Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 159-160)
av Vigdis Wie Torsteinsson og & Hilde Aamodt
Vitenskapelig publikasjon
(side 161-180)
av Bård Bertelsen, Hans Christian Lunder & Ragnar Eskelund
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i debatten om spenningsforholdet mellom systemisk familieterapeutisk tenkning og medisinsk diagnostisk tenkning i psykisk helsevern for barn og ungdom. Gjennom funn fra en autoetnografisk undersøkelse der forfatterne har intervjuet seg selv, beskrives eksempler på hvilke taktikker de har brukt for å opprettholde en systemisk grunnholdning innenfor rammene av et lineært helsevesen. Dette fortolkes med bruk av teorier om hverdagslivspraksiser, makt og motstandsarbeid. Forfatterne setter spørsmålstegn ved nytteverdien av teoretisk og moralsk debatt om vilkårene for systemisk tenkning og arbeid i BUP-feltet. De foreslår en forståelse basert på begrepet «eksil» som et mulig utgangspunkt for videre utforsking av familieterapeutisk praksis.

The article relates to the debate concerning the tension between systemic, family therapy-oriented thinking, and medical, diagnostic thinking within the field of child and adolescent mental health. Through findings from an autoethnographic investigation, where the authors have interviewed themselves, they provide descriptions of tactics for sustaining a systemic stance within the confines of a linear health care system. The examples are interpreted through the use of theories of everyday practice, power and resistance. The authors question the usefulness of theoretical and moral debate about the terms for systemic thinking in child and adolescent mental health. They propose an understanding based on the concept of “exile” as a possible starting point for further investigations of the practices of family therapists.

Biler, blod og ballonger
Arenafleksibel barneorientert familieterapi som forberedelse til et somatisk inngrep hos en traumatisert gutt med prosedyreangst
(side 181-199)
av Henriette C. Alsing
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenteres fire måneders intensiv familiebehandling med et spisset fokus: forberedelse til urostomi-operasjon hos en syv år gammel gutt med analatresi, traumatisert etter operasjoner i sine tre første leveår, bosatt på flere barnehjem i fødelandet før adopsjon til Norge. Systemisk perspektiv fremheves gjennom ambulant samarbeid mellom familie, somatisk sykehus, terapeut og skole.

An arena flexible family treatment of four months as a preparation for an urostomy surgery in a boy of seven years, adopted at the age of three, is described. He had severe anxiety for medical procedures after multiple experiences of anal atresia surgery in infancy, living in several orphanages in his country of origin. Elements from play therapy and cognitive therapy were integrated with a family therapeutic perspective. A systemic approach facilitated the cooperation between family, hospital, therapist and school.

Vitenskapelig publikasjon
(side 200-216)
av Randi Ervik, Edle Ravndal & Stian Biong
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen presenterer en kvalitativ undersøkelse der fire fedre beskriver sine erfaringer med farsrollen og relasjonen til en sønn med narkotikaproblemer. På bakgrunn av analysen av fedrenes fortellinger fortolket vi fedrenes erfaringer med farsrollen og relasjonen til sønnene sine som tvetydige og motsetningsfulle. Erfaringene syntes å være preget av sosiale og historiske sammenhenger som påvirket både farsrollen og relasjonene, samt de verdier og forventninger fedrene hadde til sønnene sine. Studien viser dessuten hvordan narkotikaproblemer kan påvirke familielivet. Funnene diskuteres blant annet i lys av studier om farsroller og Connells teori om hegemonisk maskulinitet. Studien kan bidra til en dypere forståelse av hvordan narkotikaproblemer i familien kan skape ulike utfordringer også hos fedre, som er sjeldnere representert i studier og i selvhjelpsgrupper i dette fagfeltet enn mødre. Studien antyder at det vil være viktig å forstå erfaringer med narkotikaproblemer både i et familiemessig og samfunnsmessig perspektiv.

This article presents a qualitative study where four fathers describe their experiences of the father’s role and relationship with a son living with drug problems. Based on the analysis of the fathers’ narratives, our interpretation is that the father’s role and relationship to their sons is ambiguous and contradictory. Their experiences seem to be influenced by social and historical contexts, which affected both the father’s role and the relationships, as well as the values and expectations the fathers had for their sons. Further, the study shows how drug problems can affect family life. The findings are partly discussed in light of studies of father’s role and Connell’s theory of hegemonic masculinity. The study can contribute to a deeper understanding of how such problems can create different problems also in fathers, who are less often represented in studies and in self-help groups in this field than mothers. The study suggests the importance of seeing experiences of drug problems in both a family and a social perspective.

«… Det er bare noe vi sier …»
En narrativ litteraturoversikt over konsekvenser av verbal seksuell trakassering som ungdomsfenomen
Vitenskapelig publikasjon
(side 217-237)
av Anne Grasaasen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne narrative litteraturoversikten diskuteres funn fra seks nordiske forskningsartikler fra 2011–2017 som omhandler verbal seksuell trakassering blant ungdom. Formålet er å belyse konsekvenser det kan ha for ungdommenes helse og livsmestring. Et kjønnsnedsettende og seksualisert språk fremstår som alminnelig, men ikke uproblematisk, og seksuell trakassering er et samfunnsproblem. Ord har kraft, og bruk av seksualiserte og kjønnsnedsettende uttrykk er lek med ild fordi det balanserer mellom å være vennskapelig eller skadelig avhengig av kontekst. Artiklene viser til samsvar mellom verbal seksuell trakassering og symptomer som depresjon, selvskading og lavt selvbilde. Stringens er noe ulikt for kjønn. Sjikanerende uttrykk følger et tradisjonelt heterofilt kjønnsrolleskript og er med på å opprettholde fordommer og stigmatiserende holdninger om seksualitet og kjønn. En systemisk tilnærming fremstår som formålstjenlig ved utvikling av intervensjoner og hjelpetilbud til ungdom, både i skole- og helsevesenet.

This narrative overview of literature discusses the findings of six Nordic research articles from 2011–2017. The aim is to look at the effects of verbal sexual harassment on youth health and wellbeing. A gender derogatory and sexualized language appears common, but is not unproblematic as sexual harassment is a social problem. Words carry power, and the use of sexualized and gender derogatory expressions are a hazardous practice, as it balances between being friendly and harmful, depending on context. The articles show a correlation between verbal sexual harassment and symptoms such as depression, self-harm and low self-esteem. Stringency is somewhat different between the genders. Harassment follows traditional heterosexual gender roles and helps maintain prejudice and stigmatizing attitudes towards sexuality and gender. Relational understanding and knowledge of the mechanisms and effects of verbal sexual harassment should be integrated in interventions and measures both in public services, institutions and in other arenas for youth. A systemic approach appears seems appropriate when addressing the development of aiding efforts aimed at youth both in the school and health care.

Bokomtale
(side 238-242)
av Gustaf Berglund

3-2019, årgang 47

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Hilde Anette Aamodt, studieleder, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Arild Aambø, lege

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut, veileder og lærer i psykoterapi

Finland

Katarina Fagerström, master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jarl Wahlström (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Hilde Aamodt

Kløftaveien 30

1352 Kolsås

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon