Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-4)
av Vigdis Wie Torsteinsson & Ottar Ness
Epistel
(side 27-44)
av Per Folkesson
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln inleds med en summarisk översikt över diskursernas förändringar under den senaste trettioårsperioden inom forsknings- och praktikområdena psykoterapi, familjeterapi, psykosocialt behandlingsarbete. Framförallt fokuseras förhållandet mellan forskare/forskning och praktiker/praktik som utgångspunkt för ett reflektionsarbete. Följande frågeställning har varit vägledande: Hur överlever en praktiker som i sin praktik vill göra «det bästa» för sina klienter bland annat genom att förhålla sig till vetenskapens vetande om den praktik där hen befinner sig, när dess utsagor hela tiden förändras? Reflektionerna har utmynnat i slutsatserna att en praktiker behöver hävda sin auktoritet som praktiker eftersom hen inte kan hänvisa till någon annan som ansvarig för sina handlingar. Praktiker ska inte låta sig domineras av vetenskapliga diskurser men inte heller ta avstånd från dem eftersom de kan bidra till en fortlöpande integration av vetande och handlande, till en utveckling av praktikerns praktiska kunskap, vilket huvudsakligen sker genom dialog och reflektion. Då måste en praktiker också ha modet att öppna sig för sitt icke-vetande, för att kunna sträcka sig mot möjligheter till vetande.

Nøkkelord: Praktisk kunskap, reflektion-i-handling, reflekterande praktiker, evidensbaserad praktik

This article begins with a summary overview of the changes in discourses over the last thirty years in the fields of research and practice of psychotherapy, family therapy and psychosocial treatment. In particular, it focuses on the relationship between researcher/research and practitioner/practice as a starting point for reflective work. The following question has been guiding: How to survive as a practitioner who in practice intends to do «the best» for the clients, among other things by relating to scientific knowledge on the very practice where the work is done, when the statements are changing all the time? The reflections have resulted in the conclusions that practitioners need to claim their authority as practitioners, as no one else will be regarded as responsible for their actions. Practitioners should not let themselves be dominated by scientific discourses, but neither should they turn away from them, as they can contribute to an ongoing integration of knowledge and action, to the development of practical knowledge, which is mainly done through dialogue and reflection. A practitioner must have the courage to be open for not-knowing to be able to reach for opportunities to new knowledge.

Vitenskapelig publikasjon
(side 45-66)
av Rolf Sundet
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen rapporter fra et klinisk orientert forskningsprosjekt hvor informant og forsker er samme person. Studien søker å oppnå tre overordnede resultater. For det første en framstilling av forsker/informant sin fortelling om egen praksis. For det andre å oppnå en metodisk tilnærming for forskning på egen praksis som kan bringe fram begrepsliggjøring og framstilling av denne praksisen. For det tredje å tilby denne fortellingen som stimuli for gjenerindring av leserens egen praksis som læringsvei, hvor det å ordsette egen praksis sees som et alternativ til det å reprodusere andre sin praksis gjennom å følge manualiserte og tydelig eksemplifiserte praksisformer. Metodisk har dette blitt gjort ved å anvende ideen om stimulert gjenerindring, inspirert av Interpersonal Process Recall (Elliott, 1986). Stimulusmaterialet som anvendes i denne artikkelen er funn i form av kategorier og underkategorier fra en kvalitativ studie (Sundet, 2009, 2011). Studiens funn gis en narrativ form og framstiller en praksis som har fått navnet Familiebasert praksis.

Nøkkelord: Kvalitativ forskning, forskning på egen praksis, stimulert gjenerindring, psykisk helsevern for barn og unge, familiebasert praksis

The article reports from a clinically oriented research project where informant and researcher are the same person. The study seeks to achieve three overall results. First, an account of the informant/researcher’s own practice. Second, to achieve a methodical approach for research on one’s own practice that can bring forth a conceptualization and an account of this. Third, to offer this story as a stimulus for the recall of the reader’s own practice as a path for learning, where putting one’s own practice into words is seen as an alternative to reproducing the practice of others through following manualized and clearly exemplified forms of practice. Methodologically, this has been done by applying the idea of stimulated recall inspired by Interpersonal Process Recall (Elliott, 1986). The stimulus material used in this article consists of findings in the form of categories and sub-categories from a qualitative study (Sundet, 2009, 2011). The findings of the study are given a narrative form, which gives an account of a practice that has been named Family-based practice.

Vitenskapelig publikasjon
(side 67-88)
av Astrid Halsa & Anne-Marie Aubert
SammendragEngelsk sammendrag

Det er godt dokumentert at barn som vokser opp med foreldre med psykiske helseproblemer ikke bare opplever vanskeligheter direkte knyttet til foreldrenes helseutfordringer, men ofte også er utsatt for tilleggsbelastninger i forbindelse med foreldrekonflikter, skilsmisse, tap og følelsesmessig stress. Disse barna har høy risiko for å utvikle psykososiale problemer.

På tross av tilgjengelig kunnskap om risikofaktorer er det et gap mellom denne og kunnskap om hvordan man best kan lykkes med forebyggende intervensjoner i dette kompliserte feltet.

Vi presenterer resultater fra en studie av et målrettet forebyggende tiltak for barn med foreldre med psykiske helseproblemer i Asker og Bærum, Norge. Målet er å utforske forhold som kan bidra til å skape varige forebyggende tiltak på dette området. Resultatene drøftes i lys av internasjonal litteratur. Artikkelens forfattere hevder at det viktigste aspektet er å utvikle et godt samarbeid mellom de involverte familiene og helsepersonell fra ulike sektorer. Kompetanse, erfaring og forståelse for den enkeltes spesielle behov er nødvendig i arbeidet med disse barna og deres foreldre. Profesjonell samhandling, kompetansebygging og utvikling av felles verdier framstår som nøkler til å lykkes.

Nøkkelord: Foreldreskap, psykiske helseproblemer, barn, forebyggende tiltak

It is well documented that children growing up with parents who have mental health problems experience burdens not only linked to their parents’ health challenges, but often also in connection with conflicts between parents, divorce, loss and emotional stress. They are at a high risk for developing psychosocial problems. There is a gap between knowledge available about risk factors and knowledge of how to work successfully with preventive interventions in this complicated field.

We present results from a study of the implementation of a targeted preventive intervention for children who have parents with mental health problems in Asker and Bærum, Norway. The aim is to explore some elements that are of importance for sustainable preventive interventions in this field. The results are discussed in the light of international literature. The article argues that the most important aspect is to develop a good working alliance between families and healthcare professionals involved. Expertise, experience and understanding of the individual’s particular situation is required. Professional cooperation, competence building and development of shared professional values emerge as key factors for success in this challenging and complicated work of preventive intervention.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon