Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 91-92)
av Vigdis Wie & Ottar Ness
Vitenskapelig publikasjon
(side 93-112)
av Lennart Lorås
SammendragEngelsk sammendrag

Fagpersoner innen barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Norge opplever store utfordringer med å arbeide innenfor en systemisk familieterapeutisk referanseramme. I denne artikkelen undersøkes det hvorvidt dette handler om uforenlige forskjeller mellom systemisk familieterapis grunnlag og Helsedirektoratets krav til poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom en tematisk analyse av Helsedirektoratets veileder (2008) ble det identifisert tre overordnede hovedtemaer angående juridiske krav for terapeutisk arbeid i BUP: (1) samarbeid og brukermedvirkning, (2) diagnostisering og utredning, og (3) kvalitet og kompetanse. En drøfting av disse funnene opp mot systemisk familieterapis teori gjennom Leeds Family Therapy Research Centers manual for systemisk familieterapi viser at systemisk familieterapi i stor grad ivaretar Helsedirektoratets juridisk bindende krav til terapeutisk arbeid i BUP.

Nøkkelord: systemisk familieterapi, kontroll og valgfrihet, barne- og ungdomspsykiatri, nasjonale retningslinjer for behandling

Practitioners find it difficult to work within a systemic family therapy framework in child- and adolescent mental health services (BUP) in Norway. In this article I examine whether this can be seen as an effect of irreconcilable differences between the systemic family therapy approach and the legally binding requirements in the Norwegian Health Directorates guidelines. Through a thematic analysis of the guidelines, I identified three overarching themes in relation to legally binding requirements: (1) collaboration and user involvement, (2) diagnosis and assessment, and (3) quality and competence. A discussion of these findings through the lenses of systemic family therapy theory as outlined/described in the Leeds Family Therapy Research Center's manual for systemic family therapy shows that systemic family therapy meets the legally binding requirements for therapeutic work in BUP.

Vitenskapelig publikasjon
(side 113-131)
av Rolf Sundet
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen anvender stimulert gjenerindring som metodisk tilnærming i en kvalitativ studie hvor informant og forsker er samme person. Konteksten for studien er utviklingen som psykisk helsevern har gjennomgått siden nedbyggingen av de psykiatriske sykehusene. Denne utviklingen har gitt behov for nye tenkemåter og arbeidsformer. Å arbeide ambulant er en slik arbeidsform. Studien gir innhold til en tenkemåte, den nomadiske tenkemåten, som et hjelpemiddel i ambulant arbeid og spesifiseres via følgende områder: Om grenser, kritisk tenkning og empatiske forbindelser, den ambulante terapeut som polyglott, den ambulante terapeut som kartograf og orienteringsløper og om person og relasjon. Sentralt er ideen om at fleksibilitet i arbeidsmåter krever en tenkning som er villig til å destabilisere dominerende diskurser og samtidig være selvkritisk. Sentrale forforståelser hos informant/forsker, studiens begrensinger og en firedelt refleksivitet presenteres for å styrke studiens validitet.

Nøkkelord: stimulert gjenerindring, ambulant arbeid, den nomadiske tenkemåten, destabilisere dominante diskurser, validitet

The article uses stimulated recall as the methodological approach in a qualitative study where the informant and the researcher is the same person. The context of the study is the development that mental health has gone through since the reduction of the psychiatric hospitals. This development has given rise to a demand for new ways of thinking and working. To work ambulantly is one such manner of working. The study gives content to a way of thinking, the nomadic way of thinking, as a tool in ambulant work specified by the following areas: About borders, critical thinking and empathic connections; the ambulant therapist as a polyglot; the ambulant therapist as cartographer and cross-country orientation runner, and about person and relation. Central is the idea that flexibility in manner of working demands a willingness to destabilize dominant discourses and at the same time be self-critical.

(side 132-151)
av Arild Aambø
Engelsk sammendrag

For his work, Steve de Shazer drew inspiration from many sources. Insoo Kim Berg’s intuitive and highly sensitive approach was, as we all know, of great importance. Nevertheless, Steve was also a persistent reader of Sherlock Holmes (he even contemplated writing a detective story himself) and he very often listened to music, classical as well as jazz. Such extra-therapeutic influences might throw some light on why de Shazer’s therapeutic approach is to such extent both immediate and organized and perplexingly simple, but also rich and complex. In this presentation, I will take a closer look at some of de Shazer’s inspirations, and reflect over their relevance for enhancing therapeutic encounters.

(side 153-169)
av Luuk L. Westerhof & Svenn Erik Knutsen
SammendragEngelsk sammendrag

Vi er opptatt av hva slags språk folk møter i psykiatrien når de opplever livet som problematisk, krevende og tøft. Gjennom et biomedisinsk fokus og ekspertspråk kan psykiatrien bli oppfattet som et system som besitter en spesiell makt, kanalisert gjennom et ekspertfokus, diagnostiske manualer, og som reflekterer et språk som lett kan assosieres med patologi og mangler som angivelig bor «inne i» en person. Fristelsen til å trekke for raske konklusjoner basert på et sviktende diagnosesystem kan fort resultere i at personen blir sin diagnose, fordi vi som fagpersoner ikke blir nysgjerrige nok på dem som mennesker. I denne artikkelen vil vi diskutere bruken av postmoderne tilnærminger som er mer opptatt av måten vi snakker om problemet på. Problemet er ikke problemet, men måten vi snakker om problemet. Her ser vi en mer biopsykososial tilnærming. Vi tror at tilnærminger basert på et mer postmoderne tankesett vil representere en mer verdig måte å samhandle med «den andre» personen på. Ekspertposisjon blir nedprioritert, vekt på det relasjonelle perspektivet blir oppmuntret ved å la alle bli hørt. Dermed blir terapi mer et samarbeid med fokus på likeverdighet og prosesser i stedet for et tiltak der eksperten styrer og kontrollerer behandlingen av personen.

Nøkkelord: psykiatri, diagnose, språk, virkelighet, behandling, kontekst

We are concerned with what kind of language psychiatry uses when it meets people, when they experience life as problematic, demanding and tough. Through its biomedical focus, approach and, expert language, psychiatry can be perceived as a system that possesses a ‘special’ power, channeled through an expert focus, diagnostic manuals, and reflecting a language that can easily be associated with pathology and deficiencies assumingly residing within a person. This type of approach can lead to a situation where we as professionals start to look for the problem as being an inhibiting entity within a person, and thus draw conclusions too quickly. The temptation to jump to conclusions may result in the person becoming his diagnosis, due to a lack of curiosity. In this article, we discuss the use of linguistics and postmodern approaches that are more concerned with the way we talk about the problem. The problem is not the problem, but the way we talk about it. Here we see a more bio-psychosocial approach. We think that approaches based on a more postmodern mindset will represent a more dignified way to interact professionally with the ‘other’ person. The expert position is downplayed, the emphasis on the relational perspective is encouraged by letting all voices be heard, thus therapy becomes more a collaborative venture with a focus on equality and process, as opposed to the expert position where the therapist manages and controls the treatment of the person.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon