Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-5)
av Vigdis Wie Torsteinsson og Hilde Aamodt
(side 6-19)
av Monica Hedenbro
SammendragEngelsk sammendrag

The Lausanne Trilogue Play (LTP) paradigm används för att genomföra standardiserade studier på barn-mamma-pappa interaktion. Metoden har använts i Stockholm, Sverige som en metod för bedömning/behandling med hjälp av video, i mer än ett decennium. Den är nu med i riktlinjerna för barnpsykiatrin och sprids också i övriga delar i Sverige. Denna artikel fokuserar på hur forskningen på triadisk interaktion kan användas i det kliniska arbetet genom att kombinera LTP och Marte Meo. Analys instrumentet, Child-Parents-Interaction Coding System, användes i forskningen på LTP situationen och används nu i det kliniska arbetet. Det gör det möjligt att använda tillvägagångssätt och de bakomliggande synsättet i Marte Meo metoden. I denna artikel omnämns de kombinerade metoderna som Micro Analysis and Family Intervention.

The Lausanne Trilogue Play (LTP) paradigm, which is used to carry out standardized studies of child-mother-father interactions, has been used as a video feedback tool in Stockholm, Sweden, for over a decade. It is now included in the city’s guidelines for child psychiatry and its use is spreading nationally. This paper focuses on how the findings of studies on triadic interactions can be transferred into clinical practice by using a combination of the LTP and the Marte Meo method. The Child-Parents-Interaction Coding System, which was used in the research with LTP, is now used to analyze the interaction and adopt the clinical mindset and procedures from the Marte Meo method. In this paper, these combined techniques are referred to as the Micro Analysis and Family Intervention.

(side 20-35)
av Torun M. Vatne, Yngvild B. Haukeland, Svein Mossige og Krister W. Fjermestad
SammendragEngelsk sammendrag

Juni 2017 ble det vedtatt en endring i helsepersonelloven som innebærer at helsepersonell plikter å identifisere og adressere behov for støtte blant søsken til barn med kroniske helsetilstander. Denne artikkelen beskriver utviklingen av en manualbasert intervensjon for søsken.

Med sikte på å utvikle en erfarings- og kunnskapsbasert intervensjon inneholdt utviklingsprosessen litteratur- og internett søk, en deskriptiv studie av støttegrupper for søsken med 80 deltakende barn, workshops med tjenesteyter- og brukermedvirkning og pilottesting av intervensjonen med 68 barn og deres foreldre.

Resultatet ble en integrert søsken og foreldre-intervensjon (SIBS) med fokus på å styrke kommunikasjonen om diagnosen til det affiserte barnet og relaterte søskenutfordringer. SIBS intervensjonen inneholder fem økter; tre separate barne- og foreldregruppeøkter og to økter hvor foreldre og barn samtaler i par under veiledning. SIBS mottok positive evalueringer av deltakende foreldre og barn.

Vi presenterer preliminær evidens for at den intensive og fokuserte SIBS intervensjonen kan identifisere og adressere behov blant søsken til barn med kroniske tilstander. SIBS kan i fremtiden bli implementert i kommunehelsetjenesten i tråd med Helsepersonellovens nye krav.

As of June 2017, Norwegian health personnel are required by law to identify and address the needs of siblings of children with chronic health disorders. This paper describes the development of a manual-based intervention for siblings.

To create a knowledge- and evidence-based intervention, the developmental process involved literature and internet searches, a descriptive study of sibling support groups with 80 participating children, workshops with practitioner and user participation, and the piloting of the intervention with 68 children and their parents.

The result was an integrated parent and sibling intervention (SIBS) focusing on strengthening communication about the diagnosis of the affected child and the challenges of siblings. The SIBS intervention comprises five sessions: three separate sibling and parent group sessions, and two sessions where the sibling and the parent talk in pairs with supervision. The SIBS intervention received positive evaluations from children and parents.

We offer preliminary evidence that the intensive and focused SIBS intervention may identify and address the needs of siblings of children with chronic disorders. The SIBS intervention may be implemented in future municipal health care given recent legislation requirements.

«Å smi mens jernet er passe varmt» – en mentaliseringsbasert tilnærming til foreldremekling
“To strike while the iron is not too hot” – a mentalization-based approach to parental mediation
Vitenskapelig publikasjon
(side 36-56)
av Ivar Markussen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen presenterer et forskningsbasert fagutviklingsprosjekt rettet mot foreldremekling i norsk kontekst. Prosjektet omfatter ni meklingssaker som er regulert av «Lov om barn og foreldre». I disse sakene bodde ikke foreldrene sammen. De var uenige om foreldreansvar, om hvor barnet skulle bo fast og/eller om samvær. Foreldremekling består av både en obligatorisk og en frivillig del. Tidligere studier har vist at svært få foreldre gjør bruk av det frivillige meklingstilbudet før de tar foreldretvisten til domstolen. I dette prosjektet var forfatteren inspirert av mentaliseringsorienterte ideer, både når prosjektet ble utformet og i måten han kommuniserte med foreldrene. Artikkelen presenterer både funn og de viktigste delene av prosessen. Samtlige foreldre som deltok, gjorde bruk av frivillig mekling og mer enn halvparten av dem inngikk avtaler om barna.

This article presents a small-scale research-based project designed for the field of parental mediation in a Norwegian context. The project includes nine mediation cases regulated by the Norwegian Children Act. In these cases, the parents were not living together. They disagreed about parental responsibility, about where the child should live permanently and/or the child’s right of access to the parents. Parental mediation consists of both a mandatory and a voluntary part. Previous studies have shown that very few parents take advantage of voluntary mediation before taking their disagreements to court. In this project, the author was inspired by mentalization-oriented ideas in the way he designed the mediation process and how he communicated with the parents. This article presents both findings and the most important parts of the process. All the participating parents took advantage of voluntary mediation and more than half of them reached agreements about their children.

«Åpen dialog bak lukkede dører»
Behandleres erfaringer med Åpen Dialog i nettverksmøter ved en lukket psykiatrisk avdeling
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-73)
av Ritva Kyrrø Jacobsen og Bengt Erik Karlsson
SammendragEngelsk sammendrag

Åpen dialog er en relasjonsorientert og dialogbasert tilnærming som tilbys alle pasienter og deres nettverk på en lukket psykiatrisk avdeling. Tidligere forskning om Åpen dialog fokuserer på akutte psykiske kriser med den hensikt å mobilisere pasientens sosiale nettverk for å forhindre forverring av krisen og innleggelse i sykehus. Artikkelen omhandler en ny kontekst der pasientene som tilbys Åpen dialog i nettverksmøter har en alvorlig psykisk lidelse og er innlagt på en lukket psykiatrisk avdeling. Artikkelen er basert på en kvalitativ studie og beskriver behandleres erfaringer med Åpen Dialog i nettverksmøter med disse pasientene og deres nettverk. Et utvalg av behandlere deltok. Fokusgruppeintervju ble benyttet for dataskaping og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Funnene viser at behandlerne opplever Åpen Dialog som nyttig for pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Nettverksmøtene er mulig å gjennomføre uavhengig graden av symptomer. Både pasienter og deres pårørende var engasjert i behandlingen og tok et felles ansvar i nettverksmøtene. Når sykepleiere og miljøterapeuter ledet nettverksmøtene, ble behandlerne mer engasjert i en felles prosess mellom deltakerne. Studien viser at Åpen dialog kan benyttes med relevans i en ny kontekst og er av betydning for pasienter og deres sosiale nettverk under innleggelse på en lukket psykiatrisk avdeling.

Open Dialogue is an approach focusing on dialogues and relations. The approach is offered to all inpatients and their network in a locked psychiatric hospital ward. Previous research on Open Dialogue relates to acute crises in order to prevent such crises escalating and to mobilize the social network. The article discusses therapists’ experiences with this approach in a new context and is based on a study exploring and describing therapists’ experiences with Open Dialogue in network meetings with inpatients suffering from severe mental illness. The study was qualitative, applying a phenomenological-hermeneutical approach with an explorative and descriptive design. A selection of therapists participated. The data were collected through a focus-group interview and analyzed through systematic text condensation. The findings show that the therapists perceive Open Dialogue to be helpful to inpatients with severe mental illness. Despite major psychotic symptoms, the patients were able to benefit from participation in the network meetings. Both patients and their relatives were more engaged in the treatment and took joint responsibility in the network meetings. When nurses and social workers led the meetings, the therapists became more engaged in the common process. Open Dialogue in network meetings is of significance for this group of patients and their social networks.

1-2019, årgang 47

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Hilde Anette Aamodt, studieleder, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Arild Aambø, lege

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut, veileder og lærer i psykoterapi

Finland

Katarina Fagerström, master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jarl Wahlström (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Hilde Aamodt

Kløftaveien 30

1352 Kolsås

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon