Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3-4)
av Vigdis Wie Torsteinsson og Ottar Ness
(side 5-9)
av Johan Sundelin
(side 10-20)
av Gustaf Berglund
Narrativ gruppeterapi
– med fokus på kollektiv resonans mellem gruppedeltagerne
(side 21-39)
av Anna Birk
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel vil præsentere et bud på en narrativ gruppeterapi samt supplere det eksisterende narrative resonansbegreb med et nyt begreb, kollektiv resonans. Artiklen er resultatet af et teoretisk arbejde med en postmoderne udlægning af resonansbegrebet og et praktisk arbejde med en narrativ gruppeterapi. Artiklen skal derfor ses som både teori- og praksisorienteret. Det nye begreb kollektiv resonans er en narrativt tilpasset sammenfletning af to begreber, affektiv resonans og kollektiv identitet, der begge kvalificerer en fælles form for resonans. På et teoretisk niveau tilføjes således et resonansbegreb, der kan beskrive den form for intersubjektiv resonans, som i praksis udspiller sig mellem deltagerne i en gruppeterapi.

Mit bud på en narrativ gruppeterapi i praksis tager udgangspunkt i ideen om stort terapeutisk potentiale i resonans inden for en gruppeterapeutisk ramme. Dette indeværende bud bygger på flere enkeltstående eksempler på narrativ gruppeterapi, som alle henter inspiration i praksis for «definerende ceremonier». I artiklen diskuteres, hvorledes begrebet kollektiv resonans kan have forklaringskraft vedrørende forandringsprocesser i gruppeterapi. Endvidere fremhæves en række praktiske opmærksomheder i narrativ gruppeterapi med henblik på at skabe vilkår for, at kollektiv resonans kan opstå.

This article presents a suggestion of a potential narrative group therapy, and offers a theoretical concept “collective resonance” in addition to the existing concept of resonance in narrative therapy.

The article is a result of a theoretical investigation of a postmodern approach to the concept of resonance, and an exploration through the practice of narrative group therapy. Thus, this article is both practice and theory oriented.

My suggestion of a narrative group therapy is founded on an idea of a great potential in resonance between group members with regard to therapeutic change. It presents a suggestion for a narrative group therapy on the basis of existing, but limited, examples of narrative group therapy using “definitional ceremonies”.

The article is focusing on a new concept of “collective resonance”. This expansion involves additional concepts, respectively affective resonance, and collective identity. Thus, a concept for resonance that goes beyond spoken words and takes place in a group among participants is added on a theoretical level.

The article highlights relevant points of attention in practice of narrative group therapy in order to provide best possible conditions for resonance to emerge among group participants.

Går annethvert ekteskap i oppløsning?
En prospektiv kohortundersøkelse av skilsmisser i Norge 1886–2013
Vitenskapelig publikasjon
(side 53-73)
av Rune Zahl-Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Skilsmisser var en sjeldenhet i Norge frem til på midten av 1900-tallet, men har siden fått stor utbredelse. Brudd mellom samboere er også vanlig. Selv om mange par får hjelp fra landets par- og familieterapeuter, er det alarmerende mange barn som hvert år blir berørt av samlivsbrudd.

Dette er en prospektiv kohortstudie med årlig oppfølging av alle gifte personer for hvert år fra giftemål til skilsmisse eller død, og data er sammenstilt for hver enkelt ekteskapskohort. Datamaterialet i denne undersøkelsen inneholder alle to-kjønnede ekteskap i Norge for de siste 128 årene (1886 til 2013). Totalt inneholder datamaterialet over 2,7 millioner norske ekteskap og er det største datagrunnlag på en slik undersøkelse i Norge til nå. Artikkelen presenterer ulike mål på skilsmisse, drøfter bruken av dem, presenterer skilsmisseutviklingen i detalj og vurderer mulige påvirkningsfaktorer slik som lovgivning og økning i andel samboerskap. I tillegg presenterer artikkelen hvor mange som trolig kommer til å oppleve skilsmisse i årene som kommer ut fra hvilken kohort de tilhører.

Hovedfunnene i undersøkelsen er:

– Ingen årskull av gifte har opplevd skilsmisse mer enn 1984-kullet. 29 år etter bryllupene har 42,64 prosent av dem opplevd skilsmisse.

– Andelen skilsmisser har gått ned markant de siste ti årene, og en slik nedgang har aldri før skjedd i Norge.

– Avhengig av beregningsmodell vil mellom 27 prosent og 40 prosent av de som giftet seg i 2013 oppleve skilsmisse i løpet av livet.

– Det ser ikke ut som om lovgivning eller økningen i andel samboerskap har hatt betydelig innvirkning på skilsmisseutviklingen.

Divorces were rare in Norway until the middle of the 20th century, but have since become common experience. Dissolution of cohabitation is also common. Even if many couples get help from couple and family therapists, alarmingly many children are touched by relationship dissolution.

This is a prospective cohort study with annual follow-up of all married persons for each year from marriage to divorce or death, and data is compiled for each marriage cohorts. The data contained in this survey contains all two gendered marriages in Norway for the last 128 years (1886 to 2013). In total, the database contains over 2.7 million Norwegian marriages and is the largest database for such a survey in Norway so far. The article presents different measures of divorce, discusses the use of them, presents the developments of divorce in detail and assesses possible impact factors such as legislation and increase in the proportion of cohabitation. In addition, the article presents divorce rate for the years to come related to cohort.

The main findings in the survey are:

– No cohort of married couples has experienced divorce more than the 1984 cohort. 29 years after wedding, 42.64% of them have experienced divorce.

– The proportion of divorces has fallen significantly over the past ten years. A decline never happened before in Norway.

– Depending on the calculation model, between 27% and 40% of those who married in 2013 will experience divorce during their lifetime.

– It does not seem that legislation or the increase in the proportion of cohabitation has had a significant impact on development of divorce.

1-2018, årgang 46

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Ottar Ness, PhD, professor

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Arild Aambø, lege

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Susanne Bargmann, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut

Finland

Katarina Fagerström, Master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jaakko Seikkula (F), Dorte Kousholt (DK)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Ottar Ness

Skolevegen 18

7560 Vikhammer

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon