Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 245-247)
av Vigdis Wie Torsteinsson og og Hilde Aamodt
Fagartikkel
«-----, og saligheta var et bessmorfang»
Hvordan påvirker samlivsbrudd kontakten mellom barn og besteforeldre, og hvor ble det av flergenerasjonsperspektivet i familievernet?
(side 248-265)
av Kjersti Rogne
SammendragEngelsk sammendrag

I 2016 opplevde mellom 45000 og 55000 norske barn at foreldrene flyttet fra hverandre. Barn opplever foreldrenes samlivsbrudd på ulik måte. For noen kan det være slutten på en konfliktfylt tilværelse, men det er grunn til å tro at mange barn opplever foreldrenes samlivsbrudd som et tap av hjem og tilhørighet, og sorg over at de menneskene de selv kjenner seg knyttet til, ikke lenger er knyttet til hverandre. De skal inn i et livsløp med pendling mellom to foreldre, og skal finne seg til rette med det. Samtidig kan de oppleve at kontakten med besteforeldre forandrer seg, og at det blir ugreie i forholdet mellom flere av de voksne fortrolighetspersonene. Barn kan bli usikre på hvem det nå er greit å være glad i. Hvis konfliktnivået mellom foreldrene er høyt, hender det at barn mister kontakten med besteforeldrene på samværsforeldrens side, som regel farfar og farmor. Dette kan være et tap av signifikante andre, i en tid da de særlig trenger trygge relasjoner. På den andre siden går mange besteforeldre og savner barnebarna, og blir ufrivillig delaktige i en konflikt de helst skal holde avstand til. Hvordan møter familievernet barn og besteforeldre som kan stå i fare for å miste hverandre i mellomgenerasjonens samlivsbrudd?

In 2016, between 45 000 and 55 000 Norwegian children experienced the breakup of their parents. Children experience parental breakups differently. For some, it can be a relief to see the end of a long period of conflict, but for many, it also represents a loss of home and affiliation, and they grieve because the persons they themselves feel attached to, are no longer attached to each other. They are entering a new life split between two homes and are required to adapt to that. At the same time, the children might experience a change in their relations to their grandparents, and possibly quarrels between other adults that the children have been close to. They can become uncertain of whom they are allowed to love. If the level of conflict between the parents is high, the children might occasionally lose contact with one pair of grandparents, usually on their father’s side. This can be a loss of significant adult relations at a time when these are particularly important. Grandparents, on their end, often miss their grandchildren and become unwilling participants in a conflict they ideally should not be a part of. How do the family counselling offices meet children and grandparents that are in danger of losing each other after a breakup in the generation between them?

Når alle dørene er stengt, kommer én dør til å åpne seg
Gjenforfattende og gjenmedlemsgjørende samtaler i møte med døden
(side 266-289)
av Erling Fidjestøl
SammendragEngelsk sammendrag

Gjenforfattende og gjenmedlemsgjørende samtaler representerer noen av de sentrale narrative praksiser som er relevante i arbeid med mennesker som lider under effektene av traumer. Sentralt i denne artikkelen står utdrag fra en uendret transkripsjon av en terapeutisk samtale. Praksisen som her demonstreres, blir kommentert fortløpende med den hensikt å gi leseren innsyn ikke bare i noen av de refleksjonene terapeuten gjør seg underveis, men også intensjonene bak de terapeutiske spørsmålene som blir stilt. Forhåpentligvis bidrar teksten til å gjøre narrativ teori – og noen mulige implikasjoner av denne, i praksis – mer tilgjengelig for nordiske lesere.

‘Re-authoring’ and ‘re-membering’ conversations represent some of the central narrative practices that are pertinent in working with people who suffer from the effects of trauma. Central in this article are excerpts from an unaltered transcript of a therapeutic conversation. The practice hereby demonstrated is accompanied by comments in order to provide the reader access both to some of the therapist’s reflections along the way as well as the intentions behind the therapeutic questions being asked. Hopefully this text might contribute to making narrative theory – and some possible implications of this, in practice – more accessible to Nordic readers.

Familjerekonstruktion
– Konsten, hantverket och evidensdiskursen
(side 290-309)
av Björn Holmberg
SammendragEngelsk sammendrag

Familjerekonstruktion, som kan beskrivas som individualterapi i grupp, har varit en obligatorisk del av psykoterapeutexamen med inriktning mot familj sedan legitimationen infördes i Sverige i slutet av 1980-talet. Däremot finns det inga riktlinjer för hur en familjerekonstruktion ska gå till. Det finns inte heller någon artikel på svenska i detta ämne. Jag har arbetat med denna form i över 20 år och haft över 70 grupper. I denna artikel beskriver jag mina teoretiska och filosofiska utgångspunkter och i detalj mitt sätt att arbeta och hur det har vuxit fram. Den mynnar också ut i en diskussion om evidens och familjerekonstruktionens fokus på psykoterapeuten som person.

Family reconstruction, which can be described as individual therapy in a group, has been a compulsory part of a psychotherapeutic degree with a focus on family since licenses were introduced in Sweden in the late 1980s. However, there are no guidelines for how a family reconstruction should go. There is also no article in Swedish in this topic. I have been working with family reconstruction for over 20 years and had over 70 groups. In this article I describe my theoretical and philosophical basics and in detail my way of working and how it has grown. It also appears in a discussion of evidence and family reconstruction's focus on the psychotherapist as a person.

Familieterapeutisk arbeid i et kommunalt veiledningsteam
En samarbeidsorientert og forskningsbasert beskrivelse
Vitenskapelig publikasjon
(side 310-326)
av Rolf Sundet, Emma Broberg, Tone Bergan Håkansson, Marianne Lia og Michaele Ramberg
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med artikkelen er en presentasjon av en samarbeidsorientert og forskningsbasert beskrivelse av et veiledningsteams praksis ved et kommunalt familiesenter i Norge. Opprinnelsen er i et tradisjonelt veiledningsforhold som utviklet seg til et felles forskningsprosjekt mellom veileder og teamet. Ved bruk av data, i form av stikkord samlet i løpet av veiledningen, ble det startet en stegvis forskningsprosess. Ved å bruke stikkordene til stimulert gjenerindring ble det skapt en foreløpig tekst som ble et startpunkt for et fokusgruppemøte mellom teamet og den første forfatteren. Møtet ble tatt opp, transkribert og analysert gjennom bruk av tekstkondensering. Sluttresultatet ble en beskrivelse, i narrativ form, av teamets praksis. Den narrative framstillingen er strukturert rundt tre hovedkategorier: arbeidsformer, samarbeid og utfordringer i relasjon til andre system

The aim of this paper is to present a collaborative and research based description of a counseling team’s practice at a municipal Family Centre in Norway. Originating in a traditional supervisory contract, the collaboration between supervisor and team developed into a joint research project. Using data in the form of keywords collected during supervision, a stepwise research process was engaged. Using the keywords for stimulated recall, a preliminary text was generated as the starting point for a meeting between the team and first researcher following a focus group format. This meeting was taped, transcribed and analyzed using text condensation. The final result was a description, in narrative form, of the counseling team’s practice. This narrative was structured around three main categories: manner of working, collaboration and challenges in relation to other systems.

Høring av barn i meklingsprosessen
– en utforsking av mekleres dilemmaer
Vitenskapelig publikasjon
(side 327-344)
av Astrid Strandbu, Reidun Langeland Mikkelsen, Renee Thørnblad og Anna Margrete Flåm
SammendragEngelsk sammendrag

I Norge er det er et økende fokus på barns rett til å bli hørt ved obligatorisk mekling mellom foreldrene ved samlivsbrudd eller før foreldretvistsaker i domstolen. For å inkludere barn i meklingsarbeid er det utviklet flere modeller. En av disse er meklingsmodellen Barn i mekling (BIM). I BIM-modellen har barnet en egen samtale med mekler før meklingen gjennomføres med foreldrene. Artikkelen bygger på kvalitative intervju med 12 meklere med erfaring fra bruk av BIM-modellen og retter oppmerksomheten mot dilemmaer meklere erfarer, og hvordan de forholder seg til disse dilemmaene. Dette er et lite utforsket tema. Studien kan således beskrives som eksplorerende og beskrivende. Resultatene som presenteres gjennom empiriske eksempler, viser at meklers dilemmaer knytter seg både til meklers forståelse av egen rolle, forholdet mellom barns rett til beskyttelse og deltakelse, tolkning av formålet med barnesamtalen i BIM-modellen og barns råderett over egne utsagn.

In Norway there is an increased focus on children’s right to participate in family mediations in cases concerning parents’ separation or preceding a dispute in court. Different models are developed to include children in family mediations. One of these models is Children in Mediation (Barn i mekling, BIM). In this model the child has a separate conversation with the mediator preceding the mediation with the parents. The article is based on qualitative interviews with 12 mediators. The article focuses on dilemmas experienced by the mediators and how they cope with the challenges they meet. The study is described as explorative and descriptive. Some of the mediators’ dilemmas concern the mediator’s role and the relation between the child’s legal right to protection and at the same time participation. How to interpret these intentions while involving the child, and the child’s beneficial right of its own statements, is discussed.

4-2019, årgang 47

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Hilde Anette Aamodt, studieleder, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut, veileder og lærer i psykoterapi

Finland

Katarina Fagerström, master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jarl Wahlström (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Hilde Aamodt

Kløftaveien 30

1352 Kolsås

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon