Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 79-81)
av Hilde Aamodt & Vigdis Vie Torsteinsson
«Jeg er ikke noe offer for mamma»
Ungdoms søken etter mening og sammenheng i dobbeltrollen som pårørende og BUP-pasient
Vitenskapelig publikasjon
(side 82-101)
av Kristin Kommisrud, Kerstin Söderström, Lillan Halsaa & Astrid Halsa
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i unge jenters erfaringer som pasient i psykisk helsevern, samtidig som de har en forelder med rus- eller psykisk lidelse. Fokuset er på deres selv-narrativer, og hvilken forståelse de har av hvordan foreldrenes vansker påvirker det de selv strever med. En kvalitativ intervjustudie med ni unge jenter i denne doble rollen som pasient og pårørende, viser at de forstår egne vansker som forårsaket av ytre psykososiale belastninger, men at de ikke nødvendigvis ser en sammenheng mellom egne og foreldrenes vansker. Funnene viser kompliserte relasjons- og identitetsprosesser hvor informantene formidler fortellinger som ivaretar familierelasjoner, gir mening og sammenheng og en positiv identitet. Vi mener å se at fortellingene er påvirket av hvordan foreldre har forholdt seg til belastningene, hvordan ungdommene har blitt hjulpet, og av de overordnede kulturelle narrativene om familieliv, normalitet og psykisk sykdom.

This article describes adolescent girls’ experience of being a mental health patient while at the same time having a parent with mental illness and/or substance use problems. It focuses on adolescents’ self-narratives and how they inscribe the parental problems into their own difficulties. In-depth qualitative interviews with nine teenage girls show that they see their problems as reactions to adverse life events but do not necessarily link own mental health problems with their parent’s illness. The findings indicate a complex meaning-making process towards a self-narrative that both preserves family bonds, coherence and a positive identity. The meaning-making process and outcome is influenced by degree of parental support and the cultural narratives of family life and of normality and mental illness.

Vitenskapelig publikasjon
(side 102-123)
av Lennart Lorås
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen baserer seg på mitt doktorgradsprosjekt hvor målet var å utvikle en detaljert oversikt over terapeutiske ferdigheter i systemisk familieterapi. De identifiserte ferdighetene er tilpasset psykisk helsevern for barn og ungdom og rettet mot avvikende psykososiale forhold/akse 5 i WHOs multiaksiale diagnose system. Prosjektet baserer seg på 12 kvalitative intervjuer med seks erfarne systemiske terapeuter og feltobservasjoner av deres terapeutiske praksis. Grounded Theory ble valgt som analysemetode, og seks overordnede kategorier ble identifisert gjennom analysen: (1) juridisk bindende krav, (2) terapeutenes etiske og kontekstuelle bevissthet, (3) terapeutisk holdning, (4) terapeutisk prosess, (5) terapeutisk praksis og (6) sesjonsspesifikke ferdigheter. De overnevnte kategoriene kan imidlertid ikke benyttes uavhengig av de juridisk bindende kravene som psykisk helsevern for barn og ungdom er underlagt. De juridisk bindende kravene er derfor også presentert i artikkelens oversikt (kart over systemiske ferdigheter). Utfordringer, som for eksempel å avgrense systemisk praksis til seks overordnede ferdigheter diskuteres, sammen med studiens styrker og svakheter. Den detaljerte oversikten over de systemiske ferdighetene er ment å benyttes som et verktøy for klinisk veiledning, klinisk praksis og utdanning av systemiske terapeuter. Dette forskningsprosjektet kan også være et bidrag til en «brobyggende prosess» mellom psykisk helsevern for barn og ungdom og det systemiske fagfeltet.

This article is based on a doctoral research project aiming to identify a comprehensive and detailed outline of the systemic therapist competences in child and adolescent mental health care. Because of the growing demands to offer specialized services within child and adolescent mental health care, I intended the identified competences to target the psychosocial difficulties that are categorized as associated abnormal psychosocial situations (axis 5) in the multiaxial diagnostic system (WHO, 1996). The project is based on twelve qualitative in-depth interviews with six experienced systemic family therapists and fieldwork observations of the therapists (participants) in practice. The qualitative methodology is based on Grounded Theory and six overarching categories were identified through the analysis: (1): legally binding requirements, (2) the importance of ethical and contextual awareness in systemic therapy; (2) the systemic therapist’s stance; (3) therapeutic processes; (4) therapeutic practices; and (5) session-specific features. Challenges, such as limiting the systemic approach to six overarching competences, are discussed alongside this study’s strengths and limitations, are presented. The detailed outline of systemic therapist competences is intended to be applied as a tool for clinical supervision, clinical practice, education and training in family therapy. This research may also facilitate a “bridge-building process” between mental health care and systemic ideas.

Kroppen som aktør
Fra kropslige symptomer til kroppen som responderende
(side 124-143)
av Helene Grau & Maria Lykke
SammendragEngelsk sammendrag

Med udgangspunkt i en kritik af den omfattende overvågning af kropslige oplevelser, f.eks. tomhed og hjertebanken, vil vi i denne artikel vise, hvordan det er muligt at skabe en anden relation til kroppen. En relation, hvor kropslige oplevelser ses som intentionelle og færdighedsfulde. Vi er i artiklen inspireret af Michael Whites traumetænkning, hans absent-but-implicit-forståelse samt Merleau-Pontys tanker om kroppen som deltagende aktør i vores liv.

I artiklens første del retter vi en kritik mod de diskurser om kroppen, vi møder i vores arbejde som psykologer. Diskurser, som vi oplever er meget dominerende i det etablerede sygehusvæsen, traditionel lægmandspsykologi og HR. Vi retter i artiklen også en kritik mod den narrative teori, idet vi viser, at den ikke formår at gøre sig fri af den overvågende relation til kroppen, når det drejer sig om ubehagelige kropslige oplevelser. I artiklens anden del præsenterer vi et kort, vi har udviklet, der guider den terapeutiske bevægelse fra at se kropslige oplevelser som symptomer til at se dem som færdighedsfulde responser.

This article challenges the dominant discourses of the body and mind as it claims that these discourses contribute to a surveillance of bodily actions like emptiness, heartbeat etc. We demonstrate how we can create another relation to the body and its responses, when we see these actions of the body as intentional and skillful. In our development of this approach to the body and its actions we have been inspired by Michael White’s approach to trauma, his understanding of the absent–but–implicit and Merleau-Ponty’s ideas about the body as a participating agent in our life. In the first part of the article we challenge the dominant discourses about the body, as well as narrative theory. We demonstrate how narrative theory has not separated from the dominant discourses in relation to people’s complaints about disturbing, bodily actions. In the second part of the article we will present a therapeutic map that guides the therapeutic movement from seeing bodily actions as symptoms to seeing them as skillful responses. 

Essay
Bokomtale
(side 147-149)
av Arild Aambø
(side 150-152)
av Arild Aambø
(side 153-155)
av Vigdis Wie Torsteinsson

2-2019, årgang 47

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Hilde Anette Aamodt, studieleder, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Arild Aambø, lege

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut, veileder og lærer i psykoterapi

Finland

Katarina Fagerström, master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jarl Wahlström (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Hilde Aamodt

Kløftaveien 30

1352 Kolsås

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon