Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 161-162)
av Vigdis Wie Torsteinsson og Ottar Ness
(side 163-185)
av Magnus Ringborg
SammendragEngelsk sammendrag

Artikel presenterar olika sätt att underlätta emotionelle dialoger mellan ungdomar och föräldrar i ett speciellt terapeutiskt sammanhang, Anknytningsbaserad familjeterapi (ABFT). Teorin bakom ABFT förklaras kort, men tyngdpunkten ligger på hur terapeuten via kreativa metoder kan stödja känslomässig kommunikation hos ungdomar som av olika skäl visar stora svårigheter i sin kommunikation och förlitar sig på en stereotyp “Vet-inte-position”. Fallexempel presenteras med bilder, skriven text och aktivitet som tillägg till verbala samtal. Förhoppningsvis känns svårigheterna igen av terapeuter med olika teoretiska övertygelser och att exemplen också kan inspirera i andra terapeutiska sammanhang.

This article presents ways of facilitating emotional dialogues between adolescents and parents within the context of Attachment Based Family Therapy (ABFT). The theory and basic structure of ABFT is briefly outlined, but the main focus is to show how creative interventions can foster emotional communication between adolescents and their parents in family therapy. Case examples of working with images, written text and action, as adjuncts to verbal conversation, are presented. It is assumed that the clinical situations will be familiar to family therapists of different theoretical persuasions, and that the examples might be inspiring in other practices.

Barn i skyggen av foreldrenes vansker – utfordringer for hjelperne
En systemisk analyse av praksiserfaringer fra et lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier der foreldrene har psykisk lidelse eller rusmiddelavhengighet
(side 186-204)
av Aud Rørvik
SammendragEngelsk sammendrag

Et familieperspektiv og bedre samhandling i tjenestetilbudet kan bidra til å forebygge svikt i omsorg og mangelfull utviklingsstøtte i familier med sammensatte vansker relatert til psykisk lidelse eller rusmiddelavhengighet hos foreldrene. Ved å favne helheten og kompleksiteten i familiens utfordringer kan tiltak settes inn for å bedre familiesituasjon og styrke omsorgsfunksjon, og sånn bidra til å forebygge negative utfall hos barn. Dette er resultatene av en systemisk analyse av erfaringer fra et lavterskeltilbud til gravide og familier med barn fra null til seks år ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Better coordination of service agencies that are willing to share a family perspective will support parents with complex problems related to mental illness and/or drug addiction in the caregiving to their children. Through efforts to embrace the totality and complexity of family challenges, effective measures can be taken to improve the family situation and strengthen child care in everyday lives, and thereby prevent negative outcomes for dependent children. These are the main findings from a systemic case-by-case analysis of the experiences from an interdisciplinary treatment team at the University Hospital of Northern Norway with low threshold access for pregnant women and families with young children age 0–6 years.

Vitenskapelig publikasjon
(side 205-226)
av Tina Møllmann Jensen
SammendragEngelsk sammendrag

Udarbejdelse af psykologiske undersøgelsesrapporter er en vigtig del af psykologers arbejdsfelt. Denne type opgaver er udfordrende af flere grunde. Der findes ikke entydig videnskabelig viden om årsager og prognoser vedrørende psykosociale vanskeligheder på individniveau. I en tid, hvor mange psykologiske teorier betoner forståelsen af individet som uadskilleligt fra den enkeltes samspil med andre i en historisk sammenhæng, kan det at påtage sig en undersøgelse af et enkelt individ synes irrelevant eller måske endda meningsløst. Endelig kan der være bekymring for, at en uddybning af vanskeligheder kommer til at cementere disse frem for at blive en anledning til at overkomme dem. Nærværende artikel argumenterer for at tage imod undersøgelsesopgaver med kyshånd og gå til dem på måder, der er inspireret af en systemisk og narrativ tilgang. Artiklen argumenterer for, at en psykologisk undersøgelse kan blive et fælles arbejdsredskab til at overkomme de vanskeligheder, der har ført til ønsket om undersøgelse, samt bidrage til udvikling og trivsel for den undersøgte. Artiklen hævder, at inddragelse af såvel et professionelt som et privat netværk i undersøgelsesprocessen samt fokus på formidling af undersøgelsesfund, så disse bliver til fælles viden for såvel private som professionelle aktører, er afgørende for, at en psykologisk undersøgelse kan komme til at bidrage til udvikling.

A substantial part of a psychologist’s work involves assessment of individuals. For several reasons, this is a delicate and challenging task. We do not have scientific evidence to make clear conclusions of etiology of disrupted development at an individual level, and we lack the possibility of making firm predictions about the future development of an individual who displays difficulties. The systemic and narrative theoretical frameworks of understanding humans can make it irrelevant or even meaningless to do psychological assessment at an individual level. To individually describe difficulties, symptoms and disrupted development includes the risk that the assessment will seal the difficulties rather than contribute to overcoming them. Despite these risks, this article encourages professionals to embrace tasks of psychological assessment of adolescents with a systemic and narrative approach. The article argues that psychological assessment reports can become a shared tool for the network around the adolescents to co-create new potentialities and overcome the difficulties that led to the assessment. The article points out that inclusion of the network throughout the assessment process and a focus on creating shared understandings is crucial for the assessment to have a positive impact on the future development of the adolescents.

Vitenskapelig publikasjon
(side 227-245)
av Arild Aambø, Marta Escobar-Ballesta og Manuel García-Ramírez
Engelsk sammendrag

Gender-based violence (GBV) is a global and trans-cultural challenge of systemic nature, and migrant women seem to be especially vulnerable to such atrocities, suffering under dominant narratives embedded in discourses and power structures at several different levels. However, such challenges can be overcome by a liberating narrative inquiry, of which the study to be presented is an example, since it promotes equity and links fairness to women’s well-being. The paper presents an experience from Norway where a group of Pakistani women together with researchers from The Norwegian Centre for Migration and Minority Health (NAKMI) became involved in a collaborative, change-oriented commitment to justice. Taking place within an empowering community setting, this experience can be understood as a sociopolitical development; that is, a mutual learning process in which all participants develop critical awareness, recognize their influence, and realize possibilities for action while creating new, liberating community narratives.

Johns stemme
Til minne om John Shotter
(side 246-248)
av Anne Hedvig Vedeler
(side 249-252)
av Jarle Svardal

3-2017, årgang 45

www.idunn.no/fokus

Fokus på familien utgis fire ganger i året.

Redaktører

Ottar Ness, PhD, professor

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist

Redaksjonssekretær

Aud Aasen

Redaksjonsmedlemmer

Norge

Bård Bertelsen, psykologspesialist

Arild Aambø, lege

Danmark

Svend Aage Rasmussen, psykolog

Susanne Bargmann, psykolog

Sverige

Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut

Finland

Katarina Fagerström, Master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jaakko Seikkula (F)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com

Post:

Fokus på familien

v/Ottar Ness

Skolevegen 18

7560 Vikhammer

ISSN online: 0807-7487

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon