Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 79-81)
av Vigdis Wie Torsteinsson og Ottar Ness
(side 82-98)
av Nora Bateson
Engelsk sammendrag

As increasing numbers of people are displaced from their homes by war, poverty, and ecological necessity, immigration and the so-called ‘refugee crisis’ have become a heated political topic. The rhetoric has become dualistic and is fueling a polarity of discussion that is locking individuals and communities into stances of either «for» or «against,» pro or anti, incoming refugees. The discourse is consequently dividing communities around the world into ideological groupings of nationalistic or globalized visions of the future. This essay seeks to go beyond the binary and expand the conversation by bringing a more complex picture of the issue into view. Introducing the notion of transcontextual description to the immigration and refugee discourse is an attempt to hold back the tendencies of us/them reductionism and reframe the conversation of what the possibilities are for responding. Using a transcontextual approach, this essay zooms in on institutional contexts as they relate to immigration, and then zooms out to look at the larger interception of these contexts in a new light. The institutions that form societal and global structures are forming interdependency that is similar to an ecology. These institutions include economics, culture, politics, history, family and more. The implications of this process are not described in concrete instructions on how to solve the refugee crisis, but rather to offer a pattern through which to generate conversation that will lead to an entirely new set of questions. Collaborative inter-institutional research at the community level is suggested to generate possibilities as they are found within the natural complexity of the situation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 99-115)
av Svein Bøe og Saleh Mousavi
SammendragEngelsk sammendrag

Resultater fra denne pilotundersøkelsen avdekker ulike diskurser blant iranere i a) synet på barn, b) kjønn, c) grensesetting og d) forholdet mellom det private og det offentliges rolle i oppdragelsen. Disse fire diskursene blir først beskrevet og så tolket og diskutert. Essensen i vår konklusjon er at informantenes syn på oppdragelse dokumentert gjennom ovennevnte diskurser, framstiller en mangfoldig og tvetydig holdning til oppdragelse blant våre informanter. På den ene siden stiller alle informantene seg kritiske til den teokratiske og muslimske stats familiepolitikk. Informantene argumenterer i stedet for en oppdragelse som er bygd på likestilling og demokrati (dialog) og ikke en streng familiepolitikk, bygd på en konservativ tolkning av islam. På den andre siden oppgir fire av de seks informantene at de er muslimer. Det vil si at de samtidig bekjenner seg til den samme religionen som myndighetene. Hvordan kan dette tolkes? Hvordan kan det forstås? For å forklare og forstå denne tvetydigheten, har vi benyttet en diskursiv og postkolonialistisk orientert tilnærming til empirien.

Nøkkelord: læring, oppdragelse, kjønn, postkolonialisme

This preliminary inquiry unveils different discourses among Iranian citizens in their perspectives on children, gender, sanctions and relationships between private and public authorities regarding education. The discourses are first described then discussed. According to the respondents, the discourses reveal both diversity and ambiguity concerning the attitude to bringing up children. On one hand, the respondents are strongly critical of the theocratic and Muslim attitude toward the rearing of children, because the respondents argue for an education built upon equality and democracy, not on a conservative Islamic interpretation of Islam. On the other hand, four out of six respondents emphasize that they are Muslims. In other words, they claim that they have the same religion as the authorities. How can we interpret such a contradiction? To explain and understand this ambiguity, we have applied a discourse and postcolonial approach in our analysis.

Vitenskapelig publikasjon
(side 117-137)
av Franca Armata
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen brukes tekstanalyse som verktøy for å granske innholdet i en nasjonal veileder for psykisk helsevern for barn og unge. Artikkelen handler om hvordan samarbeidet mellom terapeut og pasient blir beskrevet og hvordan det forandrer form og forsvinner i løpet av teksten i Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge utarbeidet av Helsedirektoratet (Hdir, 2008). Feltet psykisk helse har vært og er fortsatt preget av to tendenser i dagens Norge. Den ene har fokus på demokratisering og økt pasientmedvirkning, den andre har fokus på effektivitet, kvalitet og forskningsbasert grunnlag når det gjelder å yte helsehjelp. Sett fra et sosialkonstruksjonistisk ståsted er samarbeidet mellom barn, unge, deres familier og behandlere noe som konstrueres og reproduseres i den sosiale samhandlingen mellom deltakerne og gjennom de eksisterende praksiser som institusjoner preges av. Barn og unge som pasienter befinner seg i en særlig sårbar posisjon. De er i større grad enn voksne avhengige av sine omgivelser, først og fremst sine foreldre. Hvordan samarbeidet blir beskrevet har betydning for hvilke posisjoner dets aktører får, hvilke meninger som er fremtredende og hvilke som blir fraværende.

Nøkkelord: psykisk helse, samarbeid, dekonstruksjon, barn, unge, demokrati, behandling, kvalitet, brukermedvirkning

In this article, text analysis is used as a tool to study the contents of a national guideline for mental health services for children and adolescents. The article is about how cooperation between therapist and patient is described and how it changes shape and disappears within the text of Guidelines for Outpatient Mental Health Care for Children and Adolescents prepared by the Norwegian Directorate of Health (Hdir, 2008). The field of mental health has been and is still characterized by two tendencies in Norway today. One focuses on democratization and increased patient participation, the second focuses on efficiency, quality and research-based foundation in providing health care. From a social constructionist perspective, the cooperation between children, youth, their families and therapists is constructed and reproduced in the social interaction between participants and through the existing practices that characterize institutions. Children and young people as patients are in a particularly vulnerable position to a greater extent than adults because they are dependent on their environment, particularly their parents. How cooperation is described impacts the positions its actors get: which meanings are prominent and which become absent.

(side 138-158)
av Stephen Madigan
Engelsk sammendrag

In the majority of Western countries, the principal focus involved with mediation/separation/divorce is to abide by the dictates of contract law and uphold the individual and property rights of each individual. Procedurally, all parties involved engage to achieve a fair-minded, signed separation agreement between the separating parties of the couple relationship. However, high levels of emotional relational conflict often displace the fair-minded intentions. The article outlines a new practice of narrative therapy-informed Relational Interviewing (RI) with conflicted couple relationships. The article demonstrates a therapeutic method in support of both legal professionals and conflicted separating families. Relational Interviewing emotionally prepares highly conflicted couple relationships ‘before’ they enter into structures/discussions of mediation, separation, separation agreements and/or family court systems. Narrative therapy-informed Relational Interviewing practices are highlighted through a detailed case example. Commentaries on the RI practice are included – written by a Norwegian judge, a Canadian family lawyer/mediator, a Norwegian psychologist, and a CEO of Relationships Australia.

(side 159-160)
av Tone Grøver
Fokus på familien

2-2017, årgang 45


Fokus på familien utgis fire ganger i året.


Ottar Ness, PhD, professor

Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist


Aud Aasen



Bård Bertelsen, psykologspesialist

Arild Aambø, lege


Svend Aage Rasmussen, psykolog

Susanne Bargmann, psykolog


Gustaf Berglund, socionom, leg. psykoterapeut, författare

Fanny Marell, socionom, leg. psykoterapeut


Katarina Fagerström, Master i samfunnsvitenskap, familieterapeut, leg. psykoterapeut

Faglig rådgivende utvalg

Monica Hedenbro (S), Søren Hertz (DK), Magne Mæhle (N), Sissel Reichelt (N), Magnus Ringborg (S), Jaakko Seikkula (F)

Redaksjonens adresse

E-post: fokus.familien@gmail.com


Fokus på familien

v/Ottar Ness

Skolevegen 18

7560 Vikhammer

ISSN online: 0807-7487
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon