Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 81-83)
av Marell Fanny og Øfsti Anne
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-102)
av Helene Aarseth
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen presenterer og diskuterer sentrale sosiologiske perspektiver på endringer i familie og nære relasjoner. De siste tiårene har den sosiologiske faglitteraturen på dette området vært dominert av teorier om «ny intimitet». På den ene siden står teorier som argumenterer for at familien ikke lenger kan forstås som en institusjon basert på komplementære roller og gjensidige forpliktelser, men på nye måter må bindes sammen gjennom rent emosjonelle bånd. På den andre siden står de som avviser denne teorien og argumenterer for at tradisjon, forpliktelse og materiell nødvendighet fortsatt spiller en avgjørende rolle i det som skaper limet i nære relasjoner i dag. Med nordiske samfunn som kontekst argumenterer artikkelen for at mye tyder på at det skapes nye former for kontakt og samhørighet i våre nære relasjoner. Disse nye formene for kontakt og samhørighet henger sammen med de nordiske lands historie og tradisjon for en egalitær samfunnsstruktur med relativt små maktforskjeller mellom ulike grupper og individer, samt med familiepolitiske ordninger og et sterkt regulert arbeidsliv. Mer konkurransepress, økt ulikhet og en svakere velferdsstat medvirker til at disse faktorene i dag står under press.

This article presents the most important sociological theories regarding the changes in our personal relationships that have taken place from the 1970s and onwards. The sociological theories center on the concept of ‘new intimacies’. These theories tend to provide an optimistic or a pessimistic account of the development in our personal relationships. Either they celebrate the new potential for democratized love and stronger emotional bonds or they convey an overwhelming concern for the decline in commitment. With the Nordic context as a case, the article argues that new forms of contact and belonging can be seen to have emerged in personal relationships. These new forms of contact and belonging are related to a strong welfare state, strong labour market regulations and less educational competition, qualities that may today be in decline.

Alene hjemme?
Et essay om singelliv, myter og fortellinger om ensomhet og tilhørighet
(side 103-112)
av Anne Kyong Sook Øfsti
SammendragEngelsk sammendrag

Dette essayet reflekter rundt singelliv som livsform. Stereotypier om enslige og single mennesker hevder at det å være singel er ensomt, forbundet med dårlig helse, psykisk og fysisk, og er å regne som ufrivillig unntakstilstand. I dette essayet stiller jeg spørsmål ved virkningen av disse stereotypiene og hvordan de kan være med på å hemme nysgjerrighet på andre fortellinger om det å leve singel. Stadig flere i den vestlige verden lever singelboende, og ny kunnskap viser at mange lever single som et aktivt valg. Hvordan møter familieterapeuter og forskere single mennesker, og hvilken innsikt går vi glipp av hvis vi tar de nevnte stereotypiene for gitt? Har vi språk og begreper som inkluderer og utvider de ulike fortellingene om livsformer, relasjoner og nyere intimiteter i vår tid?

This essay explores different stereotypes and discourses about living solo, being single in a society where being a couple is highly ranked. It is a paradox that many of us take for granted a preference to be a couple, even though there is an increasing tendency to live alone.

   In this essay, questions are raised: how we as therapists can be curious and attentive to the stories and narratives of living as a single, and to the manifoldness of life-forms, when it comes to intimacy.

(side 113-132)
av Anna Malmquist og Matilda Wurm
SammendragEngelsk sammendrag

Familjer uppvisar idag en stor mångfald och hbtq-personers föräldraskap – regnbågsfamiljerna – blir allt vanligare. Samtidigt kvarstår en normativ idealbild av familjen som bestående av ett heterosexuellt par med gemensamma biologiska barn. En grundläggande kännedom om hbtq-personers familjeliv och vägar till föräldraskap är centralt för ett professionellt bemötande av regnbågsfamiljer. I denna artikel ges en introduktion till ämnesområdet och fyra former av regnbågsfamiljer tas upp: samkönade kvinnliga par med barn, samkönade manliga par med barn, familjer med fler än två föräldrar och familjer där en förälder är transperson. Artikeln belyser även möten mellan regnbågsfamiljer och professionella i psykologisk behandling.

Families today exhibit a great deal of diversity, and LGBTQ parents are becoming more common. At the same time a normative idealised picture of the family prevails, consisting of a heterosexual couple with their biological children. Basic knowledge of LGBTQ peoples’ family life and paths to parenthood is central to a professional engagement with LGBTQ families. This article introduces the subject area and describes four types of families: same-sex female couples with children, same-sex male couples with children, families with more than two parents and families where a parent is transgender. The article also highlights encounters between LGBTQ families and professionals in psychological treatment.

Familjestruktur i en förändrad miljö
Flyktingfamiljer från Mellanöstern i Sverige
(side 133-157)
av Riyadh Al-Baldawi
SammendragEngelsk sammendrag

Invandrarfamiljer som frivilligt eller genom tvång flyttar till ett nytt land möter ett stort antal utmaningar. Dessa familjer måste anpassa sig till en ny kultur, traditioner, normer, sociala strukturer och nya sätt att leva. Familjer som flyttar till Sverige från länder i Mellanöstern möter nya sätt att organisera familjerelationer, som skiljer sig från de som de själva brukar och som de övats in i/lärt i sina hemländer. För att acceptera det nya sättet att leva på behövs hög beredskap och flexibilitet från alla familjemedlemmar. Familjer med strikt patriarkalisk struktur möter fler utmaningar och svårigheter i sina anpassnings- och integrationsprocesser. Situationen påverkar den psykosocial statusen hos vuxna och barn negativt och ger många psykosociala och psykosomatiska problem. I denna artikel försöker jag illustrera dessa svårigheter och hur de påverkar familjernas interna och externa förbindelser. Mitt fokus är på förändringar i familjestrukturen i allmänhet och de patriarkala familjekonstruktionerna i synnerhet. Denna artikel bygger på lång klinisk erfarenhet från Orienthälsan i Stockholm. Detta har även kompletterats med observationer och utvärderingar/utredningar av invandrarfamiljer från Mellanöstern gjorda på centret. Familjerna remitterades till centret från sociala myndigheter för hjälp med olika konflikter och problem. Vi studerade och analyserade dessa problem och försöker i denna artikel att reflektera över de psykosociala och somatiska konsekvenserna av anpassnings- och ackulturationsprocesserna.

Immigrant families who move voluntarily or by force to a new country meet a huge number of challenges. These families have to adapt to a new culture, traditions, norms, social structures and a new way of life. Families who move to Sweden from Middle Eastern countries meet a new way of family relations, which differ from those they are used to and have practiced in their native countries. To adapt and accept the new way of living requires a high level of preparedness and flexibility from all the family members. Families with strict patriarchal structures meet more challenges and difficulties in their adaptation and integration processes. This situation negatively affects the psychosocial status of adults and children and brings about many psychosocial and psychosomatic problems. In this article, I try to illustrate these difficulties and the way they affect the internal and external relations of these families. Our focus is on the changes in family structure generally and the patriarchal family structure in particular. This article is based on our long-term clinical experience at Orient Medical & Rehabilitation Centre in Stockholm in observing and evaluating immigrant families from the Middle East. These families are admitted to our centre by recommendation from social authorities to help them with different conflicts and problems. We studied and analysed these problems and try in this article to reflect on the psychosocial and somatic consequences of the adaption and acculturation processes.

Lynn Hoffman
Wordsmith and Weaver of Relational Webs
(side 158-163)
av Imelda McCarthy

2-2018, årgang 46

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Ottar Ness, PhD, professor

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Arild Aambø, lege

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Susanne Bargmann, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut

Finland

Katarina Fagerström, Master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jarl Wahlström (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Ottar Ness

Skolevegen 18

7560 Vikhammer

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon