Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Mangfold og tvetydighet i iransk barneoppdragelse



Førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag. Svein.Boe@usn.no



Høgskolelektor, Høgskolen i Sørøst-Norge, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag. Saleh.Mousavi@usn.no

Resultater fra denne pilotundersøkelsen avdekker ulike diskurser blant iranere i a) synet på barn, b) kjønn, c) grensesetting og d) forholdet mellom det private og det offentliges rolle i oppdragelsen. Disse fire diskursene blir først beskrevet og så tolket og diskutert. Essensen i vår konklusjon er at informantenes syn på oppdragelse dokumentert gjennom ovennevnte diskurser, framstiller en mangfoldig og tvetydig holdning til oppdragelse blant våre informanter. På den ene siden stiller alle informantene seg kritiske til den teokratiske og muslimske stats familiepolitikk. Informantene argumenterer i stedet for en oppdragelse som er bygd på likestilling og demokrati (dialog) og ikke en streng familiepolitikk, bygd på en konservativ tolkning av islam. På den andre siden oppgir fire av de seks informantene at de er muslimer. Det vil si at de samtidig bekjenner seg til den samme religionen som myndighetene. Hvordan kan dette tolkes? Hvordan kan det forstås? For å forklare og forstå denne tvetydigheten, har vi benyttet en diskursiv og postkolonialistisk orientert tilnærming til empirien.

Nøkkelord: læring, oppdragelse, kjønn, postkolonialisme

This preliminary inquiry unveils different discourses among Iranian citizens in their perspectives on children, gender, sanctions and relationships between private and public authorities regarding education. The discourses are first described then discussed. According to the respondents, the discourses reveal both diversity and ambiguity concerning the attitude to bringing up children. On one hand, the respondents are strongly critical of the theocratic and Muslim attitude toward the rearing of children, because the respondents argue for an education built upon equality and democracy, not on a conservative Islamic interpretation of Islam. On the other hand, four out of six respondents emphasize that they are Muslims. In other words, they claim that they have the same religion as the authorities. How can we interpret such a contradiction? To explain and understand this ambiguity, we have applied a discourse and postcolonial approach in our analysis.

Keywords: learning, upbringing, gender and post colonialism
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon