Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 255-257)
av Gustaf Berglund
Med blikk på oss selv
Intensivt familieterapeutisk behandlingstilbud
Vitenskapelig publikasjon
(side 258-279)
av Anne Helgeland, Camilla Jensen Oanes, Odd Kenneth Hillesund & Rune Zahl-Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir innblikk i en forskningsprosess som Familieteamet ved Avdeling for barn og unges psykiske helse, Sørlandet sykehus, gjennomførte våren 2016. Vi har hatt fokus på den delen av behandlingstilbudet som vi kaller intensiv familieterapeutisk behandling. Det betyr at familier kommer til samtaler og aktiviteter tre sammenhengende dager. Målet har vært å rette et kritisk blikk mot oss selv og vår familieterapeutiske praksis. Artikkelen beskriver forskningsprosessen og terapeutenes refleksjoner over hva som preger de terapeutiske møtene. Utfordringer ved det familieterapeutiske språk i møte med sykehussystemets språk drøftes og sees i forhold til familieterapeutenes ideologi og verdier.

The article provides insight into a research process in the Family Therapy Unit at the Department of Child and Adolescent Mental Health at Soerlandet Hospital in Norway. The focus has been on what we call intensive family therapeutic treatment, which consists of three consecutive days at the unit. The objective has been to facilitate a critical look at ourselves and our family therapeutic practice. The article describes the research process and therapists’ reflections on what characterizes the therapeutic meetings. Challenges between the language of family therapy and the language of the hospital system are discussed and seen in relation to family therapists’ ideology and values.

Vitenskapelig publikasjon
(side 280-300)
av Børge Baklien
SammendragEngelsk sammendrag

Dette essayet utforsker hvordan familier produserer en felles sosial verden når de er på tur i skogen. Utgangspunkt er et feltarbeid hvor jeg har gått ut i skogen for å spørre barnefamilier om hva de opplever som positivt med å tilbringe tid sammen ute i naturen. Det kommer frem at familiene aktivt etablerer et felles pusterom i en hverdag som både i arbeid og fritid er dominert av relasjoner til ikke-familiemedlemmer. Skogens fred og ro danner en bakgrunn som muliggjør for familien å komme til syne for seg selv når de er i en situasjon der alle hverdagslivets oppgaver ikke distraherer. Familien kan se seg selv utenfra som en enhet i forgrunnen, men samtidig erfare hvordan det er å være familie innenifra. Det er i grenseområdet mellom familiens innside og utside, mellom hvordan individene erfarer familien og hvordan familien manifesterer seg, at forskere kan forsøke å få et maksimalt grep på hvordan familien er et levd fenomen.

This essay explores how families produce a common social world when hiking in the woods. The starting point is a fieldwork project where I went into the forest to ask families with children about what they perceive as positive when they spend time together in nature. It appears that the families actively establish a common breathing space in an everyday life that is largely dominated by relations with non-family members at both work and in leisure. Peacefulness in the woods constitutes a background that allows the family to be by themselves in a situation where everyday tasks do not distract them. The family can see themselves from the outside as a unit in the foreground, but also experience what it is to be a family from the inside. This happens in the border area between the family inside and outside, between how individuals experience the family, and how the family manifests itself. The researchers can get a maximum grip on the family as a lived phenomenon.

Vitenskapelig publikasjon
(side 301-316)
av Karin Pharès
SammendragEngelsk sammendrag

Ærindet med nærværende artikel er at undersøge de forskellige måder, hvorpå individer gøres til subjekter i løsningsfokuserede samtaler. Således belyser jeg, hvilke former for subjektkategorier der gøres tilgængelige, ligesom jeg undersøger, hvordan disse processer finder sted. På denne baggrund belyser og analyserer artiklen kokonstruerende dimensioner i subjektiveringsprocesser for herigennem at destabilisere dominerende forståelser af, hvad der sker (og bør ske) i terapeutisk arbejde. Formålet med artiklen er at sikre et kritisk blik på praksis for således at mindske den risiko for disciplinerende magtudøvelse og reproduktion, som socialt arbejde rummer.

The purpose of this article is to explore what kind of subject-categories solution-focused therapy facilitates, and how the categories are co-constructed. The exploration sheds light on the collaborative dimension of the process in which the subject-categories are evoked and become available as ways of understanding and portraying the client. The relevance of this is to explore the kind of subject-categories that are made available for the clients and to shed light on the relatively undescribed empirical dimensions of the collaborative processes in therapy. The intention is to destabilize the predominant notions and ways of thinking about the tasks and means of therapy, and thus ensure the dynamics and sensitivity needed in social work – so that it does not turn into oppressive power structures.

Essay
(side 317-344)
av Gustaf Berglund
SammendragEngelsk sammendrag

Denna essä handlar om mötet mellan författaren och texten, och författarens ansvar för den ännu oskrivna texten. Fokus ligger på att skriva artiklar i olika genrer, avsedda att publiceras i Fokus på familien. Artikeln ger också en kort introduktion i det gestaltande skrivandet.

This essay is about the meeting between author and text, and the author’s responsibility for the yet unwritten text. The focus is upon writing articles in different genres, aimed to be published in Fokus på familien. The article also provides a short introduction in creative writing.

Bokmelding
(side 335-340)
av Kerstin Hopstadius

3-2017, årgang 45

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Ottar Ness, PhD, professor

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Arild Aambø, lege

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Susanne Bargmann, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut

Finland

Katarina Fagerström, Master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jaakko Seikkula (F)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Ottar Ness

Skolevegen 18

7560 Vikhammer

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon