Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 169-170)
av Terje Tilden og Astri Johnsen
50 år med familiebehandling i spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern for voksne
50 years with family therapy organized within adult psychiatry
(side 171-179)
av Bente Barstad
SammendragEngelsk sammendrag

Når mennesker erfarer sammensatte livsutfordringer, enten vanskene er primært individuelle eller relasjonelle, griper dette inn i folks liv på mange områder. Når par og familier sliter med multiple problemer, kan det innebære kontakt med mange ulike pro-fesjonelle hjelpere og instanser. Ulike hjelpetilbud har utviklet gode og målrettede tiltak, men mange har ikke kunnet nyttiggjøre seg hjelpen godt nok fordi tiltakene oppleves for fragmenterte. Ved Familieavdelingen på Modum Bad blir par og familier henvist fra ulike deler av hjelpeapparatet, til behandlingsopphold utfra en beskrivelse av behov for en mer helhetlig tilnærming som inkluderer både psykiatri og par- og familieproblemer i én og samme behandlingskontekst. Denne artikkelen gir en kort innføring i hvordan Familieavdelingen gjennom 50 år har vært et behandlingstilbud for par og familier innen norsk voksenpsykiatri, preget av en kombinasjon av faglig tradisjon og nytenkning.

When people experience complex life challenges, whether the difficulties are primarily individual or interpersonal, this impacts people’s lives in many areas. When couples and families struggle with multiple problems, it may involve many different professional helpers and agencies. Various help services have developed good and targeted help efforts. However, many clients have not been able to benefit properly from the offered help because the helping efforts are experienced as fragmented. Couples and families are therefore referred to the Family Unit at Modum Bad from different parts of the local services for treatment, due to their need for a more “holistic” approach, which includes targeting both psychiatry and couples and family problems in the same treatment context. This article provides a brief introduction to how the Family Unit for 50 years has been a treatment offer for couples and families organized within Norwegian adult psychiatry, characterized by a combination of professional tradition and innovation.

(side 180-187)
av Kristoffer J. Whittaker
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en introduksjon til hvordan man kan jobbe med familier med samtidig psykisk lidelse og samspillsvansker. Sentrale begreper og konsepter vil bli avklart, og et eksempel på hvordan den terapeutiske prosessen kan utfolde seg vil bli beskrevet. Kasuset som blir anvendt for å beskrive denne prosessen er hentet fra Familieavdelingen, Modum Bad og er representativt for problemområder som står i fokus for behandling i avdelingen. Det vil si at i tillegg til at familien oppfyller inntakskriteriene psykisk lidelse hos en av de voksne og samtidig samspillsvansker, har de erfart at andre terapeutiske tilbud for å behandle problemet ikke har ført frem. Målet med artikkelen er å vekke interesse for tilnærmingen vi anvender i den tro at det er et viktig tilskudd til psykoterapifeltet.

This article gives an introduction to an approach on how to work with families with coexistent psychiatric disorder and relational distress. Central terms and concepts will be explained and the potential unfolding of a therapeutic process will be described. The case which is used to describe this process has been collected from the Family Unit, Modum Bad, and is seen as representative of the problems that constitute the treatment foci at the unit. This implies that in addition to the criterion of at least one of the referred adults having a psychiatric disorder, there is coexistent relational distress, as well as experienced unsuccessful earlier treatment attempts to alleviate the problem. The goal of the article is to spark interest for the approach in the belief that it is an important contribution to the field of psychotherapy.

Mellom egen barndom og egne barn
Familieterapi med fokus på foreldrefunksjon – erfaringer fra et pilotprosjekt
(side 188-202)
av Kåre Thornes
SammendragEngelsk sammendrag

Forfatteren fremhever betydningen av å legge vekt på foreldre-barn-relasjonen og foreldrefunksjon som tema i par- og familieterapi. Det er ikke bare i voksenpsykiatrien at dette fokus står i fare for å bli glemt, men også i par- og familieterapi som har sitt utgangspunkt i parproblemer. Det eksisterer ofte et misforhold mellom opptatthet av voksenpasientenes barndom og deres relasjon til egne barn. I artikkelen drøftes hvordan en utradisjonell bruk av spørreskjemaet Parental Bonding Instrument kan gjøre mulig to typer kartlegging: 1) foreldrenes forestillingsbilder av sine egne foreldre, og 2) foreldrenes forestillinger om hvilke foreldrebilder deres egne barn vil bære med seg i voksen alder. I par- og familieterapi bør terapeuten ha en etisk bevissthet som sikrer at generasjonsperspektivet ikke bare gir en plattform for bearbeidelse overfor forrige generasjon, men skaper en mer stabil &ase for barna, den kommende generasjon foreldre.

Between your own childhood and children of your own. Family therapy with focus on parenting. Experiences from a pilot study

In this study it is stressed that focusing on the parent-child relationship and parenting as central themes of couple- and family therapy is of great importance. These themes can be neglected not only in adult psychiatry but also in couple­ and family therapy, where couple problems are taken as the starting-point. There is a general disproportionate concern for the childhood of adult patients as opposed to concern about their relations with their own children. A non­traditional use of the Parental Bonding Instrument can be implemented for two types of assessment: 1) the parents' internal representations of their own parents, and 2) the parents' ideas about which internal parental representation; their own children will bring with them into adulthood. In couple- and family therapy, the therapist should have an ethical awareness that makes the multigenerational perspective not only a platform for coming to grips with the former generation, but also for providing a more stable base for the children, our future generation of parents.

Kommentar
Kommentar til Kåre Thornes’ artikkel i Fokus 4/98
«Mellom egen barndom og egne barn. Familieterapi med -fokus på foreldrefunksjon – erfaringer fra et pilotprosjekt»
(side 203-210)
av Gina Hægland
(side 211-227)
av Jaakko Seikkula
SammendragEngelsk sammendrag

The open dialogue (OD) family and network approach aims at treating mental health crises in the community. The treatment involves the patient’s social network and starts within 24 hours after contact. Responsibility for the entire treatment process rests with the same team in both inpatient and outpatient settings. The general aim is to generate dialogue with the family to construct words for the experiences that occur when psychotic or other symptoms exist. In Finnish Western Lapland several studies have been conducted about the outcome in the most severe crises. In case of first episode psychosis, 33% in the OD approach had used neuroleptic medication compared to 100% in the treatment as usual at five-year follow-up. Further, 19% were at this point living on a disability after the OD approach, while in treatment as usual more than 60% of psychotic patients were retired. The results illustrate how the emphasis on family therapy in psychiatric care increases the resources of the clients to return to active social life after their crises.

Familie- og nettverkstilnærmingen Åpen dialog (ÅD) tar sikte på å behandle psykiske kriser i samfunnet. Behandlingen involverer pasientens sosiale nettverk og starter innen 24 timer etter kontakt. Ansvaret for hele behandlingsprosessen ligger hos det samme teamet både ved innleggelse, poliklinisk og ambulant. Det generelle målet er å etablere en dialog med familien for å sette ord på erfaringene forbundet med psykoser eller andre symptomer. I det finske vestlige Lappland er det utført flere studier om utfallet etter de alvorligste kriser. Ved første episode psykose hadde 33% i ÅD-tilnærming brukt anti-psykotisk medisinering ved fem års oppfølging sammenlignet med 100% i ordinær behandling. Videre var 19% på dette tidspunktet ikke arbeidsføre etter ÅD-tilnærming sammenliknet med mer enn 60% i ordinær behandling. Resultatene illustrerer hvordan vektlegging på familiebehandling i psykiatrisk behandling styrker pasientenes ressurser til å gå tilbake til det aktive sosiale livet etter kriser.

Psykoterapeutiske offentligheter
Et sosialantropologisk blikk på familieterapi ved Modum Bad
(side 228-247)
av Heidi Haukelien og Halvard Vike
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi betydningen av det vi kaller kontekstuelle vekslinger i psykoterapien. Vi ser på hvordan pasienter erfarer å delta på ulike sosiale og terapeutiske arenaer, og hvordan det å veksle mellom sosiale roller og identiteter bidrar til å inspirere til kritisk refleksjon over forholdet mellom sosiale mønstre, følelser og mestring. Kontekstuelle vekslinger i Familieavdelingen ved Modum Bad, hvor det empiriske materialet i vår studie er hentet fra, foregår på en rekke ulike måter. Pasientene beveger seg mellom ulike terapiformer, undervisningssammenhenger og samtalesjangre, men også blant de mange ulike sosiale arenaene som er tilgjengelige for dem ved Modum Bad som institusjon. Opplevelse av gjenkjennelse, oversettbarhet og gjensidighet mellom sosiale sfærer som i utgangspunktet er forskjellige og isolerte fra hverandre, skaper det vi velger å forstå analytisk som resonans. De sosiale arenaene har også kjennetegn som gjør det fruktbart å analysere dem som offentlige. De synes å gi særlig gode vilkår for å identifisere sammenhenger mellom sosiale mønstre man er innvevd i, følelsene man sliter med, de sosiale rollene man tilegner seg eller tildeles – og mulighetene for endring som skapes gjennom refleksiv distanse. Artikkelen er basert på åtte måneders sosialantropologisk feltarbeid med deltakende observasjon som metode ved Modum Bad.

This article addresses the significance of what we call contextual shifts in psychotherapy. We look at how patients experience participation in, and movement between various social and therapeutic arenas, and how the shifts in social roles and identities contribute to inspire reflexivity related to the relationship between social patterns, emotions and recovery. At the Family Unit at Modum Bad, from where our empirical material is drawn, contextual shifts take place in a variety of ways. Patients move between different forms of therapy, educational sessions, conversational genres, etc., but also between the many social arenas offered by the wider institutional context. The experience of recognition, translatability, and mutuality between social spheres that may potentially appear very different and isolated from one another, seems to generate what we understand analytically as resonance. Also the social arenas at Modum Bad involve qualities that we analyze in terms of their properties as distinctly public social spheres. We find these public arenas in the Family Unit particularly well suited for therapeutically productive forms of social interaction and reflexivity. We assume that this was made possible by how this unit’s context facilitates a particularly fertile ground for change provided by reflective distance.

3-2018, årgang 46

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Ottar Ness, PhD, professor

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Arild Aambø, lege

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Susanne Bargmann, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut

Finland

Katarina Fagerström, Master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jarl Wahlström (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Ottar Ness

Skolevegen 18

7560 Vikhammer

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon