Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 172-175)
av Ella Kopperud & Ottar Ness
(side 176-193)
av Halvor de Flon & Per Jensen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av at det er 25 år siden Diakonhjemmets Høgskole startet en videreutdanning i familieterapi, senere kalt familieterapi og systemisk praksis. Studiet har blitt utvidet til også å omfatte en mastergrad. Utdanningens tilblivelse, historie og utvikling beskrives her kort. Det redegjøres også for en gjennomført undersøkelse blant tidligere studenter hvor siktemålet var å få informasjon om hvordan disse har opplevd nytteverdien av studiet. Det ble spurt om utdanningen hadde relevans ved jobbsøknader, eventuell opplevelse av økt kompetanse og mestring, nytteverdi av studiet i det daglige arbeidet og på personlig og privat plan, nytteverdi av enkeltdeler av studiet og som helhet, samt om studiet har stimulert til videre studier. Resultatene drøftes i lys av studiets innhold og struktur og vi diskuterer studiets plass i praksis- og i familieterapifeltet, i dag og i fremtiden.

Nøkkelord: familieterapi, mastergrad, kompetanse, mestring, systemisk praksis, utdanning

The background for this article is that it is 25 years since Diakonhjemmets University College started a postgraduate program in family therapy, later called family therapy and systemic practice. Since the beginning, the program has been extended to include a master's degree. The history and development of these programs are briefly described. We will also present results from a survey from former students about their perceived usefulness from the program. We asked if the education had any relevance to job applications, perceptions of increased competence and mastery, usefulness of the program in their daily work, and on their personal and private life. The survey also included questions regarding usefulness of specific parts of the program and as a whole and whether the program had stimulated to further education. The results are discussed in light of the program's content and structure and we close the article by discussing the program's position in the fields of family therapy and practice of today and tomorrow.

(side 194-213)
av Anette Holmgren
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Arbejdslivet er bygget op af en lang række af normer. Normer er de sædvanlige måder, hvorpå vi forstår, handler og taler. Normer er ofte indlejret i arbejdslivet på måder, der skjuler, hvordan personlig moral og værdier er influeret af kulturelle ideer. Supervision er et sted, hvor vanskeligheder og dilemmaer i relation til arbejdslivet kan udforskes. Supervisionen må være i stand til at demaskere dominerende normer, som ofte er en del af enhver problemstilling. Hvis ikke, kan supervision blive endnu en spændetrøje, der forsøger at hjælpe folk med at passe ind i dominerende praksisser og ideer. Denne artikel demonstrerer, hvordan et fokus på normer i narrativ supervision kan hjælpe med at afsløre skjulte ideer og udsætte disse for evaluering.

Nøkkelord: supervision, normer, tvivl, narrativ, magt, neo-liberalisme, værdier

Abstract

Work life is structured around a range of norms, that points out to certain ways of speaking and acting. These norms are often embedded in the work, in ways that hide how personal moral and values are influenced by cultural ideas. Supervision is a place where difficulties and dilemmas in relation to work can be taken up. Supervision must be able to unmask dominant norms, as part of the problems being raised. If not, the process of supervision can easily become a straitjacket, helping people to fit into what they already know. This article discusses how a focus on norms can help the narrative supervision process to reveal hidden ideas and bring them into evaluation.

(side 215-234)
av Linda Irene Karlsen & Anders Johan W. Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på en studie som utforsket parterapiens betydning innen psykisk helsevern for barn og unge. Studien baserte seg på 31 skriftlige tekster fra foreldre, klinikere og ledere med tilknytning til Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandets Sykehus i Sør-Norge. Tekstene ble fortolket ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse, og fire aspekter ved parterapi ble identifisert som betydningsfulle. Undersøkelsen viser at parterapi bedrer negative samspillsmønstre mellom de voksne og mellom voksne og barn, og gir støtte til utsagnet om at hjelp til voksne er hjelp til barn. På bakgrunn av de erfaringene som fremkommer i studien, argumenterer forfatterne for at parterapi mer systematisk bør inngå som en del av det ordinære behandlingstilbudet innen psykisk helsevern for barn og unge.

Nøkkelord: parterapi, familieterapi, psykisk helse, psykisk helsevern for barn og unge, anerkjennelse, mentalisering

This article investigates the significance of couples’ therapy within child and adolescent mental healthcare. It is based on 31 written texts from parents, therapists and managers affiliated with the Department of Child and Adolescent Mental Health at Sørlandet Hospital. The texts are analyzed by means of qualitative content analysis and four aspects of couples’ therapy were identified as significant in mental healthcare for children and adolescents. The investigation shows that couples’ therapy improves negative interaction patterns between adults and between adults and children, and this supports the view that assistance to adults is helpful for the children. On the basis of the positive experiences of this investigation, the authors argue that it ought to be considered if couples’ therapy should be implemented as a treatment offered in mental healthcare for children and adolescents in other domestic institutions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 235-257)
av May-Britt Solem
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen etterlyser en forståelse av foreldrepraksiser som situerte både i forskning og i praksis. Med det menes en mer helhetlig forståelse som kobler sammen foreldres levekår, familiers organisering av hverdagslivet og barns utvikling. Foreldres oppdragelsespraksiser [uppfostringsmetoder] påvirkes blant annet av foreldrestress, som igjen er påvirket av hverdagslivet til familien. Derfor introduseres et spørreskjema [frågeformulär] som kartlegger og nyanserer nettopp foreldrestress, og som forfatter foreslår som relevant for klinisk praksis. Det argumenteres for nytten av dette spørreskjemaet som verktøy i arbeidet med familier med atferdsproblemer [beteendeproblem], og videre for bruk av flere tilnærmingsmåter eller verktøy for å få et så bredt blikk som mulig på kontekstene som familienes liv inngår i. Videre presenterer forfatter et vitenskapsteoretisk ståsted [ståndpunkt] som kobler forskjellige analytiske perspektiver sammen med ulike metoder, og som hun derfor anser som relevante for familieterapipraksis.

Nøkkelord: atferdsproblemer, foreldrestress, kritisk realisme, NCSQ, salutogenese, situert foreldrepraksis

This article addresses an understanding of parenting practices as situated both in research and in practice. This entails a more holistic understanding that links together parents’ living conditions, families’ organisation of everyday life and children’s development. Parenting practices are influenced among other things, by parenting stress, which in turn, is influenced by families’ everyday lives. Therefore, the author introduce a questionnaire that maps and, is attuned to, the nuances of parenting stress that she propose valuable for clinical practice. She argue for the use of this questionnaire as a tool in work with families where there are behavioural problems, and further that use of various approaches/tools will give the therapist the broadest view as possible about the contexts involved in the families’ lives. The author also presents a theory of science perspective that links different analytical perspectives together with methods, and that she therefore finds relevant to family therapy.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon