Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 177-179)
av Vigdis Wie Torsteinsson & Ottar Ness
(side 180-201)
av Johan Sundelin
SammendragEngelsk sammendrag

Från en tid då familjeterapins utrednings- och behandlingsperspektiv var det självklara förstahandsvalet inom Barn- och Ungdomspsykiatrin i Sverige, har det familjeterapeutiska arbetssättet trängts undan för andra mer medicinska och individuella behandlingsperspektiv.

Artikeln försöker förstå hur BUP som kontext förändrats över åren. Författaren problematiserar familjeterapins plats och roll i denna omställning och föreslår hur ett familjeterapeutiskt arbete inom BUP kan profileras, med medvetenhet om den nya kontext som BUP nu utgör för att åter bli ett kraftfullt alternativ och en kompletterande form för insats. Familjens och nätverkets betydelse för barns och ungdomars psykiska hälsa har starkt forskningsstöd. Artikeln avslutas med en presentation av ett profilerat och uppdaterat familjebaserat multimodalt program i familjebildningar1 efter föräldrarnas separation där ett barn/en ungdom behandlas för psykiatrisk problematik på BUP. Innehållet är en bearbetning av en föreläsning, som undertecknad höll vid 2015 års svenska familjeterapikongress i Växjö.

Nøkkelord: familjeperspektiv, familjestöd, familjeterapi, barn- och ungdomspsykiatri, evidens, neuropsykologi, utvecklingspsykologi, fokuserad familjeterapi på BUP

There was a time when family therapy as a diagnostic and treatment approach was the obvious first choice within the field of child and youth psychiatry in Sweden, but it has now been displaced by other more medical and individual treatment perspectives. The article attempts to understand how child and youth psychiatry as a context has changed over the years. The author examines family therapy’s place and role in this transition and proposes a number of suggestions as to how family therapy can be profiled with an awareness of the new context. There is strong scientific evidence that both the family and the network surrounding the child and the adolescent are key factors for mental health, and because of this, a family therapy approach should be a central aspect of child and youth psychiatry. The article concludes with the presentation of a model for a profiled and updated multimodal family-based approach for “post-divorce families” that can be used when children or adolescents are to be treated for psychiatric problems. This article is the result of an elaborated lecture held by the author, at the Swedish family therapy congress in Växjö 2015.

(side 201-219)
av Henriette C. Alsing
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen beskrives ambulant familiearbeid med skolevegring og sosial tilbaketrekning hos barn og ungdom i alderen 6 til 16 år. Rammen er familieterapeutisk, og utvidet til å omfatte utredning og diagnostisering. Den terapeutiske verktøykassen er beriket med manualbasert behandling, godt integrert med familieterapeutisk tenkning og holdning. Omtale av det japanske fenomenet hikikomori går som en rød tråd gjennom artikkelen, for å understreke alvoret i behovet for å arbeide effektivt med skolevegring i Norge. Heller enn å lege alle sår, forverrer tid situasjonen for disse barna.

Nøkkelord: skolevegring, hikikomori, ambulant familiearbeid

In this article, the way of treating children between 6 and 16 years for school refusal is described in a family therapy frame in a wider sense, by the timely use of assessment and diagnosis, before the situation for the children and families in focus deteriorates even further. The therapeutic toolbox is expanded with manualised therapy, well integrated with family therapeutic thinking and attitude. The Japanese phenomenon of hikikomori is a red thread through the article, closely related to school refusal also in Norway.

(side 220-239)
av Kjersti Tytingvåg Rogne
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på en oppfølgingsstudie av hverdagsliv og samliv i familier med utviklingshemmede barn. I den første undersøkelsen, for 15 år siden, kom det fram at den særlige og langvarige omsorgen som følger av å få et barn med utviklingshemning, påvirker mange sider ved livet: Yrkesdeltakelse, økonomi, flyttemønster, det sosiale livet og forholdet til storfamilien, til de andre barna og ikke minst til partner. I denne undersøkelsen ser vi nærmere på hvordan det har gått med dem, og hvordan informantene nå oppsummerer livet med et utviklingshemmet barn, samt prosessen med å overlate ungdom med utviklingshemning til offentlig omsorg.

Nøkkelord: familie, barn med utviklingshemning, søsken, parforhold, relasjoner, offentlig omsorg

This article refers to a follow-up study of everyday life in families with mentally disabled children. The first study revealed that having a child demanding special, long-lasting care has an impact on several aspects of life: labor force participation, economy, mobility patterns, social life, relation to the extended family, to the other children, and especially the relationship between the spouses. In this study, we focus on their life today. How would they now summarize life with a mentally disabled child, and the process of entrusting this youth to public care?

(side 240-258)
av Torsten Hemlin
SammendragEngelsk sammendrag

Parterapi är en klinisk gren som inte helt passar in i andra terapeutiska skolor, som individualterapi eller familjeterapi. Att betrakta den som en egen specialitet ger utrymme att laborera med nya tankar. Detta görs genom sökandet efter parets essens, parterapins rötter, psykopatologins ord, problemområdets uttryck, alliansen som illustration och forskningsrön. Genom att renodla, går det att finna vägar som kan vara till hjälp i utvecklingen av parterapi.

Nøkkelord: parterapi, parrelation, forskning, metod, komplexitet

Couple therapy is a clinical branch which doesn’t fully fit into other therapeutic schools, such as individual or family therapy. Considering it as a specialty in its own right allows space to elaborate new thoughts. This is done through exploring the essence of the couple, the roots of couple therapy, words connected to psychopathology, expressions within couple problems, alliance as illustration and research findings. Through refinement, it’s possible to find techniques that may be helpful in developing couple therapy.

Bokomtale
(side 259-260)
av Gustaf Berglund
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon