Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Vitenskapelig publikasjon
(side 272-293)
av Anne Helgeland
SammendragEngelsk sammendrag

Barns deltakelse i familieterapi har i alle år vært et tema i det familieterapeutiske fagfelt. Jeg har i mange år jobbet som familieterapeut og kjent på utfordringer med å ivareta både de voksne og barna. Denne artikkelen tematiserer familieterapeuters opplevelser av etiske utfordringer i møte med foreldre og barn. Artikkelen bygger på mitt doktorgradsarbeid med tittelen: Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi. Jeg har anvendt en kvalitativ metode, og i artikkelen tar jeg utgangspunkt i intervjuer med 15 familieterapeuter fra tre familiekontorer og tre Bup’er (familieenheter v/avdelinger for barn og unges psykiske helse). Anerkjennelse og respekt fremkommer som viktige verdier for terapeutene i møte med foreldre og barn, og dette er verdier som blir satt på prøve i møte med de etiske utfordringer. Resultatene blir drøftet opp mot den tyske sosial- og moralfilosof Axel Honneths teori om anerkjennelse.

Nøkkelord: barn, familieterapi, etiske utfordringer, anerkjennelse

The participation of children in family therapy has been a much-discussed subject in the field of family therapy throughout the years. I have worked as a family therapist for many years, and have often known the challenges of preserving the well-being of both adults and children in a therapy setting. This article examines the experiences of family therapists concerning ethical challenges when facing parents and children in therapy. The article builds on my doctoral thesis, titled Professional ethical challenges concerning the participation of children in family therapy. I have used a qualitative approach, and the article is based on interviews with 15 family therapists from three Family Counselling Offices and three "BUPs" (family units at "Second tier"/"outpatient mental health services". Among the therapists, recognition and respect appear to be important values in their encounters with parents and children. These values are put to the test in the face of ethical challenges. The results are discussed in relation to the German social and moral philosopher Axel Honneth's theory on recognition.

(side 294-307)
av Arild Aambø
Engelsk sammendrag

Tenth of January 2017, ten years have elapsed since Insoo Kim Berg, the family therapist so closely associated with the Solution Focused Therapy Model passed away. In this article, I pay homage to her legacy, not by presenting her model again, but by drawing attention to some features of her work that I see as characteristic, that is her way of recognizing peoples’ hidden strength, her commitment to overcoming distance, and her perseverance in facilitating collaboration. The meaning of this is illustrated by experiences from two ‘mini-projects’, one in Nepal, the other in Tanzania.

(side 308-327)
av Anne-Berit Østvik
SammendragEngelsk sammendrag

Jeg ønsker i denne artikkelen å belyse hvordan myter kan anvendes i samhandlingskontekster som veiledning. Utgangspunktet er greske myter, og bakteppet er hentet fra ulike veiledningserfaringer som involverer myter. Jeg skriver om myter som metaforer og sosiale konstruksjoner, og jeg er videre opptatt av myter som arketyper. Det anvendes både et narrativt, hermeneutisk og et mer psykodynamisk perspektiv, og jeg ønsker å vise hvordan myter kan være en inngang til våre egne livsfortellinger. Jeg drøfter sammenhengen mellom sted, språk og fortelling, og også hvordan myter kan gjenspeiles i populærkulturen.

Nøkkelord: myter, veiledning, fortelling, metaforer, sosiale konstruksjoner, arketyper, populærkultur, språk, sted og fortelling

In this article, I want to describe how myths can be used in contexts of interaction as supervision. My point of departure is Greek myths, and the backdrop is inspired by different experiences of supervision involving myths. I am writing about myths as metaphors and social constructions, and I am also occupied with myths as archetypes. I make use of a narrative as well as a more psychodynamically oriented perspective, and I want to show how myths can serve as a portal into to our own stories of life. Finally, I’m discussing the connection between place, language and story, and also how the myths are reflected in the popular culture.

(side 328-345)
av Anne-Lise Kvakland, Øyvind Rø, Jeanette Skjønhaug, Svend Søndergaard & Elisabeth Hinderaker
SammendragEngelsk sammendrag

Å ha en ungdom som sliter med spiseforstyrrelse, er en svært stor påkjenning. Kampen for å få ungdommen til å spise nok mat kan føre til endeløse diskusjoner om mat og måltid. Familiens selvoppfattelse kan endre seg fra å oppleve seg som en mestrende familie til å se seg selv som totalt mislykket. Foreldrene kan oppleve sammensatte følelser som mislykkethet, skyld, redsel og forlegenhet. I familier hvor en ungdom har fått en spiseforstyrrelse, er det ofte slik at familiene tilpasser seg ungdommens spiseforstyrrete atferd. Flerfamilieterapi som er en systemisk gruppeterapi, skal hjelpe familiene til å gjenkjenne uhensiktsmessige mønster og gi familiene mulighet til å erfare nye måter å handle på. Flerfamilieterapi ser på foreldrene og familien som en ressurs i behandlingen, og den skal forsterke foreldrenes tro på seg selv Artikkelen vil beskrive bakgrunnen for bruk av flerfamilieterapi, hvordan den utføres og utvikles ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser.

Nøkkelord: flerfamilieterapi, multifamilieterapi, spiseforstyrrelser, anoreksi, familier hjelper familier, gruppeterapi, ressurs

It is stressful having a child who is struggling with an eating disorder. Every meal can lead to endless discussions about food and the contents of the meal. Most parents experience a complex set of feelings – including failure, guilt, fear and embarrassment, which can lead to illness-related isolation. This paper will describe how such families can help each other to overcome the power of the illness by the treatment Multi-Family Therapy (MFT). MFT views the parents as a resource in therapy and aims to help the parents regain belief in themselves. Multi-Family Therapy is a systemic group therapy which helps families recognize maladaptive patterns and provides a chance to experience new ways of acting. The article will describe the background for the use of Multi-Family Therapy, therapy objectives and describe the process the families and therapists go through during treatment.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon