Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 268-270)
av Ella Kopperud og Ottar Ness
Vitenskapelig publikasjon
(side 271-291)
av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen utforskes barns budskap til foreldre i forbindelse med samlivsbrudd. Budskapene er frembragt gjennom samtale med mekler innen rammen av obligatorisk mekling i regi av familievernet. Det empiriske datagrunnlaget er budskap til foreldre i 250 meklinger hvor til sammen 413 barn har deltatt gjennom bruk av meklingsmodellen «Barn i mekling» (BIM). Sentrale spørsmål vi stiller i artikkelen er: Hva synes barn det er viktig å formidle til foreldrene når de er med til mekling? Hvilke tema trer frem? Hva står på spill for barna? I artikkelen presenteres barns budskap til foreldrene og vi diskuterer lojalitetskonflikt og sårbarhet og motsetningen mellom barns rett til henholdsvis deltakelse og beskyttelse. Vi konkluderer med at BIM-modellen øker sannsynligheten for at barn kan være aktører i mekling. Vi hevder videre at barns potensielle sårbarhet i sin alminnelighet ikke kan begrunne at de forhindres fra deltakelse.

Nøkkelord: Mekling, barns deltakelse, barns aktørskap, lojalitet, beskyttelse

In this article, we explore children as actors during the process of mandatory mediation. The empirical basis consists of statements that 413 children have made to their parents through a mediator during 250 separate mediation cases. Children’s perspectives are heard using a mediation model called «Children in Mediation». Key questions we address in this article are: What do children find important to convey to parents when they participate in mediation? What is at stake for the child in this situation? The difficulty in maintaining the balance between children’s rights to both have their voices heard by participating and to be protected are discussed. We conclude that use of the Children in Mediation model increases the likelihood that children can participate as actors in mediation. We further argue that children's potential vulnerability and loyalty cannot justify preventing them from participation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 292-312)
av Terje Tilden, Åshild Tellefsen Håland, Knut Hunnes, Gudmund Fossli og Camilla Jensen Oanes
SammendragEngelsk sammendrag

Mange gode prosjekter som settes i gang mislykkes på tross av allmenn tilslutning om gjennomføringen. Når prosjektene i tillegg innebærer forskning i kliniske miljøer, kan risikoen være enda større for å ikke lykkes. Basert på en evaluering av et multisenter pilotprosjekt med utprøving og innføring av systematisk tilbakemelding ved tre familieterapienheter i Norge, diskuterer forfatterne undersøkelsens funn i lys av kunnskap fra implementerings- og prosjektteori. Artikkelen identifiserer barrierer og utfordringer som en bør være kjent med før en setter i gang et prosjekt, og diskuterer hvordan disse kan møtes for å øke sjansen til å lykkes med prosjektet.

Nøkkelord: Systematisk tilbakemelding, implementeringskunnskap, prosjektledelse, klinisk kontekst

Many good projects fail despite good intentions and general support. When projects in addition involve research in clinical environments, the risk is even greater for failure. Based on an evaluation of a multi-center pilot project, testing and implementing systematic feedback at three family therapy units in Norway, the authors discuss the study's findings in the light of knowledge from implementation and project theories. The article identifies barriers and challenges that one should be familiar with before initiating a project, and discusses how these can be met in order to increase the chance of a successful project.

(side 313-331)
av Bill Petitt
Engelsk sammendrag

«Systems theory» is claimed to be the theoretical base of a number of different psychotherapy models today, and is often presented as an alternative to clinical models based on other concepts and theories, such as psychoanalysis and cognitive and/or behavioural approaches. The present article draws three conclusions: firstly, that difficulties emerge when we attempt to use a general theory of systems as a theoretical base for psychotherapy, as there is no such theory; secondly, that a systems perspective informs us that the individual may clearly be perceived as a system in her own right; thirdly, to suggest that thinking in terms of systems offers a perspective that can connect different theoretical models in a non-competitive manner.

(side 332-344)
av Odd Arne Tjersland
Engelsk sammendrag

From the 1990s, the position of family therapy has been challenged by a culture inclined to define psychological problems as individual illnesses connected to specific diagnostic labels. Furthermore, a narrow definition of research, often called the gold standard designs, has influenced the psychotherapy field. To advocate a systemic perspective, we need clinical research with a broader scope. This article argues for systemic research that is designed closer to the clinical situation. Besides information about the context, there are three important sources of information about the process and outcome of clinical practice: Systematic and regular feedback from clients and therapists about the process and outcome, direct observations from therapy sessions, and reports about clients’ long-term development. If used alone, each of these gateways to knowledge may be very misleading. However, if used together they can help us to refine and develop the collaboration with families and couples. Furthermore, this approach can help us to improve our ability to communicate more meaningfully about the ideas for, and the outcome of, systemic interventions.

(side 346-358)
av Carina Håkansson
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln beskriver betydelsen av att kritiskt granska den egna erfarenheten i att vara människa och psykoterapeut. Det terapeutiska arbetet påverkas av en rad faktorer; egen levd erfarenhet, livshållning och synen på kunskap. Författarens möte med en ung människa som bor i ett familjehem illustrerar betydelsen av att använda ett icke-diagnostiskt språk och förhållningssätt i ett sammanhang som baseras på delaktighet, ett personligt ansvar och närvaro.

Nøkkelord: Icke-diagnos, vardagskunskap, vetenskapssyn, Livshållning och kritiskt tänkande

This article describes the importance of a critical approach towards being a human and a psychotherapist. Therapeutic work is influenced by many factors: one’s own lived experience, life values and ideas about knowledge. The author’s meeting with a young person who stays in a family home illustrates the importance of using a non-diagnostic language and approach in a context which is based on participation, taking personal responsibility and having a presence.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon