Anne Grasaasen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på funn fra en kvalitativ studie hvor jeg har intervjuet seks foreldre, hvis barn i alderen tre til atten år, har progredierende nevrologiske lidelser. Behandling er kun lindrende og sykdommen gjør at barna med stor sannsynlighet dør før de blir voksne.

Fortolkende fenomenologisk analyse er benyttet til å analysere funn om foreldrenes livsverden, som beskrives innenfor tre dimensjoner: Livet, Kjærligheten og Døden. Ventesorg som begrep gir gjenklang. Foreldrene uttrykker å leve sterkt og uforutsigbart. De kjenner på stor sorg, men også på stor kjærlighet. Tiden får annen verdi, og livet leves i nuet. Samtaler om død erfares tabubelagt i sosiale sammenhenger, men også i møte med hjelpeapparatet.

The article is based on findings from a qualitative study that deals with everyday life for six parents whose children, who are three to eighteen years of age, have neurological, progressive disorders. Treatment is only soothing, and the disease causes the children to die with high probability before they become adults.

Interpretative Phenomenological Analysis was used to analyse the findings connected to the parents’ lifeworlds, described within three dimensions: Life, Love and Death. As a term, anticipatory grief resonates. The parents express living strongly and unpredictably. They feel great sorrow, but also great love. Time gets a different value and life is lived in the present. Conversations about death are experienced as taboo in social contexts, but also in the meeting with the health care.

Fagartikkel
Kultursensitiv foreldreveiledning
En terapeuts erfaringer med forebyggende foreldrearbeid hjemme og ute
(side 115-130)
av Astri Johnsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en kort introduksjon i ICDP – et internasjonalt foreldreveiledningsprogram. Artikkelen tar opp utfordringene med å arbeide kultursensitivt. Erfaring med programmet i forskjellige kulturer diskuteres i henhold til pedagogisk metode, oppfatningen av barnet og forskjellige samspillsmønstre.

The paper gives a short introduction to ICDP; an international parenting program. The paper discusses the challenges to work with the program in different cultures.

«Skaden sitter ved kjøkkenbordet»
Hvordan møtes familier med alvorlige skader av familievernet?
(side 131-151)
av Tor-André Ribe-Anderssen, Lena Holm Berndtsson, Marianne Løvstad, Ingerid Heyerdahl & Anne-Kristine Schanke
SammendragEngelsk sammendrag

Mennesker som utsettes for alvorlige fysiske skader slik som hjerne- og ryggmargskader, samt deres pårørende, tar i begrenset grad kontakt med familieverntjenesten. Målet med denne pilotstudien var å undersøke hva som kan være til hjelp i møter mellom familievernet og familier der ett familiemedlem har ervervet en alvorlig funksjonssvikt etter skade. Åtte familier ble henvist til familievernet i 2013 og 2014 som ledd i et samarbeid mellom Sunnaas sykehus HF og Bufdir/familieverntjenesten. I alt seks familier inngikk i pilotstudien. På bakgrunn av henvisninger fra psykologer ved Sunnaas sykehus fikk de et samtaletilbud fra tre til åtte timers varighet. Den terapeutiske tilnærmingen hadde hovedvekt på et narrativt perspektiv og emosjonsfokusert terapi. De foreløpige resultatene tilsier at samtaler ved familievernkontorer kan være til stor hjelp for denne målgruppen. Dette er rapportert ved klient- og resultatstyrt praksis (KOR). Konklusjonen er at endrede henvisningsrutiner, tilrettelegging av samtaler og økt kompetanse blant behandlere i familievernet synes å være viktige virkemidler for at familier skal oppleve at samtalene er nyttige.

People with acquired severe physical injuries such as brain injury or spinal cord injury, and their families, rarely reach out for family counselling. The reasons for this are probably complex. This pilot study aimed at exploring if and in what way meetings between a family therapist and families where one of the family members had a severe acquired injury could be helpful. In 2013 and 2014, and as part of a collaboration between Sunnaas Rehabilitation Hospital (SunHF) and Bufdir/The family welfare system, eight families were referred to family counselling by psychologists at SunHF. Six families participated in this pilot study. The family therapy contained between three and eight therapy sessions. The therapeutic approach had a main focus on a narrative perspective and emotion-focused therapy. Based on the client outcomes, the results indicate that counselling with a family therapist can be helpful for this population. It is concluded that receiving enough information from professionals at Sunnaas HF was important in ensuring that families where a person has a severe injury may profit from family-oriented services.

Minneord
(side 159-160)
av Hanne Weie Oddli & Peder Kjøs

1-2020, årgang 48

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Lennart Lorås, professor

Hilde Anette Aamodt, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut, veileder og lærer i psykoterapi

Finland

Katarina Fagerström, master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jarl Wahlström (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Hilde Aamodt

Kløftaveien 30

1352 Kolsås

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon