Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 251-253)
av Susanne Bargmann
Fra praksis
Bridge over troubled word
En fortelling om Hanne, som hadde gått seg vill i psykiatrien
(side 254-260)
av Anita Ulwan
(side 261-274)
av Martin Söderquist, Malena Cronholm-Nouicer, Lars Dannerup og Karin Wulff
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln beskriver familjerådgivares utmaningar att möta pars behov av hjälp när de behöver det och på det sätt som passar dem. Efter flera års erfarenheter och utvärderingar av Single Session Therapy har vi nu utvecklat arbetssättet vidare och erbjuder paren Ett Samtal i Taget (ESiT). Artikeln innehåller bakgrund, utvärderingsresultat och beskrivning av vårt serviceerbjudande till paren.

The article describes the challenges couple counselors encounter in responding to the couples when they need it and in the way that fits them. After several years of experience and follow-ups of Single Session Therapy we have developed our way of working and offer couples One Session at a Time. The article describes the background, results and our service offer to the couples.

(side 275-293)
av Mia Lind Winther
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel belyser offentlige myndigheders vidensgrundlag for valg af foranstaltning i behandlingsarbejdet med 0-18-årige børn og unge, som har været udsat for vold og/eller seksuelle overgreb fra deres omsorgspersoner. Området kortlægges gennem analyse af en række danske rapporter og internationale studier omhandlende behandlingsindsatser og -effekter i relation til denne målgruppe. Artiklen viser, at forskningen på området er mangelfuld, og at der er sparsom viden i det offentlige system om, hvilke foranstaltningsmuligheder der er mest virksomme på kort og på lang sigt. Artiklens fund peger i retning af indsatser, der involverer såvel den krænkende som ikkekrænkende forælder, og som er inddelt i adskilte faser. Tillige argumenteres der for, at effektive interventioner forudsætter specialiseret viden om betydningen af vold og seksuelle overgreb i barndommen. Den samlede konklusion er, at området lider under manglen på forskningsbaseret viden, da den efterlader de offentlige myndigheder i en tåge af udokumenterede foranstaltningsmuligheder. I artiklen gives bud på elementerne i en sammenhængende behandlingsindsats. Ligeledes fremlægges argumenter for behov for målrettet opfølgning på behandlingsindsatsernes fortsatte effekt.

This article illustrates the public authorities’ knowledge base for the choice of treatment interventions in working with 0–18 year-old children and adolescents who have experienced violence and / or sexual abuse from their caregivers. The analysis is based on several Danish reports and international studies on treatment efforts and effects in relation to this target group. The article shows insufficient research in the field and sparse knowledge in the public system about which interventions are most effective in the short and in the long run. The article’s findings point to measures involving the offending as well as the non-offending parent and an argument is made for treatment interventions divided into separate phases. Additionally, the article shows that effective interventions require specialized knowledge about the impact of childhood violence and sexual abuse. The overall conclusion is that the area suffers from the lack of research-based knowledge, which leaves public authorities and municipalities in a fog of undocumented measures. Bids are offered for the possible steps in a coherent treatment model, and arguments are made for targeted follow-up on the efficacy of treatment efforts.

(side 294-315)
av Alicja Olkowska, Rolf Sundet og Bengt Eirik Karlsson
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med denne artikkelen er å undersøke om klientstyrt, resultatbasert terapi (PCOMS), kjent i Norge under forkortelsen KOR, kan øke brukerens muligheter til å delta i terapien. Forskning viser at bruk av PCOMS kan rette oppmerksomheten mot brukernes deltakelse i terapiprosessen ved å løfte frem deres stemmer og preferanser. Denne endringen i fokus ser ut til å øke graden av samarbeid i terapi og gjør det mulig for terapeuten å evaluere og justere terapiprosessen i henhold til tilbakemeldinger fra brukeren. Disse praksisene fremhever forbindelsen mellom PCOMS og brukerdeltakelse ved å den gir direkte tilbakemelding til fagfolk om brukerens erfaringer fra samarbeidet, forholdet til de profesjonelle og hjelpen de får. Forskning fremholder at PCOMS sikrer brukerens rettigheter, og gjør fagpersoner i stand til å gi mer brukerstyrt behandling. Fokus på å øke brukerens innflytelse i terapi stimulerer mulighetene til å jobbe med recovery. Artikkelen diskuterer hvordan PCOMS kan bidra til å øke recoveryprosessene i terapi.

The purpose of this article is to explore whether client-directed, outcome-informed therapy (PCOMS) could increase users’ opportunities to participate in the therapy. Research shows that the use of PCOMS can direct the attention towards users’ participation in the therapy process by highlighting their voices and preferences. This change of focus seems to increase the degree of collaboration in therapy and enables the therapist to evaluate and adjust the therapy process according to the feedback from the user. These practices actualize the connection between PCOMS and user involvement by giving direct feedback to professionals about the users’ experiences of the collaboration, the relationship with the professional, and of the help they get. Research argues that PCOMS secures the rights of the user and makes the professionals able to provide more user-controlled therapy. Focus on increasing the users’ influence in therapy stimulates the possibilities to work with recovery. The article discusses how PCOMS can contribute to and increase the processes of recovery in therapy.

4-2018, årgang 46

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Ottar Ness, PhD, professor

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Arild Aambø, lege

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Susanne Bargmann, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut

Finland

Katarina Fagerström, Master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jarl Wahlström (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Ottar Ness

Skolevegen 18

7560 Vikhammer

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon